Smilende ansikter og takknemlige hjerter
Storheten til våre hellige i Afrika blir enda tydeligere når de møter livets utfordringer og kravene som Kirken i vekst stiller.
For litt over et år siden ble jeg avløst fra mitt oppdrag i De syttis presidentskap, en endring som ble bekjentgjort her på generalkonferansen. Ettersom navnet mitt ble opplest nær navnene til de generalautoriteter som fikk emeritus-status, antok mange at jeg også var ferdig med min tjenestetid. Etter konferansen mottok jeg en rekke meldinger om takknemlighet og gode ønsker for min neste fase i livet. Noen tilbød seg til og med å kjøpe huset mitt i nordre Salt Lake. Det var fint å se at jeg ville bli savnet og også å vite at vi ikke vil ha problemer med å selge huset vårt når jeg er ferdig. Men jeg er ikke kommet dit ennå.
Mitt nye oppdrag førte Monica og meg til vakre Afrika, der Kirken blomstrer. Det har vært en velsignelse å få tjene blant de trofaste hellige i området Afrika syd og være vitne til Herrens kjærlighet til dem. Det er inspirerende å se familier med flere generasjoner fra alle bakgrunner, herunder mange fremgangsrike og velutdannede medlemmer av Kirken som vier sin tid og sine talenter til å tjene andre.
Regionens demografi tilsier samtidig at mange med beskjedne midler slutter seg til Kirken og forandrer sitt liv gjennom velsignelsene ved å være trofaste tiendebetalere og de utdanningsmuligheter som Kirken tilbyr. Programmer som Succeed in School, EnglishConnect, BYU–Pathway Worldwide og Det vedvarende utdannelsesfond er til velsignelse for mange, spesielt den oppvoksende generasjon.
President James E. Faust sa en gang: “Det er blitt sagt at denne kirken ikke nødvendigvis trekker til seg store mennesker, men at den oftere gjør alminnelige mennesker store.”
Storheten til våre hellige i Afrika blir enda tydeligere når de møter livets utfordringer og kravene som Kirken i vekst stiller. De tilnærmer seg det alltid med en positiv holdning. De legemliggjør godt den velkjente læresetningen fra president Russell M. Nelson:
“Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.
Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv.”
De finner glede til tross for sine utfordringer. De har lært at vårt forhold til Frelseren gjør oss i stand til å møte vanskeligheter med smilende ansikter og takknemlige hjerter.
La meg dele noen av mine erfaringer med disse trofaste hellige som illustrerer dette prinsippet, og jeg begynner med Mosambik.
Mosambik
For noen måneder siden presiderte jeg over en stavskonferanse for en ett år gammel stav som allerede hadde 10 enheter. Over 2000 mennesker fylte det lille møtehuset og de tre teltene som var satt opp utenfor. Stavspresidenten er 31 år gammel, hans hustru er 26 og de har to små barn. Han leder denne voksende og utfordrende staven uten å klage – bare et smilende ansikt og et takknemlig hjerte.
I et intervju med patriarken fikk jeg vite at hans hustru var alvorlig syk, og at han strevde med å ta seg av henne. Etter å ha tatt opp saken med stavspresidenten, ga vi henne en prestedømsvelsignelse. Jeg spurte patriarken hvor mange patriarkalske velsignelser han gir i gjennomsnitt.
“Åtte til ti,” sa han.
Jeg spurte: “Per måned?”
Han svarte: “Per uke!” Jeg sa til ham at det ikke var klokt å gjøre så mange per helg.
“Eldste Godoy,” sa han, “de fortsetter å komme hver uke, både nye medlemmer og mange ungdommer.” Igjen, ingen klager – bare et smilende ansikt og et takknemlig hjerte.
Etter møtet lørdag kveld på stavskonferansen og på vei til hotellet, la jeg merke til folk som kjøpte mat langs veien sent på kvelden. Jeg spurte sjåføren min hvorfor de gjorde det når det var så mørkt fremfor om dagen. Han svarte at de jobbet på dagtid for å få penger til å kjøpe mat senere.
“Å, de jobbet i dag for å ha noe å spise i morgen,” sa jeg.
Men han korrigerte meg: “Nei, de jobbet om dagen for å ha noe å spise i kveld.” Jeg hadde håpet at våre medlemmer ville være i en bedre situasjon, men han bekreftet at mange opplevde lignende utfordringer i den delen av landet. Neste morgen, under vårt søndagsmøte og nylig blitt gjort klar over deres omstendigheter, ble jeg enda mer rørt av deres smilende ansikter og takknemlige hjerter.
Zambia
På vei til et søndagsmøte så stavspresidenten og jeg et par som gikk langs veien med et spedbarn og to små barn. Vi stoppet for å tilby dem skyss. De ble overrasket og glade. Da jeg spurte hvor langt de trengte å gå til møtehuset, svarte faren at det kunne ta 45 minutter til en time, avhengig av barnas tempo. Hver søndag tok de denne reisen frem og tilbake, uten å klage – bare smilende ansikter og takknemlige hjerter.
Malawi
En søndag før en stavskonferanse besøkte jeg to grener som brukte offentlige skoler som møtehus. Jeg ble sjokkert over de beskjedne forholdene i bygningene, som manglet de mest grunnleggende fasiliteter. Da jeg møtte noen medlemmer der, var jeg klar til å be om unnskyldning for de utilstrekkelige forholdene i møtehuset deres, men de var glade for å ha et sted å samles i nærheten, og dermed unngå den vanlige lange turen. Igjen var det ingen klager – bare smilende ansikter og takknemlige hjerter.
Zimbabwe
Etter en lørdag med lederskapsopplæring tok stavspresidenten meg med til søndagens møter som ble holdt i et leid hus. Det var 240 personer til stede. Så presenterte biskopen 10 nye medlemmer som ble døpt den uken. Forsamlingen var fordelt på to små rom, og noen medlemmer satt også utenfor bygningen og fulgte møtet gjennom vinduer og dører. Det var ingen klager – bare smilende ansikter og takknemlige hjerter.
Lesotho
Jeg besøkte dette vakre lille landet, også kjent som “fjellriket”, for å se et av Kirkens distrikter forberede seg til å bli en stav. Etter en lørdag med møter deltok jeg på søndagens møter i en av deres grener i et leid hus. Nadverdsrommet var overfylt, med folk som sto utenfor døren for å delta. Jeg fortalte grenspresidenten at han trengte et større hus. Til min overraskelse informerte han meg om at dette bare var halvparten av hans medlemstall. Den andre halvparten skulle delta på et nytt nadverdsmøte etter den andre timen. Igjen var det ingen klager – bare smilende ansikter og takknemlige hjerter.
Jeg kom senere tilbake til Lesotho på grunn av en trafikkulykke med dødelig utfall som involverte flere av våre ungdommer, som allerede nevnt av eldste D. Todd Christofferson tidligere. Da jeg besøkte familier og ledere, forventet jeg en dyster stemning. I stedet møtte jeg sterke og robuste hellige som taklet situasjonen på en oppløftende og inspirerende måte.
Mpho Aniciah Nku, 14, et overlevende offer fra ulykken på dette bildet, illustrerte det godt med sine egne ord: “Stol på Jesus og se alltid hen til ham, for gjennom ham vil du finne fred, og han vil hjelpe deg i helbredelsesprosessen.”
Dette er bare noen få eksempler der vi ser deres positive innstilling fordi de lar Jesu Kristi evangelium stå sentralt i sitt liv. De vet hvor de kan finne hjelp og håp.
Frelserens helbredende kraft
Hvorfor kan Frelseren hjelpe dem og oss i alle omstendigheter i livet? Man kan finne svaret i Skriftene:
“Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag …
Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet … , så han … kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter.”
Som eldste David A. Bednar underviste, er det ingen fysisk smerte, angst eller svakhet vi opplever som Frelseren ikke kjenner til. “Du og jeg kan i et svakt øyeblikk komme til å rope: ‘Ingen forstår [hva jeg gjennomgår]’ … Kanskje intet menneske vet det. Men Guds Sønn vet og forstår det.” Og hvorfor? Fordi “han følte og bar våre byrder før vi selv gjorde det”.
Jeg avslutter med mitt vitnesbyrd om Kristi ord i Matteus 11:
“Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!
Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.
For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.”
Akkurat som disse hellige i Afrika, vet jeg at dette løftet er sant. Det er sant der, og det er sant overalt. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.