Ærbødighet for hellige ting

I 2 Mosebok reiser vi sammen med Moses til skråningen ved fjellet Horeb, idet han vendte seg bort fra sine daglige bekymringer – noe vi alle skulle være villige til å gjøre – for å se den brennende busken som ikke ble fortært. Da han nærmet seg, “ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa [Gud] … Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn”. Med stor ærbødighet, ydmykhet og undring tok Moses av seg skoene og forberedte seg til å høre Herrens ord og oppleve hans hellige nærvær.

Denne hellige åpenbaringen på fjellet, var en opplevelse fylt med ærefryktinngytende ærbødighet, knyttet Moses til hans guddommelige identitet og var faktisk et nøkkelelement i hans forvandling fra en ydmyk gjeter til en mektig profet, noe som ledet ham til en ny vei i livet. På samme måte kan hver enkelt av oss forvandle vårt disippelskap til et høyere mønster av åndelighet ved å gjøre ærbødighet til en hellig del av vår åndelige karakter.

Ordet ærbødighet kan spores tilbake til det latinske verbet revereri, som betyr å “føle ærefrykt for”. I evangeliesammenheng blander denne definisjonen seg med en følelse eller holdning av dyp respekt, kjærlighet og takknemlighet. Et slikt uttrykk for det hellige av dem som har et sønderknust hjerte og en dyp hengivenhet til Gud og Jesus Kristus, fører til større glede i deres sjel.

Ærbødighet for hellige ting er den største tilkjennegivelse av en vital åndelig egenskap. Den er et biprodukt av vår forbindelse til hellighet og gjenspeiler vår kjærlighet og nærhet til vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus. Det er også en av sjelens helligste opplevelser. En slik dyd leder våre tanker, vårt hjerte og vårt liv mot Guddommen. Ærbødighet er faktisk ikke bare et aspekt av åndelighet. Det er kjernen i den – grunnvollen som åndelighet bygges på for å skape en personlig forbindelse til det guddommelige, slik våre barn lærer når de synger: “Og er jeg ærbødig, så sikkert jeg vet at Faderens nærhet jeg har.”

Som Jesu Kristi disipler innbys vi til å utvikle ærbødighetens gave i vårt liv for å åpne oss for et dypere samfunn med Gud og hans Sønn Jesus Kristus, og samtidig styrke vår åndelige karakter. Hvis vi hadde hatt flere slike følelser i vårt hjerte, ville det utvilsomt ha vært større glede og fryd i vårt liv, og det ville ha vært mindre rom for sorg og bedrøvelse. Vi må huske at å vise ærbødighet for hellige ting, gir mening til mye av det vi gjør hver dag, og styrker vår takknemlighet – og vekker ærefrykt, respekt og kjærlighet for høyere og helligere ting.

Dessverre lever vi i en verden der det å vise ærbødighet for hellige ting blir stadig mer uvanlig. Faktisk hyller verden det uærbødige, slik enhver gjennomgang av et tabloidblad, TV-program eller Internett vitner om. Fraværet av respekt for det hellige, skaper en økende likegyldighet i holdning og skjødesløshet i oppførsel, som raskt kan føre en generasjon inn i apati og kaste neste generasjon ut i elendighet.

Uærbødighet kan også lede oss bort fra de bånd som pakter med Gud gir, og redusere vår følelse av ansvarlighet overfor Guddommen. Følgelig risikerer vi bare å bry oss om vår egen komfort, tilfredsstille våre ukontrollerte lyster, og til slutt komme til det vanhellige sted der vi forakter hellige ting, til og med Gud, og dermed vår guddommelige natur som barn av vår himmelske Fader. Uærbødighet for hellige ting, fremmer djevelens mål ved å forstyrre våre følsomme kanaler for åpenbaring som er avgjørende for vår åndelige overlevelse i vår tid.

Betydningen av, og viktigheten av ærbødighet for det som er hellig, er godt forklart i Skriftene. Ett tilfelle i Lære og pakter synes å indikere at ærbødighet overfor vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus er en nødvendig dyd for dem som oppnår Det celestiale rike.

Som kirke streber vi etter å holde Faderen og Sønnen i den ytterste hellighet og respekt i alle aspekter, herunder også hvordan vi fremstiller bilder av dem. Den hellige ånds veiledning er en avgjørende komponent for å avgjøre hvordan disse bildene skulle gjenspeile Faderens og Sønnens hellige natur, karakter og guddommelige egenskaper. Vi er svært nøye med å unngå å fremstille elementer som kan avlede fra vårt primære fokus på vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus og deres læresetninger, herunder hvordan vi anvender avanserte verktøy som tilbys av teknologi, for eksempel bruk av kunstig intelligens (KI) til å generere innhold og bilder.

Det samme prinsippet anvendes på enhver informasjonskilde som er tilgjengelig gjennom Kirkens offisielle kommunikasjonskanaler. Hver leksjon, bok, håndbok og hvert budskap er omhyggelig utviklet og godkjent under Åndens ledelse for å sikre at vi opprettholder Jesu Kristi evangeliums hellige dyd, verdier og normer. I et budskap for unge voksne i Kirken, underviste eldste David A. Bednar nylig: “For å navigere gjennom det komplekse skjæringspunktet mellom åndelighet og teknologi, skulle siste dagers hellige ydmykt og med bønnens hjelp (1) identifisere prinsipper i evangeliet som kan veilede deres bruk av kunstig intelligens og (2) strebe oppriktig etter å bli ledsaget av Den hellige ånd og den åndelige gaven åpenbaring.”

Mine kjære brødre og søstre, så sofistikert som moderne teknologi enn har blitt, kan den ganske enkelt ikke simulere den undring, ærefrykt og forundring som finnes i den slags ærbødighet som kommer ved Den hellige ånds innflytelse. Som Kristi etterfølgere må vi være forsiktige så vi ikke svekker vår forbindelse til Gud og hans Sønn ved å bruke KI-generert innhold og bilder på upassende måter. Vi skulle huske at det å stole på en moderne teknologisk “kjøds arm” er en utilstrekkelig og respektløs erstatning for inspirasjon, oppbyggelse og vitnesbyrd som kan mottas bare ved Den hellige ånds kraft. Som Nephi erklærte: “O Herre, jeg har satt min lit til deg, og jeg vil stole på deg for evig. Jeg vil ikke sette min lit til kjøds arm.”

I en annen åpenbaring ble profeten Joseph Smith instruert om at templer som er oppført til Herren, skulle være et sted med ærbødighet for Ham. Gjennom hele sin tjenestegjerning har vår kjære profet, president Russell M. Nelson, sterkt fremhevet vår tilbedelse i ærbødighet i det hellige tempel. I Herrens hus lærer vi om å komme inn i Faderens og Sønnens hellige nærhet. Jeg har alltid funnet det lærerikt og til og med inspirerende at noe av det første vi gjør når vi trer inn i tempelet og forbereder oss til å delta i de hellige ordinansene der, er å ta av oss skoene og skifte til våre hvite klær. Hvis vi, i likhet med Moses, er bevisste på det, er det å ta av oss våre verdslige sko begynnelsen på å tre inn på hellig grunn og bli forvandlet på høyere og helligere måter.

Brødre og søstre, vi trenger ikke å klatre til toppen av et fjell, slik Moses gjorde, for å finne ærbødighet for hellige ting og forvandle vårt disippelskap til et dypere nivå av åndelighet og hengivenhet. Vi kan finne den når vi for eksempel bestreber oss på å beskytte våre omgivelser i hjemmet mot verdslig innflytelse. Dette kan oppnås ved oppriktig og inderlig å be til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn, og søke å bli bedre kjent med vår Frelser gjennom vårt flittige studium av Guds ord som finnes i Skriftene og i våre profeters læresetninger. I tillegg kan en slik åndelig forvandling komme når vi streber etter å overholde paktene vi har inngått med Herren ved å leve i lydighet mot budene. Denne innsatsen kan bringe en fredelig og sikker stillhet til vårt hjerte. Å fokusere på slike handlinger, kan med sikkerhet bidra til å forvandle vårt hjem til ærbødige steder for åndelig tilflukt – personlige tilfluktssteder med tro der Ånden bor, omtrent som det Moses opplevde på fjellet.

Vi kan også oppleve en slik åndelig forvandling når vi trofast deltar i Kirkens gudstjeneste, herunder å innstille vårt hjerte til Herren gjennom vår oppriktige sang av hellige salmer. Når vi – i likhet med Moses – vender oss bort fra verdslige distraksjoner, spesielt mobiltelefoner eller noe som ikke er i harmoni med dette hellige øyeblikket, gjør det oss i stand til å vende vår fulle oppmerksomhet til å ta del i nadverden, med vårt sinn og hjerte fokusert på Frelseren og hans sonoffer i tilknytning til våre egne pakter. Et slikt fokus på nadverden vil fremme et ærbødig fornyende øyeblikk av vårt samfunn med Frelseren og vil gjøre sabbaten til en lyst og forandre vårt liv.

Til syvende og sist kan vi oppleve denne åndelige forandringen i vårt disippelskap når vi regelmessig tilber på toppen av fjellene der Herrens hus står – våre hellige templer – og streber etter å leve med paktsfrimodighet, spesielt når vi står overfor jordelivets prøvelser.

Min hustru og jeg har personlig opplevd noen hellige øyeblikk på fjellet i ærbødighet når vi har bestrebet oss på å anvende disse prinsippene i vårt liv, noe som har ført til en meningsfylt forandring i vårt disippelskap. Jeg husker det som om det var i går at vi gikk gjennom kirkegården før vi begravet vårt andre barn, som ble født for tidlig og ikke overlevde, mens min hustru fremdeles lå på sykehuset. Jeg husker at jeg ba til Gud med stor inderlighet og ærbødighet om hjelp til å takle denne vanskelige prøvelsen. I det øyeblikket fikk jeg en klar og sterk åndelig forsikring i mitt hjerte: Alt vil ordne seg i livet vårt hvis min hustru og jeg holder ut, og holder fast ved gleden som kommer av å etterleve Jesu Kristi evangelium. Det som virket som en overveldende, sorgfull utfordring den gangen, ble til en hellig, ærbødig opplevelse, en hjørnesten som har bidratt til å opprettholde vår tro og gitt oss tillit til de pakter vi har inngått med Herren og til hans løfter for meg og min familie.

Mine brødre og søstre, ærbødighet for det hellige fremmer oppriktig takknemlighet, utvider sann lykke, leder vårt sinn til åpenbaring og bringer større glede til vårt liv. Den setter våre føtter på hellig grunn og løfter vårt hjerte til Guddommen.

Jeg vitner for dere om at når vi streber etter å innlemme slike dyder i vårt daglige liv, vil vi kunne øke vår ydmykhet, utvide vår forståelse av Guds vilje for oss, og styrke vår tillit til løftene i paktene vi har inngått med Herren. Jeg vitner om at når vi omfavner denne gaven av ærbødighet for hellige ting – enten det er på toppen av fjellene der Herrens hus står, i et møtehus eller i vårt eget hjem – vil vi bli fylt med forbløffende forbauselse og ærefrykt når vi knytter oss til vår himmelske Faders og Jesu Kristi fullkomne kjærlighet. Jeg vitner ærbødig om disse sannheter i vår Frelser og Forløser Jesu Kristi hellige navn. Amen.