Guddommelige hjelpemidler for jordelivet

Gjennom profeten Joseph Smith, åpenbarte Herren flere ting om vårt førjordiske liv. Der levde vi som Guds åndebarn. Fordi Gud ønsket å hjelpe sine barn å ha fremgang, besluttet han å skape en jord hvor vi kunne motta et legeme, lære ved erfaring, utvikle guddommelige egenskaper og bli prøvet for å se om vi ville holde Guds bud. De som kvalifiserte seg, skulle “forøkes i herlighet evindelig og alltid” (Abraham 3:26).

For å fastsette betingelsene for denne guddommelige planen, valgte Gud sin enbårne Sønn til å være vår Frelser. Lucifer, hvis foreslåtte alternativ ville ødelegge menneskets handlefrihet, ble Satan og ble “kastet ned”. Da han ble forvist til jorden og nektet det privilegium jordelivet gir, fikk Satan tillatelse til å forsøke “å bedra og forblinde menneskene, og …å føre dem fanget etter sin vilje, ja, så mange som ikke ville lytte til [Guds] røst” (Moses 4:4).

Avgjørende for Guds store plan for sine barns jordiske vekst, var at de skulle oppleve “motsetning i alle ting” (2 Nephi 2:11). Akkurat som våre fysiske muskler ikke kan utvikles eller opprettholdes uten å anstrenge seg mot tyngdeloven, krever jordisk vekst at vi anstrenger oss mot Satans fristelser og annen jordisk motstand. Den viktigste faktoren for åndelig vekst er kravet om å velge mellom godt og ondt. De som velger det gode, vil ha fremgang mot sitt evige mål. De som velger ondskap – slik alle vil gjøre i jordelivets forskjellige fristelser – vil trenge frelsende hjelp, som en kjærlig Gud vil sørge for.

Guds desidert sterkeste hjelpemiddel for jordelivet, var at han sørget for en Frelser, Jesus Kristus, som ville lide for å betale prisen og sørge for tilgivelse for omvendte synder. Denne barmhjertige og strålende forsoningen forklarer hvorfor tro på Herren Jesus Kristus er evangeliets første prinsipp. Hans forsoning “tilveiebringer de dødes oppstandelse” (Alma 42:23) og den “sone[r] for verdens synder” (Alma 34:8), visker ut alle synder vi har omvendt oss fra, og gir vår Frelser kraft til å hjelpe oss i våre jordiske skrøpeligheter.

Utover denne strålende utviskingen av synder som er begått og å bli tilgitt, gir planen til en kjærlig Fader i himmelen mange andre gaver som beskytter oss, herunder å beskytte oss mot å synde i første omgang. Vårt jordiske liv begynner alltid med en far og en mor. Ideelt sett er begge til stede med forskjellige gaver for å veilede vår vekst. Hvis ikke, er deres fravær en del av motstanden vi må overvinne.

Vår himmelske Faders plan gir oss andre hjelpemidler til å veilede oss gjennom vår jordiske reise. Jeg skal tale om fire av disse. Det totale antallet vil ikke nødvendigvis bli fire, fordi disse hjelpemidlene overlapper hverandre. Videre er det andre barmhjertige beskyttelser i tillegg til disse.

Først taler jeg om Kristi lys eller Ånd. I sin store undervisning i Moronis bok, siterer Moroni sin far på at denne Ånd “er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt” (Moroni 7:16). Vi leser den samme læresetningen i nyere åpenbaringer:

“Og Ånden gir lys til hvert menneske som kommer til verden, og Ånden opplyser hvert menneske i verden som lytter til Åndens røst” (Lære og pakter 84:46).

Igjen: “For min Ånd er sendt ut i verden for å opplyse de ydmyke og angrende og til de ugudeliges fordømmelse” (Lære og pakter 136:33).

President Joseph Fielding Smith forklarte disse skriftstedene: “Herren har ikke overlatt menneskene (når de blir født i denne verden) hjelpeløse så de må famle omkring for å finne lys og sannhet, for alle mennesker … har en medfødt rett til å motta veiledning, instruksjon og råd fra Kristi ånd eller Sannhetens lys.”

Den andre av de store hjelpemidlene Herren har gitt for å hjelpe oss å velge det rette, er en samling guddommelige veiledninger i Skriftene som en del av frelsesplanen (lykkens plan). Disse rettledningene er bud, ordinanser og pakter.

Bud definerer veien vår himmelske Fader har staket ut for oss for å ha fremgang mot evig liv. De som forestiller seg bud som måten Gud bestemmer hvem han skal straffe, forstår ikke hensikten med Guds kjærlige plan for lykke. På denne veien kan vi gradvis oppnå det nødvendige forholdet til vår Frelser og kvalifiserer oss til en økning av hans kraft for å hjelpe oss på veien til målet han ønsker for oss alle. Vår himmelske Fader ønsker at alle hans barn skal vende tilbake til Det celestiale rike, hvor Gud og vår Frelser bor, og ha den slags liv som dem som bor i denne celestiale herlighet har.

Ordinanser og pakter er en del av loven som definerer veien til evig liv. Ordinanser og de hellige pakter vi inngår med Gud gjennom dem, er nødvendige trinn og vesentlige rekkverk langs denne veien. Jeg liker å tenke på paktenes rolle som at de viser at ifølge Guds plan, blir hans største velsignelser gitt dem som på forhånd lover å holde visse bud, og som holder disse løftene.

Andre gudgitte hjelpemidler for å ta riktige valg er Den hellige ånds tilkjennegivelser. Den hellige ånd er det tredje medlemmet av Guddommen. Hans funksjon, definert i Skriftene, er å vitne om Faderen og Sønnen, å undervise oss, å minne oss på alle ting og lede oss til all sannhet. Skriftene inneholder mange beskrivelser om Den hellige ånds tilkjennegivelser, for eksempel et åndelig vitne som svar på spørsmål om Mormons boks sannhet. En tilkjennegivelse må ikke forveksles med Den hellige ånds gave, som overdras etter dåpen.

En av de mest betydningsfulle av Guds hjelpemidler til sine trofaste barn er Den hellige ånds gave. Betydningen av denne gaven kommer tydelig frem i den kjensgjerning at den formelt overdras etter omvendelse og dåp med vann, “og så kommer [slik Skriftene forklarer det] en forlatelse for deres synder ved ild og ved Den hellige ånd” (2 Nephi 31:17). Personer som har denne syndsforlatelsen – og deretter regelmessig fornyer sin renselse ved daglig omvendelse og etterlever paktene de inngår gjennom nadverdens ordinans – kvalifiserer seg til løftet om at Den hellige ånd, Herrens ånd, “alltid kan være hos dem” (Lære og pakter 20:77).

Derfor underviste president Joseph F. Smith at Den hellige ånd vil “opplyse menneskenes sinn angående det som er av Gud, å overbevise dem om at de har gjort Faderens vilje når de har omvendt seg, og være et vedvarende vitnesbyrd hos dem som ledsager dem hele livet, og er den sikre og trygge veileder til all sannhet og fyller dem dag etter dag med fryd og glede, med tilbøyelighet til å gjøre godt mot alle mennesker, å lide urett heller enn gjøre urett, å være vennlig og barmhjertig, langmodig og nestekjærlig. Alle som er i besittelse av denne uvurderlige gave, denne kostelige perle, har en stadig tørst etter rettferdighet. Uten Den hellige ånds hjelp,” konkluderte president Smith, “kan ingen dødelig vandre på den trange og smale vei.”

Med så mange mektige hjelpemidler til å veilede oss på vår jordiske reise, er det skuffende at så mange forblir uforberedt til sitt oppnevnte møte med vår Frelser og Forløser Jesus Kristus. Hans lignelse om de ti jomfruer, som det er blitt talt ofte om på denne konferansen, antyder at av dem som blir invitert til å møte ham, vil kun halvparten være forberedt.

Vi kjenner alle til eksempler på de uforberedte: Hjemvendte misjonærer som har avbrutt sin åndelige vekst i perioder med inaktivitet, ungdom som har satt sin åndelige vekst på spill ved å ta avstand fra Kirkens undervisning og aktiviteter, menn som har utsatt sin ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme, menn og kvinner – noen ganger etterkommere av edle pionerer eller verdige foreldre – som har forlatt paktens sti uten å inngå og holde pakter i det hellige tempel.

Mange slike avvik oppstår når medlemmer ikke følger den grunnleggende åndelige vedlikeholdsplanen som er personlig bønn, regelmessig skriftstudium og hyppig omvendelse. I motsetning til noen som forsømmer ukentlig fornyelse av pakter ved å ikke ta del i nadverden. Noen sier at Kirken ikke dekker deres behov, de setter det de oppfatter som sine fremtidige behov foran det Herren har gitt oss i sine mange læresetninger og muligheter for vår viktige tjeneste for andre.

Ydmykhet og tillit til Herren er botemidlene for slike avvik. Mormons bok lærer oss at Herren “velsigner og lar det bli vel med dem som setter sin lit til ham” (Helaman 12:1). Tillit til Herren er et spesielt behov for alle som feilaktig måler Guds bud og hans profeters læresetninger opp mot menneskers nyeste funn og visdom.

Jeg har talt om de mange jordiske hjelpemidler som vår kjærlige Fader i himmelen har gitt for å hjelpe sine barn å vende tilbake til ham. Vår rolle i denne guddommelige planen er å stole på Gud og søke og bruke disse guddommelige hjelpemidlene, ikke minst hans elskede Sønns, vår Frelser og Forløsers Jesu Kristi forsoning. Jeg ber om at vi må undervise om og etterleve disse prinsippene, i Jesu Kristi navn. Amen.