I “Den levende Kristus: Apostlenes vitnesbyrd” står det: “Under ledelse av sin Fader var [Jesus Kristus] jordens Skaper. ‘Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til’ (Johannes 1:3)” (Ensign eller Liahona, april 2000, 2). Når elevene lærer å forstå de evige hensiktene med jordens skapelse, kan de leve med en sterkere beslutning om å oppfylle sin egen skapelses mål.
Bakgrunnsstoff
Russell M. Nelson, “The Creation,” Ensign, mai 2000, 84–86.
Hvis den er tilgjengelig på ditt språk, kan du vurdere å lese Neal A. Maxwell, “Our Creator’s Cosmos,” i By Study and by Faith: Selections from the Religious Educator, red. Richard Neitzel Holzapfel og Kent P. Jackson (2009), 37–50.
Vis en gjenstand som noen har laget til deg (kanskje som en gave). Fortell klassen om dine følelser for gjenstanden og personen som laget den. Spør deretter:
Når har noen laget noe til dere? Hva føler dere for vedkommende som laget det?
Be elevene sammenligne 1 Mosebok 1:1; Johannes 1:1–3; Efeserne 3:9; Hebreerne 1:1–2 og Moses 2:1. Be elevene skrive på tavlen likheter og forskjeller de legger merke til mellom disse skriftstedene. (Merk: Når elevene lærer å sammenligne skriftsteder, kan læresetninger og prinsipper komme i skarpere fokus.) Spør deretter:
Hva sier disse skriftstedene om hvem som skapte jorden? (Understrek at Jehova skapte jorden under ledelse av Faderen, eller som eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum sa: “Hele skapelsen ble planlagt av [vår himmelske Fader]” (“The Creation,” Ensign, mai 2000, 84).
Gi elevene tid til å lese og sammenligne Lære og pakter 76:22–24; 104:14–17 og Moses 1:30–33 hver for seg, for å finne ut hva annet Jehova skapte. Etter behov kan du påpeke at han skapte verdener uten tall, og at “jorden er rik og det er tilstrekkelig, ja, i overflod” (L&p 104:17). Hjelp elevene å analysere dette utsagnet ved å spørre:
Hva sier dette utsagnet om hva Frelseren måtte vite da han skapte jorden? (Han måtte vite hvor mange som ville leve på jorden, og hva deres behov ville være gjennom forskjellige perioder i historien.)
Forklar elevene at det er én ting å vite hvem som skapte jorden, men en annen å vite ved hvilken kraft jorden ble skapt. Be elevene sammenligne og krysshenvise Mormon 9:16–17; Lære og pakter 38:1–3 og Jakobs bok 4:9, og finne ut hvordan jorden ble skapt. Be elevene forklare med egne ord hva disse skriftstedene betyr. Vis så følgende uttalelse:
“Jesus Kristus skapte denne verden og alt i den. Han skapte også mange andre verdener. Det gjorde han ved prestedømmets kraft, under ledelse av vår himmelske Fader” (Evangeliets prinsipper [2009], 23).
Understrek at Skriftene gir få detaljer om hvordan jorden ble skapt, men vi er lovet at slike detaljer en dag vil bli åpenbart (se L&p 101:32–34). Mye mer er forklart i Skriftene om hensikten med skapelsen.
Snakk om følgende spørsmål som klasse:
Når dere ser verden rundt dere, hva lærer Guds skaperverk dere om Frelseren, hans prestedømme og hans betydning i den førjordiske verden?
Hvordan påvirker innsikt i disse sannhetene deres følelser overfor og vitnesbyrd om Jesus Kristus?
Hvordan påvirker innsikt i disse sannhetene deres følelser med hensyn til jorden?
Før du går videre, kan du understreke for elevene at selv om Frelseren skapte jorden, er vår himmelske Fader våre ånders Far, og det var han som skapte Adam og Evas fysiske kropp.
La elevene gå sammen to og to, og be dem granske Moses 1:27–33, 39; 1 Nephi 17:36 og Lære og pakter 49:16–17. Du kan gjerne foreslå at de markerer ord og uttrykk i disse skriftstedene som hjelper dem å formulere svar på følgende spørsmål: “Hvordan vil du forklare for en venn hvorfor jorden ble skapt?” Be noen par fortelle klassen hva de har svart. Elevene skulle forstå at Jehova skapte jorden for å sørge for et sted hvor Guds barn kunne leve og utvikle seg mot evig liv. Spør:
Hva menes med “det antall mennesker” i Lære og pakter 49:17? (Se om nødvendig kommentarene til Lære og pakter 49:16–17 i Lære og pakter, elevhåndbok [(Kirkens skoleverks håndbok, 2001), 106].)
Be elevene lese 2 Nephi 2:18–25 hver for seg, og spør deretter:
Hvordan ville tilstandene i Edens hage ha hindret Adam og Eva i å utvikle seg i vår himmelske Faders frelsesplan?
Hvordan hjalp Adams Fall jorden å oppfylle sin skapelses mål? (Det gjorde Adam og Eva i stand til å få barn.)
Hvordan kan konsekvensene av fallet, som er beskrevet i vers 23, hjelpe oss å utvikle oss i vår himmelske Faders plan?
Gi hver elev et eksemplar av følgende uttalelser av eldste Bruce R. McConkie (1915–85) i De tolv apostlers quorum og søster Julie B. Beck, tidligere Hjelpeforeningens øverste president. Gi elevene tilstrekkelig tid til å lese disse uttalelsene og overveie skapelsens rolle i Guds plan for hans barns frelse.
“Like sikkert som frelse kommer på grunn av forsoningen, kommer også frelse på grunn av fallet …
Husk også at fallet ble gjort mulig fordi en uendelig Skaper… skapte jorden og mennesket og alle livsformer i en slik tilstand at de kunne falle… Alle ting var skapt slik at de kunne falle eller forandre seg, og slik ble den slags eksistens innført som var nødvendig for å iverksette alle forutsetningene for Faderens evige frelsesplan.
Denne første fysiske skapelse av alle ting… var paradisisk av natur. I den første tid i Eden levde alle livsformer i en høyere og annerledes tilstand enn den som nå råder. Det kommende fallet skulle føre dem ned og frem og videre. Død og formeringsevne hadde ennå ikke kommet inn i verden” (Bruce R. McConkie, “Christ and the Creation,” Ensign, juni 1982, 9).
“I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi en teologi om familien som er basert på skapelsen, fallet og forsoningen. Jordens skapelse sørget for et sted der familier kunne bo. Gud skapte en mann og en kvinne som var de to nødvendige halvdelene av en familie. Det var en del av vår himmelske Faders plan at Adam og Eva skulle bli beseglet og stifte en evig familie.
Fallet gjorde det mulig for familien å vokse. Adam og Eva var familieledere som valgte å få jordisk erfaring. Fallet gjorde det mulig for dem å få sønner og døtre.
Forsoningen gjør det mulig for familien å bli beseglet for all evighet. Den lar familien oppleve evig vekst og fullkommenhet. Planen for lykke, også kalt frelsesplanen, er en plan som er til for familier. Den oppvoksende generasjon trenger å forstå at hovedpilarene for vår teologi hviler på familien” (Julie B. Beck, “Hvordan undervise i læren om familien,” Liahona, mars 2011, 32).
Hvordan hjelper disse uttalelsene deg å forstå skapelsens avgjørende rolle i Guds overordnede plan for hans barns frelse?
Hvorfor er det viktig å forstå at jorden ble skapt for å bidra til å opphøye enkeltpersoner og familier? (Når elevene svarer, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Når vi lærer å forstå hensikten med jordens skapelse, kan vi utvikle et sterkere ønske om å oppfylle vår skapelses mål.)
Forklar for elevene at prestedømmets beseglende kraft gjør det mulig for ektemenn og hustruer og foreldre og barn å være sammen etter døden. Uten beseglingsmyndigheten som ble gjengitt av Elijah, kunne ikke Guds barn motta evangeliets fulle velsignelser og opphøyelse, og denne hensikten med jordens skapelse ville ikke ha blitt oppfylt, eller slik Lære og pakter forklarer, “ville hele jorden bli lagt fullstendig øde” (L&p 2:3; se også Malaki 4:6).
Rund av leksjonen ved å vitne om disse viktige sannhetene: (1) Jehova skapte jorden under ledelse av Faderen, (2) han skapte jorden for å sørge for et sted hvor Guds barn kunne leve og utvikle seg mot evig liv, og (3) når vi lærer å forstå hensikten med jordens skapelse, kan vi utvikle et sterkere ønske om å oppfylle vår skapelses mål.
Oppfordre elevene til å tenke over hva de kan gjøre for å uttrykke sin takknemlighet for Jesu Kristi skaperverk. Oppfordre elevene til å følge eventuelle tilskyndelser fra Ånden som de følte under leksjonen.