Jesus Kristus var Det gamle testamentes Jehova

Be elevene nevne noen navn og titler på Frelseren som de vet om. Skriv svarene på tavlen. Fortell elevene at i dag skal dere snakke om et viktig navn, eller en tittel, som Jesus Kristus var kjent under før sitt jordiske virke. Be dem lese Johannes 8:52–53, 56–59 hver for seg. Spør deretter:

• Hvilke spørsmål stilte jødene Frelseren?

• Hva tror dere Jesus mente med sitt svar: “Jeg er før Abraham ble til”? (vers 58).

For å hjelpe elevene å forstå hva som menes med “Jeg er”, kan du la dem gå sammen to og to, og be dem lese 2 Mosebok 3:11–14; 6:2–3, for å finne ut hvordan Det gamle testamentes Gud identifiserte seg. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, stiller du følgende spørsmål:

• Hva sier disse versene om hvilke navn Det gamle testamentes Gud brukte til å identifisere seg? (Påpek at Joseph Smiths oversettelse av 2 Mosebok 6:3 lyder: “Jeg er Den Allmektige Herre Gud, Herren, JEHOVA. Og var ikke mitt navn kjent for dem?” Se også Abraham 1:16.)

• Hvordan klargjør disse versene betydningen av Jesu Kristi utsagn: “Jeg er før Abraham ble til”? (Elevene skulle forstå at Jesus Kristus var Jehova, Det gamle testamentes Gud og den store Jeg er.)

Vis følgende uttalelser:

“Dette er den mest likefremme og utilslørte bekreftelse på guddommelighet som noen har eller kan komme med. ‘Jeg er Jehova før Abraham ble til.’ Det vil si: ‘Jeg er Den Allmektige Gud, den store JEG ER. Jeg er den selveksisterende, evige Gud. Jeg er fedrenes Gud. Mitt navn er: JEG ER DEN JEG ER’” (Bruce R. McConkie, Doctrinal New Testament Commentary, 3 bind [1965–73], 1:464).

Jehova er “paktens, eller det riktige navnet, på Israels Gud. Det betyr ‘Den uforanderlige’” (Bible Dictionary, “Jehovah”).

• Hvorfor er det viktig å vite at Jesus Kristus var Det gamle testamentes Jehova? (Svarene bør inneholde følgende sannhet: Gud har alltid gitt sitt evangelium gjennom sin Sønn Jesus Kristus. Se også 3 Nephi 15:5, som inneholder Frelserens lære om at han var lovgiveren.)

Du kan gjerne be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Joseph Fielding Smith (1876–1972):

“All åpenbaring siden fallet har kommet gjennom Jesus Kristus, som er Det gamle testamentes Jehova… Faderen [Elohim] har aldri hatt direkte og personlig kontakt med mennesker siden fallet, og han har aldri vist seg annet enn for å presentere og vitne om Sønnen” (Frelsende læresetninger, red. Bruce R. McConkie, 3 bind [1954–56], 1:33).

• Hvordan hjelper din kunnskap om at Jehova, eller Jesus Kristus, er uforanderlig, deg å ha tro på ham? (Svarene kan omfatte at kunnskapen om at Jesus Kristus er uforanderlig hjelper oss å ha tro på at akkurat slik han holdt sine løfter til folket vi leser om i Skriftene, vil han holde sine løfter til oss.)

Påpek at i den første tiden etter den som omfattes av Bibelen, ble det hebraiske navnet for Jehova (i litteraturen brukes vanligvis formen Jahve) regnet som for hellig til å bli uttalt. Av denne grunn skrev oversetterne av kong Jakobs versjon av Bibelen, med noen få unntak (se 2 Mosebok 6:3; Salmene 83:18; Jesaja 12:2; 26:4), ordet Jehova som HERREN (med store bokstaver). I nyere jødedom er det erstattet med ordet Adonai, som betyr “Herre”.

Mens elevene fortsatt arbeider i par, kan du be dem lese Moses 6:51–52, 64–66 og finne ut hva Jehova underviste Adam. Fortell dem at i vers 51–52 talte Jehova på vegne av Faderen. Spør deretter:

• Hva la dere merke til ved det evangelium som ble undervist Adam? (Det er det samme evangelium som blir undervist i dag. [Se 2 Nephi 31:10–16 for et eksempel på at det samme evangelium ble undervist på det amerikanske kontinent.] Vurder å understreke denne sannheten ved å skrive følgende setning på tavlen: Jesu Kristi evangelium er evigvarende og uforanderlig i hver evangelieutdeling.)

Forklar for elevene at i en senere evangelieutdeling fornyet Jehova sitt evige evangelium gjennom en pakt med Abraham som er kjent som Abrahams pakt. Del klassen i to. Be halve klassen studere 1 Mosebok 13:14–16; 17:2–8; Abraham 1:18–19; 2:8–11, og lage en liste over de løfter Herren ga Abraham. Be den andre halvdelen av klassen studere 1 Mosebok 17:1–5, 9; Abraham 1:19; 2:8–11, og lage en liste over hva Abraham måtte gjøre for å motta de lovede velsignelsene. (Merk: Når elevene lærer å finne lister i Skriftene, vil de bli bedre i stand til å forstå forfatterens hensikt med å understreke disse poengene.)

Mens elevene studerer, kan du kopiere følgende oversikt på tavlen, med plass til å skrive svar:

Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du be noen fra hver gruppe komme frem til tavlen og skrive svarene sine under riktig overskrift. Vurder å sammenfatte Abrahams pakt ved å vise og å be en elev lese høyt følgende uttalelse:

“Abraham mottok evangeliet og ble ordinert til Det høyere prestedømme (L&p 84:14; Abraham 2:11), og han inngikk celestialt ekteskap, som er opphøyelsens pakt (L&p 131:1–4; 132:19, 29). Abraham ble lovet at alle velsignelsene ved disse paktene ville bli tilbudt hans jordiske etterkommere (L&p 132:29–31; Abraham 2:6–11). Til sammen kalles disse paktene og løftene Abrahams pakt. Gjengivelsen av denne pakten var evangeliets gjengivelse i de siste dager, for gjennom den blir alle jordens nasjoner velsignet (Galaterne 3:8–9, 29; L&p 110:12; 124:58; Abraham. 2:10–11)” (Veiledning til Skriftene, “Pakten med Abraham”; scriptures.lds.org).

Understrek at Faderen fra begynnelsen av sluttet pakt med sine barn om å samle dem ved hjelp av det evige evangeliums sannheter, ordinanser og velsignelser. Evangeliets gjengivelse omfatter gjengivelsen av Abrahams pakt. Det vil si at Abrahams pakt er en betydelig del av den nye og evige pakt, som er fylden av Jesu Kristi evangelium. Spør elevene:

• Hvordan påvirker kunnskapen om at vi er etterkommere av Abraham og arvinger til alt som Gud lovet ham, hvordan dere lever?

• Hvordan kan tilgang på de velsignelser som ble lovet Abraham og hans etterkommere, styrke familier og veilede oss i våre avgjørelser?

Be elevene fortelle hvordan de kan oppnå de lovede velsignelsene ved denne pakten for seg selv og sine familier før, nå og i fremtiden.

Fortell elevene at som en del av pakten med Abraham lovet Jehova evangeliets velsignelser til Abrahams etterkommere og de som var sammen med dem. Be halve klassen lese Josva 24:3–13, og be resten av klassen lese 1 Nephi 17:23–32. Be elevene se etter ord og uttrykk som lærer oss hva Herren gjorde for oldtidens Israel. Du kan gjerne foreslå at de markerer det de finner. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, ber du dem fortelle hva de har lært. Omskriv elevenes svar på tavlen. For å få innsikt i hvorfor Herren gjorde noen av de tingene han gjorde, kan du be en elev lese 2 Mosebok 6:2–6 høyt. Spør klassen:

• Hvilken grunn ga Herren for å gjøre mye av det dere leser om i Josva og 1 Nephi?

• Hva forteller dette dere om løftene Herren har gitt dere? (Når elevene svarer, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Hvis vi lever trofast, vil Herren holde løftene han har gitt oss.)

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av president Dieter F. Uchtdorf:

“Fordi Gud har vært trofast og holdt sine løfter før, kan vi ha et trygt håp om at han vil holde sine løfter til oss både nå og i fremtiden. I vanskelige tider kan vi holde fast i håpet om at ting vil ‘tjene [oss] til det gode’ [L&p 90:24]” (“Håpets uendelige kraft,” Ensign eller Liahona, nov. 2008, 23).

• Hvordan kan kunnskap om Jehovas handlinger i oldtiden hjelpe deg i tider med prøvelser?

• Hva gjorde han for oldtidens Israel som han også vil gjøre for deg?

Bær vitnesbyrd om at Jesus Kristus i enhver evangelieutdeling har velsignet Guds barn med det evige evangelium. Akkurat som Herrens paktsfolk i oldtiden mottok lovede velsignelser fra Herren, kan vi gjøre det samme på betingelse av vår lydighet.