Kompenserende velsignelser

Mens jeg har virket i Det presiderende biskopsråd, har jeg hatt det privilegium å møte siste dagers hellige rundt om i verden på en rekke steder og i forskjellige kulturer. Jeg har stadig blitt inspirert av deres vedvarende tro og hengivenhet til Herren Jesus Kristus. Men jeg har også blitt rørt av de forskjellige og ofte vanskelige omstendighetene mange av dere står overfor – utfordringer som sykdom, funksjonshemninger, begrensede ressurser, færre muligheter til ekteskap eller utdannelse, overgrep fra andre og andre begrensninger eller hindringer. Til tider kan disse prøvelsene synes å hindre deres fremgang og utfordre deres oppriktige innsats for å etterleve evangeliet fullt ut, noe som gjør det vanskeligere å tjene, tilbe og utføre hellige plikter.

Mine kjære venner, hvis dere noen gang føler dere begrenset eller vanskeligstilt på grunn av omstendighetene i deres liv, vil jeg at dere skal vite dette: Herren elsker hver og en av dere. Han kjenner deres omstendigheter, og døren til hans velsignelser står på vidt gap for dere uansett hvilke utfordringer dere møter.

Jeg har lært denne sannheten gjennom en personlig opplevelse som, selv om den kan virke ubetydelig, gjorde varig inntrykk på meg. Da jeg var 22 år gammel, mens jeg tjenestegjorde i det franske luftforsvaret i Paris, ble jeg begeistret over å høre at eldste Neal A. Maxwell, en Herrens apostel, skulle tale på en konferanse på Champs-Élysées. Like før arrangementet fikk jeg imidlertid ordre om å kjøre en høyere offiser til flyplassen akkurat på det tidspunktet konferansen skulle finne sted.

Jeg var skuffet. Men bestemt på å delta, slapp jeg offiseren av og skyndte meg til konferansen. Etter å ha funnet en parkeringsplass, spurtet jeg nedover Champs-Elysées til møtestedet og ankom andpusten fem minutter før møtet var over. Akkurat da jeg kom inn, hørte jeg eldste Maxwell si: “Jeg vil nå gi dere en apostolisk velsignelse.” I det øyeblikket hadde jeg en vakker, uforglemmelig åndelig opplevelse. Jeg ble overveldet av Ånden, og velsignelsens ord syntes å trenge inn i hver fiber av min sjel, som om de var ment bare for meg.

Det jeg opplevde den dagen var en liten men allikevel mektig tilkjennegivelse av et betryggende aspekt ved Guds plan for sine barn: Når omstendigheter utenfor vår kontroll hindrer oss i å oppfylle vårt hjertes rettferdige ønsker, vil Herren kompensere slik at vi kan motta hans lovede velsignelser.

Denne betryggende sannheten er forankret i tre viktige prinsipper som finnes i Jesu Kristi gjengitte evangelium:

1. Gud elsker hver av oss fullkomment. “Han innbyr [oss] alle til å komme til ham og ta del i hans godhet.” Hans forløsningsplan sikrer at alle, uten unntak, vil få en rettferdig mulighet til en dag å motta frelsens og opphøyelsens velsignelser.

2. Fordi Gud er både rettferdig og barmhjertig, og hans plan er fullkommen, vil han ikke holde oss ansvarlig for ting som er utenfor vår kontroll. Eldste Neal A. Maxwell forklarte at “Gud tar …med i nådefull betraktning ikke bare våre ønsker og det vi har utrettet, men også vanskelighetsgraden som varierende omstendigheter har påført oss.”

3. Gjennom Jesus Kristus og hans forsoning, kan vi finne styrke til å holde ut og til slutt overvinne alle livets utfordringer. Som Alma underviste, påtok Frelseren seg ikke bare den angrendes synder, men også “sitt folks smerter og sykdommer” og “deres skrøpeligheter”. I tillegg til å forløse oss fra våre feiltrinn, holder Herrens barmhjertighet og nåde oss oppe gjennom urettferdighet, mangler og begrensninger som vår jordiske erfaring medfører.

Å motta disse kompenserende velsignelsene innebærer visse betingelser. Herren ber oss gjøre “alt vi kan” og å “ofre hele [vår] sjel som et offer til ham”. Dette krever et dypt ønske, et oppriktig og trofast hjerte, og vår største flid med hensyn til å holde hans bud, og innrette vår vilje etter hans.

Når vår oppriktige innsats ikke oppfyller våre ambisjoner på grunn av omstendigheter utenfor vår kontroll, godtar Herren likevel vårt hjertes ønsker som et verdig offer. President Dallin H. Oaks underviste: “[Vi vil] bli velsignet for vårt hjertes rettferdige ønsker selv om en eller annen ytre omstendighet har gjort det umulig for oss å omsette disse ønsker i handling.”

Da profeten Joseph Smith var bekymret for sin bror Alvin, som døde uten å ha mottatt nødvendige ordinanser i evangeliet, mottok han denne betryggende åpenbaringen: “Også alle som heretter kommer til å dø uten kunnskap om [evangeliet], som ville ha godtatt det av hele sitt hjerte, skal bli arvinger til [Guds celestiale rike].” Så tilføyde Herren: “For jeg, Herren, vil dømme alle mennesker etter deres gjerninger – etter deres hjerters ønsker.”

Det som betyr noe for Herren, er ikke bare om vi er i stand til det, men om vi er villige til å gjøre alt vi kan for å følge ham som vår Frelser.

En venn trøstet en gang en ung misjonær som sørget over sin tidlige avløsning på grunn av helseproblemer, til tross for sine oppriktige bønner og sitt oppriktige ønske om å tjene. Denne vennen delte et skriftsted der Herren erklærte at når hans barn “går frem med all sin styrke” og “ikke opphører med sin flid” for å oppfylle hans befalinger, “og deres fiender [som kan omfatte vanskelige omstendigheter i vårt liv] hindrer dem i å utføre dette arbeide, se, da ønsker jeg ikke lenger å kreve dette arbeide av disse menneskene, men å godta deres offer.”

Min venn vitnet for denne unge mannen om at Gud visste at han hadde gjort sitt aller beste for å ta imot kallet til å tjene. Han forsikret ham om at Herren hadde godtatt hans offer og at velsignelsene som var lovet alle trofaste misjonærer, ikke ville bli holdt tilbake.

Herrens kompenserende velsignelser kommer ofte gjennom andres vennlighet og tjeneste som hjelper oss å gjøre det vi ikke kan gjøre selv. Jeg husker en gang da vi, som bodde langt fra en av våre døtre i Frankrike, følte oss hjelpeløse med hensyn til å hjelpe henne etter en vanskelig fødsel. Samme uke søkte menigheten vår i Utah hjelp til en mor som nettopp hadde født tvillinger. Min hustru Valérie meldte seg frivillig til å levere et måltid til henne, med en bønn i hjertet for både denne nybakte moren og vår nødstilte datter. Kort tid senere fikk vi vite at søstrene i vår datters menighet i Frankrike, hadde organisert å bringe måltider til hennes familie. Gud hadde besvart våre bønner og sendt sine engler for å gi trøst når vi ikke kunne.

Måtte vi gjenkjenne våre egne velsignelser – våre gaver, ressurser og tid – når vi står overfor begrensninger og utfordringer, og bruke dem til å hjelpe de trengende. Når vi gjør det, vil vi ikke bare velsigne andre, men innby helbredelse og kompensasjon i vårt eget liv.

En av de mest effektive måtene vi kan bidra til Guds kompenserende velsignelser på, er gjennom det stedfortredende arbeidet vi gjør for våre forfedre i Herrens hus. Når vi utfører ordinanser på deres vegne, deltar vi aktivt i Herrens store frelsesverk, og bruker våre gaver og evner til å gi velsignelser til dem som ikke hadde anledning til å motta dem i løpet av sitt jordiske liv.

Den kjærlige tjenesten vi tilbyr i hellige templer, minner oss om at Frelserens nåde strekker seg utover dette liv. I livet heretter kan vi bli gitt nye muligheter til å gjøre det vi ikke kunne gjøre i dette jordelivet. Da han talte til søstre som enda ikke hadde funnet en evig ledsager, sa president Lorenzo Snow kjærlig: “Det finnes ikke en eneste siste dagers hellig som dør etter å ha vært trofast i livet, som vil miste noe som helst som følge av å ikke ha gjort visse ting, når han eller hun ikke har fått mulighet til det … [De] vil motta alle velsignelser, opphøyelse og herlighet, som enhver mann eller kvinne vil motta som har hatt denne mulighet, og benyttet seg av den.”

Dette budskapet om håp og trøst er for oss alle, Guds barn. Ingen av oss kan unnslippe jordelivets utfordringer og begrensninger. Tross alt er vi alle født med en iboende manglende evne til å frelse oss selv. Likevel har vi en kjærlig Frelser, og “vi vet at det er ved [hans] nåde vi blir frelst etter at vi har gjort alt vi kan”.

Jeg vitner om at selv om mange omstendigheter i livet er utenfor vår kontroll, er ingen av oss utenfor rekkevidden av Herrens uendelige velsignelser. Ved sitt sonoffer vil Frelseren kompensere for enhver manglende evne og urettferdighet hvis vi ofrer hele vår sjel til ham. I Jesu Kristi navn. Amen.