Guds kjærlighet

En sommer mens vi var på reise i et avsidesliggende område, tilbragte familien vår en kveld med å sove utendørs under en skyfri himmel. Godt synlig over oss var den praktfulle Melkeveien, fylt med utallige stjerner og et og annet stjerneskudd. Mens vi undret oss over storslagenheten i Guds skaperverk, følte vi en ærbødig tilknytning til ham. Våre små barn, som hadde vokst opp i Hong Kong, hadde aldri opplevd noe lignende før. De spurte uskyldig om vi bodde under samme himmel hjemme. Jeg prøvde å forklare dem at det var den samme himmelen, men luft- og lysforurensning der vi bodde, hindret oss i å se disse stjernene, selv om de var der.

Skriftene underviser at “tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser”. Mens desorienterende distraksjoner og terrestriale fristelser tåkelegger vårt åndelige syn, når vi utøver tro på Gud og hans Sønn Jesus Kristus får vi en klar forsikring om deres virkelighet og om deres omtanke for oss.

I Mormons bok så profeten Lehi “et tre hvis frukt var ettertraktelsesverdig fordi den gjorde en lykkelig”, og den var “søtere enn alt”. Da han smakte frukten, ble hans sjel fylt med stor glede, og han ønsket at hans familie også skulle smake den. Vi lærer at dette treet symboliserer “Guds kjærlighet”, og i likhet med Lehi kan også vi motta et gledesfylt vitne om Gud når vi inviterer ham inn i vårt liv.

Jesus Kristus legemliggjør vår himmelske Faders kjærlighet til oss. Ved sitt sonoffer påtok han seg våre synder og ble knust for våre misgjerninger. Han har personlig båret våre sykdommer, båret våre sorger og påtatt seg våre smerter og sykdommer. Han sender Den hellige ånd for å trøste oss, og Åndens frukter omfatter glede, fred og tro, som fyller oss med håp og kjærlighet.

Guds kjærlighet er tilgjengelig for alle, og mange søker oppriktig etter den, mens andre ønsker å føle Guds kjærlighet, men tror ikke at de fortjener den. Noen andre prøver desperat å holde fast på den. Skriftene og Herrens profet lærer oss at vi konsekvent kan oppleve Guds kjærlighet når vi, ved Jesu Kristi nåde, gjentatte ganger omvender oss, oppriktig tilgir, streber etter å holde hans bud og uselvisk tjener andre. Vi føler Guds kjærlighet når vi gjør ting som trekker oss nærmere ham, som å samtale med ham daglig gjennom bønn og skriftstudium, og slutter å gjøre ting som fjerner oss fra ham, som å være stolte, kranglevorne og opprørske.

President Russell M. Nelson har invitert oss til “å fjerne, med Frelserens hjelp, gammelt rusk i vårt liv” og “legge bitterhet til side”. Han har oppfordret oss til å “styrke vår åndelige grunnvoll ved å sentrere vårt liv om Frelseren og på ordinansene og paktene i hans tempel.” Han lovet at “når vi holder våre tempelpakter, får vi større tilgang til Herrens styrkende kraft. … Vi opplever Jesu Kristi og vår himmelske Faders rene kjærlighet i rikt monn!”

Jeg har en venn som ble velsignet med en nydelig familie og en lovende karriere. Dette endret seg da en sykdom gjorde ham ute av stand til å arbeide, som ble etterfulgt av skilsmisse. Årene siden har vært vanskelige, men hans kjærlighet til sine barn og paktene han har inngått med Gud, har styrket ham. En dag fikk han vite at hans tidligere ektefelle hadde giftet seg på nytt og hadde bedt om opphevelse av tempelbeseglingen. Han var urolig og forvirret. Han søkte fred og forståelse i Herrens hus. Dagen etter besøket fikk jeg følgende melding fra ham:

“Jeg hadde en fantastisk opplevelse i tempelet i går kveld. Jeg tror det var tydelig at jeg fremdeles følte ganske mye bitterhet. … Jeg visste at jeg må forandre meg, og jeg har bedt hele uken om å få det til. … I tempelet i går kveld følte jeg bokstavelig talt Ånden fjerne bitterheten fra mitt hjerte. … Det var en stor lettelse å bli befridd fra den. … En illevarslende fysisk byrde som tynget meg, har blitt løftet.”

Mens han fortsatt har sine utfordringer, verdsetter min venn denne opplevelsen i Herrens hus, der den frigjørende kraften i Guds kjærlighet har hjulpet ham å føle seg nærmere Gud, mer optimistisk med hensyn til livet og mindre engstelig for sin fremtid.

Når vi opplever Guds kjærlighet, kan vi bære våre byrder med letthet og med glede underkaste oss hans vilje. Vi har tillit til at Gud vil huske sine pakter med oss, besøke oss i våre lidelser og befri oss fra trelldom. Vi vil også ønske å dele gleden vi føler med vår familie og våre kjære. I likhet med Lehis familie, har hver person handlefrihet til å velge mellom å spise av frukten eller ikke, men vår mulighet er å vise kjærlighet, dele og innby på en slik måte at de vi er glad i, kan føle Guds kjærlighet.

For å hjelpe andre å føle Guds kjærlighet, må vi utvikle i oss selv Kristus-lignende egenskaper som ydmykhet, nestekjærlighet, medfølelse og tålmodighet, og bidra til å vende andre til Frelseren ved å følge de to store bud om å elske Gud og vår neste.

En av våre sønner strevde med å passe inn og med selvfølelsen i tenårene. Min hustru og jeg ba om å få vite hvordan vi kunne hjelpe ham, og vi var villige til å gjøre alt Herren ønsket at vi skulle gjøre. En dag følte jeg meg tilskyndet til å spørre eldstenes quorumspresident om han visste om noen som trengte hjelp som jeg kunne besøke sammen med min sønn. Etter å ha tenkt seg om, ba han oss om å besøke en kvinne med betydelige helseproblemer, og med tillatelse fra grenspresidenten, til å gi henne nadverden hver uke. Jeg var opprømt, men også bekymret for hvordan sønnen min ville reagere på denne ukentlige forpliktelsen.

Under vårt første besøk verket vårt hjerte for denne kjære kvinnen, for hun hadde konstante smerter. Hun var veldig takknemlig for nadverden, og vi gledet oss over å snakke med henne og hennes mann. Etter noen besøk var jeg borte en søndag og kunne ikke være sammen med min sønn, men minnet ham på vårt oppdrag. Da jeg kom hjem, gledet jeg meg sånn til å høre hvordan besøket hadde gått. Sønnen min svarte at han ikke trodde at hans klassekamerater fikk gjøre kule ting som dette. Og han utdypet ved å si at han hadde broren sin med seg for å hjelpe, og at nadverden gikk greit, men denne kjære søsteren hadde vært lei seg i løpet av uken fordi hun hadde invitert venner hjem for å se filmer, men videospilleren hennes ville ikke fungere. Min sønn sa at han søkte på nettet, fant problemet, og fikset det for henne på stedet. Han følte seg nyttig, glad og betrodd å gjøre noe som lyste opp dagen hennes. Han følte Guds kjærlighet til ham.

Hvis livet, til tross for deres beste innsats, er overskyet, hvis dere føler at deres bønner ikke blir hørt eller hvis dere ikke kan føle Guds kjærlighet, skal dere vite at all deres innsats teller, og like sikkert som stjernene over oss, at vår himmelske Fader og Jesus Kristus kjenner, hører og elsker dere.

Ved en anledning da hans disipler var i en båt som “stampet hardt mot bølgene”, kom Frelseren mot dem på vannet, forsikret dem og sa: “Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!” Da Peter ønsket å gå til Frelseren på vannet, vinket Jesus til ham og sa: “Kom!” Og da Peter mistet fokus og begynte å synke, rakte Frelseren straks ut hånden for å gripe ham, og ledet ham i sikkerhet mens han sa: “Du lite troende! Hvorfor tvilte du?”

Når vinden er imot oss i vårt liv, er vi villige til å være muntre og tapre? Hvordan kan vi huske at Frelseren ikke svikter oss, og at han er nær oss, kanskje på måter vi ennå ikke gjenkjenner? Er vi villige til å gå til ham i tro, spesielt når veien foran oss virker umulig? Og på hvilke måter løfter han oss i sikkerhet når vi kaver? Hvordan kan vi trofast se hen til ham i enhver tanke, uten tvil eller frykt?

Hvis dere ønsker å føle Guds kjærlighet i større grad, vil jeg be dere overveie følgende:

• For det første: Ta hyppige pauser for å huske at dere er et Guds barn og tenke på det dere er takknemlige for.

• For det annet: Be daglig, og be vår himmelske Fader hjelpe dere å vite hvem rundt dere som trenger å føle hans kjærlighet.

• For det tredje: Spør oppriktig hva dere kan gjøre for å hjelpe vedkommende å føle Guds kjærlighet.

• Og for det fjerde: Handle raskt ifølge inspirasjonen dere mottar.

Hvis vi konsekvent ber og spør på vegne av andre, vil Gud vise oss hvem vi kan hjelpe. Og hvis vi handler raskt, kan vi bli det middel hvorved han besvarer deres bønner. Når vi gjør det, vil vi etter hvert motta svar på våre bønner, og vi vil føle Guds kjærlighet i vårt eget liv.

For noen få måneder siden mens vi var på reise i Vietnam, var min hustru og jeg på et fly som tok av i en kraftig storm. Turbulensen var sterk, og mørke skyer, kraftig regn og lyn kunne sees fra vinduet vårt. Etter en lang og ustadig oppstigning steg flyet vårt endelig over stormskyene og kom ut til denne strålende utsikten. Vi ble igjen påminnet om vår himmelske Fader og Jesus Kristus og følte deres store kjærlighet til oss.

Kjære venner, som en som har opplevd Guds kjærlighet, vitner jeg med glede om at Frelseren Jesus Kristus er Guds kjærlighet. Hans kjærlighet til oss er fullkommen, personlig og evigvarende. Når vi trofast følger ham, måtte vi bli fylt med hans kjærlighet, og måtte vi være et fyrtårn som veileder andre til hans kjærlighet. I Jesu Kristi navn. Amen.