Se hen til Gud og lev

I juni i fjor skjedde en forferdelig ulykke i landet Lesotho i det sydlige Afrika. En liten buss med 20 unge kvinner fra Maputsoe gren i Kirken og syv av deres ledere, var på vei til hovedstaden Maseru for å delta på en samling med unge kvinner fra sitt distrikt. Da de kjørte på tofeltshovedveien i morgentimene, forsøkte en bil som kom i motsatt retning å kjøre forbi et annet kjøretøy, og kom over i kjørefeltet som bussen kjørte i. Det var ikke plass eller tid til å unngå en frontkollisjon, og i løpet av sekunder krasjet kjøretøyene, rullet av veien og begynte å brenne.

I alt døde 15 mennesker i ulykken, blant disse seks unge kvinner, to ledere i Unge kvinner og grenspresidenten og hans hustru. Overlevende, familiemedlemmer og venner har uttrykt et vell av følelser, blant annet stunder med sinne, depresjon og til og med skyldfølelse. Til tross for disse følelsene og ubesvarte spørsmål har de trøstet hverandre og vendt seg til Gud gjennom hellig musikk, Skriftene og bønn, der de har funnet trøst. Den sytten år gamle overlevende Setso’ana Selebeli vitnet: “Jesus Kristus elsker oss og er med oss, selv om våre hjerter verker.”

En ung kvinne og en leder som var innlagt på sykehus for brannskadebehandling, studerte Mormons bok sammen. Én sa: “I det siste har vi lest i Moroni, og Moroni sier nøyaktig hva jeg har følt. Når han snakker, er det som om han sier: ‘Du må lære disse ordene fordi de er skrevet for å hjelpe deg gjennom dette.’”

I en felles begravelse for de omkomne, ga områdesytti eldste Siyabonga Mkhize følgende råd: “Vi skulle alle vende oss til Herren i denne tiden og be ham trøste vårt hjerte og … for å lindre smerten vi føler.” Unge kvinners president fra nabogrenen Leribe, Mampho Makura, ba inntrengende: “Vend deg til Herren og finn styrken til å godta hans vilje. Jesus Kristus er ‘troens opphavsmann og fullender’ [Hebreerne 12:2]. Ikke se bort, men se hen til ham.”

Se hen til ham. Ordene hennes gjenspeiler Almas råd til sin sønn Helaman: “Se hen til Gud og lev.” Alma siterte Lehis og hans folks erfaring med Liahona som et forbilde: “For se, det er like lett å gi akt på Kristi ord, som vil vise deg den rette vei til evig lykke, som det var for våre fedre å gi akt på dette kompasset, som ville vise dem riktig kurs til det lovede land.” Alma sa: “Hvis de ville se, kunne de leve … Og hvis vi … se[r], kan vi leve for evig.”

Ved en annen anledning nevnte Alma eksempelet med kobberslangen som ble løftet opp av Moses da oldtidens israelitter ble plaget av giftige slanger. Herren ba Moses lage en slange og løfte den på en stang med løfte om at “hver den som er bitt og ser på den, [skal] få leve”. Alma forklarte at messingfiguren var et forbilde eller symbol på Kristus som ville bli løftet opp på korset. Mange så og levde, men andre var, med Almas ord, “så forherdet” at de ganske enkelt ikke ville se, og omkom.

Alma spurte:

“Hvis dere kunne bli helbredet bare ved å løfte blikket og så bli helbredet, ville dere ikke da straks gjøre det, eller ville dere heller forherde deres hjerter i vantro og omkomme fordi dere var så dovne at dere ikke løftet blikket?

Løft blikket og begynn å tro på Guds Sønn, at han vil komme for å forløse sitt folk og at han skal lide og dø for å sone for deres synder, og at han skal oppstå fra de døde. Det vil tilveiebringe oppstandelsen, så alle mennesker på den siste dag – på dommens dag – skal stå for ham for å bli dømt etter sine gjerninger.”

Rådet “se hen til Gud og lev”, har naturligvis ikke bare betydning for oss i evigheten, men utgjør også hele forskjellen i vårt jordiske livs karakter og kvalitet. Husk ordene til den unge søster Selebeli i Lesotho som allerede er nevnt – “Jesus Kristus elsker oss og er med oss, selv om våre hjerter verker.”

Det er i en fallen verden – hvor djevelen raser og hvor alle er ufullkomne – at det vil være skuffelser og krenkelser, lidelse og sorg, svikt og tap, forfølgelse og urettferdighet. Det er bare ved å se hen til Gud at enkeltpersoner, familier og til og med nasjoner kan blomstre. President Russell M. Nelson underviste: “Fordi Frelseren, gjennom sin altomfattende forsoning, forløste hver enkelt av oss fra svakhet, feiltrinn og synd, og fordi han opplevde enhver smerte, bekymring og byrde dere noensinne har hatt [se Alma 7:11–13], da, når dere virkelig omvender dere og søker hans hjelp, kan dere heve dere over utfordringene i denne nåtidens usikre verden.”

Intet løfte gjentas oftere i Mormons boks skrifter enn dette: “Hvis dere holder mine bud, skal det gå dere vel i landet, men hvis dere ikke holder mine bud, skal dere bli avskåret fra min nærhet.” Den levde erfaringen til folkegruppene i Mormons bok gjennom århundrer, viser sannheten i disse ordene. “Gå dere vel” betydde å nyte himmelens veiledning og velsignelser i sitt liv. “Gå dere vel” betydde å oppnå nivåer av økonomisk velvære som gjorde dem i stand til å gifte seg, stifte familie, og å tjene andres behov. “Gå dere vel” omfattet evnen til å holde ut og reise seg etter motgang og prøvelser. Gjennom Kristi nåde “samvirke[t] alle ting til [deres] gode”, foredlet dem og styrket deres forhold til ham.

Alma forklarte at det å se hen til Gud er å holde hans bud, stadig rope til ham om hans støtte, søke råd hos ham i alt du foretar deg og la ditt hjerte være fylt av takk til ham dag og natt. Guds bud og råd finnes i Skriftene og hans tjeneres ord. Prinsippene og idealene som er fremlagt i “Familien – en erklæring til verden” er et ypperlig eksempel. En annen er veiledningen som finnes i heftet Til styrke for ungdom. Unge menns og Unge kvinners tema for dette året er “Se hen til Kristus”, hentet fra Herrens trøstende rettledning til Joseph Smith og Oliver Cowdery: “Se hen til meg i enhver tanke. Tvil ikke, frykt ikke.” Til styrke for ungdom omhandler flere av Guds mest presserende bud og normer og forklarer hvordan vi kan se hen til Herren når vi skal ta gode avgjørelser. Den er en veiledning ikke bare for ungdom, men for oss alle.

Som ett svært viktig eksempel, har Til styrke for ungdom viktig veiledning i kapittelet “Kroppen din er hellig”. Den sier: “Behandle kroppen din – og andres kropp – med respekt. Når du tar avgjørelser om klær, frisyre og utseende, kan du spørre deg selv: ‘Hedrer jeg kroppen min som en hellig gave fra Gud?’”

Til styrke for ungdom sier videre: “Hold sex og seksuelle følelser hellige. De skulle ikke være gjenstand for vitser eller underholdning. Utenfor ekteskapet mellom en mann og en kvinne er det galt å berøre de private, hellige delene av en annens kropp, selv om den er påkledd. I dine valg om hva du gjør, ser på, leser, lytter til, tenker på, legger ut eller tekster, unngå noe som med hensikt vekker begjærlige følelser hos andre eller i deg selv.”

Dette minner meg på president Nelsons nylige formaning:

“Få ting vil gjøre livet ditt mer komplisert enn å bryte denne guddommelige loven. For dem som har inngått pakter med Gud, er umoral en av de raskeste måtene å miste sitt vitnesbyrd på …

Kraften til å skape liv er det eneste privilegium med guddommelighet som vår himmelske Fader lar sine jordiske barn utøve. Derfor fastsatte Gud klare retningslinjer for bruken av denne levende, guddommelige kraften. Fysisk intimitet er bare for en mann og en kvinne som er gift med hverandre.

Mange i verden tror ikke på dette, men allmenheten er ikke sannhetens dommer. Herren har erklært at ingen ukysk person vil oppnå Det celestiale rike … Hvis du har vært ukysk, ber jeg deg innstendig om å omvende deg. Kom til Kristus og motta hans løfte om fullstendig tilgivelse når du fullt ut omvender deg fra dine synder [se Jesaja 1:16–18; Lære og pakter 58:42–43].”

Husk at i løftet i Mormons bok var ikke fattigdom det motsatte av velstand – det var å bli avskåret fra Herrens nærhet. Hans nærhet sikter til hans Ånds innflytelse i ens liv. Alle har Kristi lys i seg når de kommer til verden. I tillegg handler noen for å bli døpt og motta Den hellige ånds gave og mer lys fra ham. Han gir inspirasjon og veiledning, forbedrer og foredler ens iboende gaver og evner, og hjelper til med å unngå onde innflytelser, dårlige beslutninger og blindveier.

I likhet med dere, kjenner jeg noen som en gang nøt godt av Den hellige ånds gave, men som på grunn av manglende overholdelse av Guds bud har mistet denne velsignelsen. Jeg tenker spesielt på én, hvis medlemskap i Kirken var blitt trukket tilbake på grunn av overtredelse. Han sa at hans første reaksjon var å føle seg fornærmet. Han følte seg dømt av ufullkomne ledere. Han visste at hans adferd hadde vært gal, men han bortforklarte den ved å peke på andres feil og svakheter. Etter en stund begynte han å føle seg vel til rette i en livsstil utenfor Kirken uten plikten som kall fører med seg og forventninger om å delta på gudstjenester og yte omsorgstjeneste til andre.

Dette fortsatte en god stund, men han begynte stadig å føle sterkere fraværet av Den hellige ånd – Guds nærhet – i sitt liv. Av erfaring visste han hvordan det var dag for dag å ha den trøst, veiledning og tillit som kom fra Ånden, og han savnet det. Til slutt gjorde han det som trengtes for å omvende seg, og igjen kvalifisere seg til dåp i vann og Ånd.

Det synes ikke å være noen ende på de forskjellige kildene folk henvender seg til for å finne mening, lykke og hjelp. De fleste “ser forbi målet”. Men vi behøver ikke å være “småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms [eller motens] vind.” Når vi ser hen til Gud, kan vi finne fred i vanskeligheter, og vår tro kan fortsette å vokse selv i tider med tvil og åndelige utfordringer. Vi kan motta styrke i møte med motstand og isolasjon. Vi kan forene idealet med nåtidens virkelighet. Det finnes virkelig ingen annen vei enn den Gud selv har forordnet: “Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.”

Å se hen til Gud betyr at han ikke bare er en av våre prioriteringer. Det betyr snarere at han er vår høyeste prioritet. Jeg tenker igjen på den forferdelige ulykken i Lesotho i juni i år. Fra sykesengen sa en av lederne i Unge kvinner som overlevde, som ikke trodde på Gud før hun sluttet seg til Kirken, at hennes hensikt nå er å finne ut hvorfor livet hennes ble spart. “Stadig å tjene Gud er måten jeg vil finne et svar, hvis jeg finner et svar,” sa hun. “Jeg pleide å tenke at jeg elsker Gud, men nå elsker jeg ham virkelig, virkelig, virkelig. Nå er han [første]-prioriteten i livet mitt.”

Jeg bærer vitnesbyrd om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd som, i fullkommen enhet i ord, tanke, hensikt og handling, er den eneste Gud som vi kan se hen til for alle gode ting. Jeg bærer vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoning, hvor kraften til å oppfylle dette fantastiske løftet kommer fra: “Se hen til meg og hold ut til enden, og dere skal leve, for den som holder ut til enden, vil jeg gi evig liv.” I Jesu Kristi navn. Amen.