“Vend tilbake til meg … så jeg kan helbrede dere”

En gang bodde vi i et hjem omgitt av majestetiske trær. Ved siden av inngangen var det et vakkert piletre. En sørgelig natt blåste det en voldsom storm, og piletreet styrtet overende. Det lå på bakken med røttene trukket opp og var et sørgelig syn.

Jeg var klar til å starte motorsagen og kutte treet opp til ved, da naboen kom løpende ut for å stoppe meg. Han irettesatte meg for at jeg hadde gitt opp treet, og oppfordret oss ettertrykkelig til ikke å bli kvitt det. Så pekte han på en rot som fortsatt var i jorden, og sa at hvis vi støttet opp treet, kappet av grenene og ga det næring, ville røttene feste seg igjen.

Jeg var skeptisk og tvilte på hvordan et tre, så åpenbart falt og i fare, i det hele tatt kunne overleve og vende tilbake til livet. Jeg tenkte at selv om det begynte å vokse igjen, ville det helt sikkert ikke overleve neste storm. Men siden naboen mente at treet fortsatt hadde en fremtid, gikk vi med på planen.

Og hva ble resultatet? Etterhvert så vi livstegn da treet begynte å slå rot. Nå, 12 år senere, er treet sterkt og levende, med sterke røtter, og bidrar nok en gang til det vakre landskapet.

Når jeg møter hellige rundt om i verden, blir jeg minnet på dette piletreet, og at det finnes håp selv om alt synes tapt. Noen hadde en gang et vitnesbyrd om evangeliet som var sterkt og levende som piletreet. Så, av unikt personlige grunner, ble disse vitnesbyrdene svekket, noe som førte til tap av tro. Andre henger fast med de tynneste røtter og får næring fra evangeliets jord.

Likevel blir jeg om og om igjen inspirert av historiene til mange som har valgt å fornye sitt disippelskap og vende tilbake til sitt Kirke-hjem. Istedenfor å forkaste sin tro og livssyn som verdiløs ved, har de i stedet svart på åndelige tilskyndelser og kjærlige innbydelser om å vende tilbake.

Jeg deltok på en konferanse i Korea der et medlem som vender tilbake fortalte: “Jeg takker brødrene for deres villighet til å akseptere min mangel på tro og min svakhet, for at de tok kontakt med meg, og for medlemmene som alltid er så snille mot meg. Jeg har fremdeles mange venner rundt meg som er mindre aktive. Det er morsomt, men de ber hverandre gå tilbake til Kirken for å finne igjen sin tro. Jeg tror kanskje de alle lengter etter tro.”

Alle som lengter etter tro, vi inviterer dere til å komme tilbake. Jeg lover at deres tro kan bli styrket, når dere igjen tilber sammen med de hellige.

En tidligere misjonær fra Afrika skrev til en høytstående leder i Kirken og ba om unnskyldning og tilgivelse for å ha blitt fornærmet av hans undervisning om en kulturell tradisjon, noe som førte til at han forlot Kirken. Han uttrykte ydmykt: “Dessverre har det faktum at jeg ble fornærmet for 15 år siden medført at jeg har betalt en ekstremt høy pris. Jeg har mistet så mye – mye mer enn jeg kunne forestille meg. Jeg er pinlig berørt over skaden jeg kan ha forårsaket underveis, men fremfor alt er jeg glad for at jeg har funnet veien tilbake.”

Til alle som innser hva dere har mistet, inviterer vi dere til å vende tilbake slik at dere igjen kan smake evangeliets gledelige frukt.

En søster i USA var borte fra Kirken i mange år. Hennes historie om å komme tilbake inneholder mektige lærdommer for foreldre og familiemedlemmer som engster seg over kjære som trekker seg unna. Hun skrev:

“Jeg kunne ramse opp et utall grunner til hvorfor jeg forlot Kirken, evangeliet og på en måte familien min. Men de spiller egentlig ingen rolle. For meg var det ikke én stor beslutning om å forlate Kirken – jeg tok sannsynligvis tusen valg. Men én ting jeg alltid har visst, er at mor og far tok én stor avgjørelse, som de holdt seg til. De bestemte seg for å elske meg.

Jeg kunne umulig vite hvor mange tårer som har blitt felt, hvor mange søvnløse netter eller hvor mange inderlige bønner som har blitt ytret på mine vegne. De påpekte ikke mine synder, men viste hjelp og kjærlighet til meg i min syndighet. De fikk meg ikke til å føle meg uvelkommen i sitt hjem og på familiesamlinger, enhver av disse følelsene kom på grunn av meg selv. I stedet fortsatte de å ønske meg velkommen. De må ha sett mitt lys svekkes over tid. Men de visste at den personen jeg var da, bare var en skygge av den jeg ennå skulle bli.

På samme måte som min vei bort fra Kirken var sammensatt, slik var også min vei tilbake. Men én ting som ikke var vanskelig med å komme tilbake, var følelsen av å være tilbake der jeg hører til.”

Mitt budskap i dag er spesielt til alle som en gang følte Ånden, men som stiller spørsmål ved om det finnes en vei tilbake eller om det er plass til dere i Jesu Kristi gjenopprettede kirke. Det er også til alle som knapt henger fast eller er fristet til å trekke seg unna.

Dette budskapet er ikke en utfordring og det er ikke en fordømmelse. Det er en invitasjon, gitt i kjærlighet og med et oppriktig ønske om å ønske deg velkommen tilbake til ditt åndelige hjem.

Jeg har bedt om at dere må føle Den hellige ånds vitne, når dere nå hører denne kjærlige innbydelsen og storartede løftet fra vår Frelser Jesus Kristus:

“Vil dere ikke nå vende tilbake til meg, og angre deres synder og omvende dere så jeg kan helbrede dere?”

Hver uke er det mange som responderer på Frelserens innbydelse ved å vende tilbake til disippelskap og aktivitet i Kirken, stille og ydmykt søker de den helbredelse Jesus lover. Og i motsetning til historier som noen ganger sirkulerer, velger rekordmange av våre unge å holde seg sterke og utvikle sin tro på Jesus Kristus.

Da noen av Jesu tilhengere i Kapernaum syntes hans læresetninger var vanskelige og valgte å dra bort, vendte han seg til sine apostler og spurte: “Vil også dere gå bort?”

Dette er spørsmålet vi alle må besvare, når vi individuelt står overfor tider med prøvelser. Peters svar til Jesus er tidløst og rungende: “Hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.”

Når dere så overveier Frelserens innbydelse om å vende tilbake til ham, hva kan dere lære av historien om piletreet?

1. Reisen tilbake er ofte ikke lett eller behagelig, men den er verdt det. Da piletreet vårt sto oppreist igjen, ble alle grenene skåret bort. Det var ikke noe pent syn. Vi kan også føle oss sårbare når vi forkaster gamle vaner og har avlagt stolthet. Å fokusere deres tro på Jesus Kristus og hans evangelium – stammen og røttene – vil gi dere håp og mot til å ta det første steg tilbake.

2. Det tok mange år for piletreet vårt å gjenvinne sin tidligere styrke og skjønnhet. Nå er det enda sterkere og vakrere enn før. Vær tålmodige mens deres tro og vitnesbyrd også vokser. Dette innbefatter å ikke bli fornærmet av tankeløse kommentarer som: “Hvor har du vært alle disse årene?”

3. Piletreet ville aldri ha overlevd uten konstant omsorg og næring. Dere vil gi næring til deres tro og deres vitnesbyrd når dere nyter ved nadverdsbordet hver uke og tilber i Herrens hus.

4. Akkurat slik piletreet trengte solskinn for at grenene og bladene skulle vokse igjen, vil deres vitnesbyrd vokse når dere er følsomme for Åndens følelser og vitne. Lær av Amulek, som beskrev sin tid som mindre aktivt medlem ved å si: “Jeg ble kalt på mange ganger, og jeg ville ikke høre.”

5. Naboen min visste hva piletreet igjen kunne bli. Slik kjenner også Herren deres guddommelige potensial og hva deres tro og deres vitnesbyrd kan bli. Han vil aldri gi dere opp. Gjennom Jesu Kristi forsoning kan alt som er ødelagt bli helbredet.

Jeg vitner om at det er glede i himmelen over dem som vender tilbake. Det er behov for dere, og dere er elsket. Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Frelser og at han velsigner alle som vender tilbake til ham med større fred og glede. Hans barmhjertighets armer er ikke foldet, men er åpne og utstrakte mot dere. Det er ikke for sent å vende tilbake. Med all kjærlighet i vårt hjerte ønsker vi dere velkommen hjem. I Jesu Kristi navn. Amen.