Rett foran våre øyne

Brødre og søstre, jeg er så takknemlig for å være sammen med dere. Vi er glad i dere, vi er takknemlige for dere og vi føler oss velsignet ved deres bønner.

President Russell M. Nelson sa på vår forrige konferanse: “Ser dere hva som skjer rett foran våre øyne? Jeg ber om at vi ikke går glipp av dette øyeblikkets storhet! Herren fremskynder virkelig sitt verk.”

Fremskynder sitt verk. “Fremskynde” er et ord som betyr noe. Det antyder å bevege seg raskt, akselerere og til og med at det haster. I Kirkens vekst og Kristi plan ser vi fremskyndelse. Og vi er alle en del av det.

I Kirtland i Ohio i april 1834 samlet profeten Joseph Smith alle som hadde prestedømmet, i et lite skolehus på ca. 18 kvadratmeter. Vi kunne fått plass til dusinvis av disse skolebygningene i dette Konferansesenteret, med plass til overs. Joseph Smith sa: “Det er bare en liten håndfull av prestedømmet dere ser her i kveld, men denne kirken skal fylle Nord- og Syd-Amerika – den skal fylle verden.”

Denne profetien blir oppfylt “rett foran våre øyne”. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige vokser i antall medlemmer og familier, misjoner og misjonærer, møtehus og templer, og i innskrivning i våre Seminar- og Institutt-programmer og universiteter over hele verden.

Vi er takknemlige for å være på jorden når Kirken øker i antall og innflytelse, men enda viktigere, i sine medlemmers hjerte og liv. Vi er kjent som Jesu Kristi disipler. Vi deler vårt vitnesbyrd om ham, hans Kirke, hans veier og hans pakts sti. Vi er hans folk, og han er vår Frelser.

Jeg undrer meg over det president Nelson kaller “dette øyeblikkets storhet” og uttrykker dyp takknemlighet til Herren for hans verk. Jeg oppfordrer oss til å stå rakrygget som hans disipler, øyenvitner til oppfyllelsen av profeti, både fra oldtiden og i moderne tid.

Det finnes skeptikere som roper: “Se her, … [og] se der,” akkurat slik de gjorde på profeten Joseph Smiths tid. Imidlertid er og vil de bare være fotnoter i dette edle verk. Husk profeten Joseph Smiths ord: “Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover … Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort.”

I mine oppdrag i år har jeg sittet på første rad og sett at Herren fremskynder sitt verk. Kirken bygger templer i et enestående tempo, som gir flere medlemmer en mulighet til å tilbe i Herrens hus. For det annet: Misjonærarbeid samler rekordantall til den gode hyrdes, Jesu Kristi hjord. Og for det tredje er undervisningen i Kirken i mange konfigurasjoner på et nytt høyt nivå når det gjelder å undervise dem som “søke[r] denne Jesus”.

I dag har Kirken 367 templer i forskjellige stadier av utforming, oppføring eller drift. Og i hvilken hensikt? Svaret forkynnes på hvert tempel: “Hellighet til Herren.” Tempelet åpner veien til de høyeste velsignelser vår Fader i himmelen har for hver enkelt av oss. Brødre og søstre, vi fremskynder vår hellighet når vi lever tempelverdig, når vi tilber i Herrens hus og når vi inngår pakter med Gud for oss selv og på vegne av våre forfedre på den andre siden av sløret.

President Nelson har sagt: “Motstanderens angrep øker med akselererende fart, i intensitet og på forskjellige måter. Vårt behov for å være i tempelet regelmessig og ofte har aldri vært større. Jeg ber deg innstendig om med bønnens hjelp å se på hvordan du bruker din tid.” I Hans hus kan vi føle Herrens hellige nærvær og opphøyede fred.

I fjor fikk jeg privilegiet å presidere ved innvielsen av Mendoza Argentina tempel. I mitt budskap henviste jeg til eldste Melvin J. Ballards profeti fra 1926 om at Herrens verk i en periode ville vokse langsomt i Syd-Amerika, “akkurat som en eik vokser sakte fra en eikenøtt. Det vil ikke skyte opp på en dag,” men tusenvis ville slutte seg til Kirken, og nasjonene i Syd-Amerika ville bli “en stor kraft i Kirken.” Jeg så denne profetien bli oppfylt rett foran mine øyne.

Mendoza, en gang en liten eikenøtt, har blitt en mektig eik. Denne veksten gjentas på kontinenter og øyer i havet.

Vi ser at Herren fremskynder sitt verk i misjoner. I 2024 tjente 80 000 misjonærer, i 450 misjoner. Trettiseks av disse er nye misjoner. I fjor bragte misjonærarbeidet over 308 000 nye medlemmer inn i Kirken. Innsamlingens ånd er mer enn tall, den bringer sjeler til Jesus Kristus og hans evangelium.

Jeg tenker på apostlene Brigham Young og Heber C. Kimball, som i 1839 reiste på misjon til De britiske øyer. De var syke. De etterlot familier som var syke og nødlidende. Likevel klatret de to opp i en vogn, og mens deres kjære fortsatt kunne se dem, sa Heber: “La oss reise oss opp og gi dem et heiarop.” De to kjempet seg opp og ropte: “Hurra, hurra for Israel.”

Jeg så den samme entusiasmen for Herrens verk i Lima i Peru da jeg møtte misjonærer fra opplæringssenteret for misjonærer og misjoner i Lima. For et syn! Jeg så fremskyndelsen rett foran mine øyne. Det er nå syv misjoner bare i byen Lima.

På slutten av møtet hadde misjonærene en spesiell overraskelse til meg. De reiste seg og ropte: “Hurra for Israel.” Jeg vil aldri glemme øyeblikket. Jeg skulle ønske dere alle kunne ha vært der. Rett foran mine øyne var misjonærer som hadde satt til side “denne verdens ting” for å tjene Herren og hjelpe til med å fremskynde hans komme.

Vi ser at Herren fremskynder utdanningsmuligheter for våre medlemmer, og også ikke-medlemmer, over hele verden. Noe av det som skiller oss ut som en Kirke, er vår vektlegging av utdannelse. Herren befalte i gjenopprettelsens tidlige dager: “Søk lærdom ved studium og også ved tro.” Det skjer i dag og er verdig et rungende “hurra”.

For tiden er mer enn 800 000 elever over hele verden innskrevet i Seminar og Institutt, den høyeste innskrivning i Kirkens historie. Våre ungdommer samles på en rekke måter, fra klasser tidlig om morgenen, på dagtid og kveld, til Internett- og hjemmestudium. De er en mektig og rettferdig bataljon som samler styrke fra hverandre når de lærer om Jesus Kristus, følger og vitner om ham som Guds Sønn.

I fjor høst talte jeg under en andakt på en arena full av Seminar- og Institutt-elever og deres foreldre ved University of Utah. Deres tilstedeværelse sa mye om deres ønske om å kjenne og følge Jesus Kristus. Mitt budskap til disse elevene var tydelig: Gi Herren like mye tid. Jeg rådet dem til å balansere sine studier med sann, høyere utdannelse, til og med et studium av “den levende Guds Sønn”.

Jeg ber om det samme av alle i dag: Uansett hva som står på deres oppgaveliste, skulle dere gi like mye tid, ikke ledig tid, til Herren i personlig skriftstudium, familiens studium av Kom, følg med meg, bønn, kall i Kirken, omsorgstjeneste, deltagelse i nadverden, tilbedelse i tempelet og å grunne på det som hører Gud til. Vår Herre og Frelser har sagt: “Lær av meg … så skal dere finne hvile for deres sjeler.” Ta ham på ordet. Og gi ham like mye tid.

President Nelson har sagt: “Jeg ber deg inntrengende om å la Gud råde i ditt liv. Gi ham en rimelig andel av din tid. Når du gjør det, legg merke til hva som skjer med ditt positive åndelige momentum.”

Vi ser at dette momentumet bygger seg opp ved Seminar, Institutt og Kirkens universiteter. I disse omgivelsene er Herren en prioritet. Det skulle han også være i hver enkelts liv.

Et annet område som viser utdannelsens økende rekkevidde i Kirken, er BYU–Pathway. På verdensbasis har antall innskrevne personer nådd nesten 75 000, og det fortsetter å vokse raskt. De fleste er medlemmer, og mer enn en tredjedel er i Afrika. Pathway handler om tilgang til utdanning. Å fullføre kursene betyr tilgang til arbeid, og tilgang til arbeid betyr et bedre liv for familier og flere muligheter til å tjene Herren.

Da jeg møtte ledere på stavsplan i Uganda, fikk jeg vite at hele stavspresidentskapet var innskrevet i BYU–Pathway. Jo bedre forberedt vi er timelig og åndelig, desto mer kan vi motstå motstanderens listige angrep. Husk Peters ord: “Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.”

Jeg forstår at midt blant evangeliets gode nyheter, finnes det dem som strever, som har trosutfordringer, tvil og spørsmål som ikke synes å ha noe svar. Brødre og søstre, Jesus Kristus er svaret. Begynn med ham. Se etter hans hånd i ditt liv. Lytt til ham. “La ikke deres hjerte forferdes!” sa han i sine siste timer til sine disipler før Getsemane, før han bar sitt kors gjennom Jerusalems gater, før Golgata, hvor han fullførte sitt sonoffer – det bare han, Guds enbårne Sønn kunne gjøre.

Vit at han forstår. Han påtok seg alle våre synder, våre feiltrinn, vår elendighet og våre svært dårlige dager, så vi igjen kunne få leve sammen med vår Fader i himmelen i evigheten. Han har sagt: “Se hen til meg i enhver tanke, tvil ikke, frykt ikke.” Tro på Jesus Kristus kan løfte dere opp og lege deres sårede sjel. Sett deres lit til ham, og dere vil fremskynde deres retur til “hans kjærlighets armer”.

Jeg understreker igjen vår levende profets ord: “Ser dere hva som skjer rett foran våre øyne? Jeg ber om at vi ikke går glipp av dette øyeblikkets storhet! Herren fremskynder sitt verk.” Måtte vi som disipler i vår tid rope: “Hurra for Israel,” mens vi forbereder oss til vår Herre og Frelsers gjenkomst. I Jesu Kristi navn. Amen.