Frelseren led og døde på Golgatas kors

Vis bildet Korsfestelsen (Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 57; se også LDS.org).

Be elevene forestille seg at de er en av de trofaste tilskuerne som er fremstilt på bildet, mens du leser Matteus 27:26–54 høyt. Be elevene følge med og forestille seg hvordan det ville ha vært å være den personen, og å være vitne til Jesu Kristi korsfestelse. Når du har lest, kan du be elevene beskrive hvilke tanker og følelser de forestiller seg at vedkommende opplevde. Når du har fått noen svar, spør du klassen:

• Hvilke følelser har dere for Frelseren etter å ha lest og snakket om denne beretningen?

Be elevene lese Johannes 10:11, 17–18 hver for seg. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du spørre:

• Hva lærer disse versene oss om Jesu Kristi korsfestelse og død? (Sørg for at elevene forstår at Jesus Kristus hadde fått makt fra Faderen til å legge ned sitt liv og ta det opp igjen.)

Vis følgende læresetning fra eldste James E. Talmage i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese den høyt:

“En naturlig virkning av [Jesu] udødelige opprinnelse, som Sønn av en udødelig Far, og født på jorden, var at han var immun mot døden uten at han overga seg til den. Jesu Kristi liv kunne ikke tas, unntatt som han ville og tillot. Makt til å legge ned sitt liv fantes i ham, i likhet med hans makt til å bringe sitt drepte legeme til en udødeliggjort tilstand” (Jesus Kristus, 3. utg. [1916], 310).

Be en elev lese Matteus 26:53–54 høyt, og en annen elev lese Johannes 19:10–11 høyt. Be elevene følge med og sammenligne de to skriftstedene.

• Hva sier beretningen i Matteus om hva slags hjelp Jesus Kristus hadde tilgang til?

• Hva lærer dere av skriftstedet i Johannes? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle nevne følgende sannhet: Ingen kunne ta Jesu Kristi liv. Han døde frivillig.)

• Hvis Jesus kunne ha fått hjelp av legioner av engler, hvorfor tror du at han lot seg bli korsfestet?

Be en elev lese 1 Nephi 19:9 høyt. Be klassen definere ordet tåler. (Slik det er brukt her, betyr tåle å tillate. Du kan gjerne foreslå at elevene skriver “å tillate” i margen i Skriftene ved siden av 1 Nephi 19:9.)

• Hvorfor lot Frelseren seg bli korsfestet?

Du kan gjerne vise følgende uttalelse av eldste Alexander B. Morrison i De sytti, og be en elev lese den høyt:

“Det var kjærligheten til alle Guds barn som drev Jesus, som var unik i sin syndfrie fullkommenhet, til å tilby seg selv som løsepenge for andres synder… Det var altså dette som førte Jesus til jorden, ‘til kors og død’ [“Vi synger om Guds kjærlighet,” Salmer, nr. 103]. Han kom… for å sone for våre synder, for at han ved å bli korsfestet kunne trekke alle mennesker til seg (se 3 Nephi 27:14)” (“For This Cause Came I into the World,” Ensign, nov. 1999, 26).

Fremhev at Jesus gjennomgikk korsfestelsen på grunn av sin store kjærlighet til sin Fader, så vel som sin kjærlighet til oss. Spør deretter:

• Hvordan kan kunnskapen om at Frelseren frivillig lot seg bli korsfestet på grunn av sin kjærlighet til sin Fader og oss, hjelpe dere å utholde vanskelige opplevelser dere vil kunne møte?

For å styrke elevenes forståelse av hvordan døden ved korsfestelse var, kan du vurdere å presentere følgende:

“Død ved korsfestelse synes å omfatte alt som smerte og død kan ha av gru og uhygge – svimmelhet, krampe, tørst, sult, søvnløshet, sårfeber, stivkrampe, offentlig fornedrelse, langvarig pine, grufull forventning, koldbrann i ustelte sår – alt sammen intensivert opp til grensen for det som er mulig å utholde, men ikke helt så langt at den lidende mottar den lindring som bevisstløshet ville gi. Den unaturlige stillingen gjorde hver minste bevegelse smertefull. De istykkerrevne årene og knuste senene pulserte med uopphørlige kvaler. Sårene, betente og åpne, fikk gradvis koldbrann. Arteriene – spesielt i hodet og magen – ble oppsvulmet og beklemt av for mye blod. Og samtidig som hver variant av elendighet gradvis økte, ble det lagt til dem de uutholdelige smertene fra en brennende og ekstrem tørst. Alle disse fysiske komplikasjonene skapte en indre uro og angst som gjorde tanken på døden selv – døden, den grufulle, ukjente fienden, som mennesker som regel skjelver i møte med – nå opplevdes som en deilig og utsøkt befrielse.

Dette var den død som Kristus ble dømt til” (Frederic W. Farrar, The Life of Christ [1964], 641).

Fortell elevene at Jesus Kristus ga syv uttalelser mens han hang på korset. Skriv følgende skriftstedhenvisninger på tavlen (ikke ta med sitatene i parentes), og be hver elev om å granske noen av dem og finne ut hva Jesus sa:

Når elevene forteller hva de har funnet ut, omskriver du disse uttalelsene på tavlen ved siden av deres tilsvarende henvisninger. Spør elevene:

• Hva viser disse uttalelsene om Frelseren og det han opplevde på korset?

• Hva var det Jesus siktet til da han erklærte: “Det er fullbrakt”? (Han hadde fullført den uendelige lidelsen som forsoningen krevde. Du kan gjerne fremheve for elevene at Joseph Smiths oversettelse av Matteus 27:54 lyder: “Da Jesus igjen hadde ropt med høy røst og sagt: Fader, det er fullbragt, din vilje er gjort, oppga han sin ånd” [se også” [se også Matteus 27:50, fotnote a]. Jesus døde først etter at han visste at han hadde utført alt Faderen ønsket at han skulle gjøre.)

Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum:

“Da det siste øre var betalt, da Kristi beslutning om å være trofast var like tydelig som den var uovervinnelig, da endelig, i all barmhjertighet, var det ‘fullbrakt’ [se Johannes 19:30]. Mot alle odds og uten noen til å hjelpe eller støtte seg, gjenopprettet Jesus fra Nasaret, den levende Sønn av den levende Gud, fysisk liv der døden hadde seiret, og frembragte frydefull åndelig forløsning fra synd, infernalsk ensomhet og fortvilelse. Med tro på den Gud han visste var der, kunne han si i triumf: ‘Far, i dine hender overgir jeg min ånd’ [Lukas 23:46]” (“Ingen var med ham,” Ensign eller Liahona, mai 2009, 88).

Be en annen elev lese høyt følgende uttalelse av eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum:

“Jesus valgte å ikke bli befridd fra denne verden før han hadde holdt ut til enden og fullført den misjon han var blitt sendt for å utføre for menneskeheten. På Golgatas kors overga Jesus sin ånd til sin Fader med en enkel uttalelse: ‘Det er fullbrakt’ (Johannes 19:30). Han hadde holdt ut til enden, og ble befridd fra jordelivet.

Vi må også holde ut til enden” (“Dåpens pakt – Å være i riket og av riket,” Liahona, jan. 2001, 6).

• Hva hjelper disse to apostlene oss å forstå om hva Jesus siktet til da han uttalte: “Det er fullbrakt”? (Når elevene har svart, kan du vurdere å skrive følgende sannhet på tavlen: Jesus Kristus utførte trofast alt vår himmelske Fader befalte ham å gjøre i jordelivet.)

• Når vi selv har det vanskelig, hvordan ville det hjelpe å huske hva Frelseren opplevde og trofast utholdt for å oppfylle sin jordiske misjon?

• Hvordan kan det å minnes Jesu eksempel hjelpe dere å utføre det dere ble født til å gjøre?

• Hvordan kan vi vise vår takknemlighet for alt det Frelseren gjennomgikk for oss? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de skulle uttrykke følgende prinsipp: Vi viser vår takknemlighet for Frelserens lidelse på korset ved å følge hans eksempel og trofast holde ut til enden.)

Be elevene vurdere å fortelle på sosiale medier om sine følelser for Frelseren og hva de har forpliktet seg til å gjøre for å være trofaste mot disse følelsene.