Vit hvem du virkelig er
Uansett hvor vi er på disippelens vei, vil vårt liv forandre seg fundamentalt hvis vi bedre forstår hvem vi virkelig er.
For mange år siden hadde vår datter en dyptgripende opplevelse på misjon. Med hennes samtykke vil jeg dele med dere et utdrag av det hun skrev til oss den uken:
“I går ba et tilbakevendende medlem oss om å komme til henne så fort som mulig. Da vi kom frem, lå hun på gulvet og hulket ukontrollert. Gjennom tårene forsto vi at hun hadde mistet jobben, skulle kastes ut av leiligheten sin, og nok en gang bli hjemløs.
Datteren vår fortsatte: “Jeg begynte febrilsk å granske Skriftene mine, prøve å finne noe – hva om helst – for å hjelpe henne. Mens jeg lette etter det perfekte verset, tenkte jeg: ‘Hva er det jeg driver med? Dette er ikke det Kristus ville ha gjort. Dette er ikke et problem jeg kan løse, men dette er bokstavelig talt en Guds datter som trenger min hjelp.’ Jeg lukket derfor Skriftene mine, knelte ved siden av henne og holdt henne mens vi gråt sammen, til hun var klar til å reise seg og møte denne prøvelsen.”
Etter at denne kvinnen ble trøstet, brukte vår datter Skriftene for å prøve å hjelpe henne å forstå at hennes guddommelige verdi var virkelig, og å lære henne en av de mest grunnleggende sannheter i vår tilværelse – at vi er elskede sønner og døtre av Gud, en Gud som føler fullkommen medlidenhet med oss når vi lider, og er klar til å hjelpe oss når vi reiser oss opp igjen.
Det er interessant at den første læresetningen som våre misjonærer underviser, er at Gud er vår kjærlige himmelske Fader. Enhver etterfølgende sannhet bygger på den grunnleggende forståelsen av hvem vi virkelig er.
Susan H. Porter, Primærs generalpresident, underviste: “Når du vet og forstår hvor fullstendig du er elsket som et Guds barn, forandrer det alt. Det forandrer hva du føler for deg selv når du gjør feil. Det forandrer hvordan du føler deg når vanskelige ting skjer. Det forandrer ditt syn på Guds bud. Det forandrer ditt syn på andre, og på din evne til å utgjøre en forskjell.”
Denne forandringen illustreres når vi leser om det Moses opplevde da han snakket med Gud ansikt til ansikt. Under denne samtalen underviste Gud Moses gjentatte ganger om hans guddommelige arv og sa: “Moses, du er min sønn.” Gud forklarte at Moses var i hans Enbårnes lignelse. Moses fikk klar forståelse av hvem han var, at han hadde et arbeid å utføre og at han hadde en kjærlig himmelsk Fader.
Etter denne opplevelsen kom motstanderen og fristet ham og tiltalte ham umiddelbart ved å si: “Moses, menneskesønn.” Dette er et vanlig og farlig redskap i motstanderens arsenal. Selv om vår himmelske Fader konsekvent og kjærlig minner oss på at vi er hans barn, vil motstanderen alltid prøve å sette merkelapp på oss utfra våre svakheter. Men Moses hadde allerede lært at han var mer enn en “menneskesønn”. Han erklærte til Satan: “Hvem er du? For se, jeg er en Guds sønn.” Likeledes er det når vi blir konfrontert med jordelivets utfordringer eller når vi føler at noen prøver å stemple oss ved våre svakheter, da må vi også stå støtt i kunnskapen om hvem vi i sannhet er. Vi må søke validering vertikalt, ikke horisontalt. Og når vi gjør det, kan vi også frimodig erklære: “Jeg er Guds kjære barn.”
Under en verdensomspennende andakt for unge voksne, underviste vår kjære president Russell M. Nelson: “Så hvem er du? Først og fremst er du et Guds barn, et paktens barn og en Jesu Kristi disippel. Når du tar imot disse sannhetene, vil vår himmelske Fader hjelpe deg å nå ditt endelige mål om å leve evig i hans hellige nærhet.”
Det er ingen tilfeldighet at Gud i det som sannsynligvis er det mest gjentatte skriftstedet minner oss på vårt forhold til ham. Av alle navnene han kunne identifiseres ved i nadverdsbønnen, har han bedt om å bli kalt “Gud den evige Fader”.
Når vi virkelig får forståelse av hvem vi er, vil vi ha sterkere tro på at vår kjærlige himmelske Fader har gitt oss en plan for å vende tilbake for å bo hos ham igjen. Eldste Patrick Kearon underviste: “Vår Faders vakre plan, hans ‘fabelaktige’ plan, er laget for å bringe deg hjem, ikke for å holde deg ute … Gud er i uopphørlig søken etter deg.” Tenk over det et øyeblikk – vår allmektige, kjærlige Fader “[søker uopphørlig] etter deg”.
Uansett hvor vi er på disippelens vei, vil vårt liv forandre seg fundamentalt hvis vi bedre forstår hvem vi virkelig er. La meg foreslå to måter vi kan få en dypere forståelse av dette.
For det første: Bønn
Da Frelseren begynte sin jordiske gjerning, ble han ledet ut i villmarken for å “være med Gud”. Kanskje vi skulle flytte vårt tankesett bort fra bare å be våre bønner til å ta oss tilstrekkelig tid til virkelig å kommunisere med og “være med Gud” hver dag.
Jeg har oppdaget at kvaliteten på mine bønner blir bedre når jeg bruker noen minutter på å forberede meg til å snakke med min Fader. Skriftene viser oss at dette er et mønster som fungerer. Enten det er Joseph Smith, Nephi, sønn av Helaman, eller Enos, grunner og reflekterer alle i en eller annen form forut for sin nedtegnede kommunikasjon med Gud. Enos sa at hans sjel hungret da farens ord sank dypt inn i hans hjerte. Hvert av disse eksemplene lærer oss behovet for å forberede oss åndelig til vår stund hver dag til å “være med Gud”.
Til nephittene sa Frelseren: “Når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer, og når du har lukket din dør, be til din Fader.”
Enten det er i et lønnkammer eller på et soverom, er prinsippet å finne et sted hvor du kan være alene og be, la din sjel være i ro og føle tilskyndelsene fra den “[milde, lave røsten]”. Vi kan forberede oss ved å grunne på det vi er takknemlige for, og spørsmålene eller bekymringene som vi ønsker å ta med oss til vår Fader. Vi skulle prøve å ikke ha en rutinepreget måte å be på, men om mulig snakke høyt med vår Fader.
Jeg innser at i vårt livs kaos, når vi strever med småbarn eller løper mellom møter, har vi kanskje ikke luksusen av stille lønnkamre og gjennomtenkte forberedelser – men disse stille, raske og presserende bønnene kan bli mye mer meningsfylte når vi har gjort en innsats for å “være med Gud” tidligere på dagen.
Det kan være noen som ikke har bedt på lenge, eller andre som ikke har følt at deres bønner blir hørt. Jeg lover at din himmelske Fader kjenner deg, elsker deg og ønsker å høre fra deg. Han ønsker å kommunisere med deg. Han vil at du skal huske hvem du er.
Eldste Jeffrey R. Holland underviste nylig: “Uansett hvor mye du ber, be mer. Uansett med hvor mye kraft du ber, be med mer kraft.”
I tillegg til å øke hyppigheten av og inderligheten i våre bønner, vil det å studere Mormons bok daglig og tilbe i tempelet bidra til å forberede vårt sinn for åpenbaring. Når vi streber etter å forbedre vår kommunikasjon med vår himmelske Fader, vil han velsigne oss med en sterkere følelse av at vi er hans barn.
For det annet: Kom til kunnskap om at Jesus er Kristus
Den største tilkjennegivelsen av vår himmelske Faders kjærlighet til oss som sine barn, er at han virkelig sendte sin Sønn, vår egen personlige Frelser, for å hjelpe oss å komme hjem. Derfor trenger vi å lære ham å kjenne.
For mange år siden, da jeg var stavspresident, sendte jeg en anbefaling om at en bror skulle tjene som ordinansarbeider i tempelet. Etter å ha forklart hvilken fantastisk ordinansarbeider han ville være, trykket jeg utilsiktet “Ikke anbefal” som sendte inn anbefalingen. Etter at jeg uten hell hadde prøvd å tilbakekalle meldingen, ringte jeg tempelpresidenten og sa: “Jeg har gjort en fryktelig feil.” Uten å nøle sa denne gode tempelpresidenten: “President Eyre, det er ingenting du har gjort som ikke kan tilgis og i siste instans korrigeres.” For en storartet sannhet. Jesus Kristus er virkelig “mektig til å frelse”.
I 2019 fant det sted en dyptgripende endring i tempelanbefalingsspørsmålene. Tidligere var det ett spørsmål om du hadde et vitnesbyrd om Jesu Kristi rolle som Frelser og Forløser. Det spør deg nå om du har et vitnesbyrd om hans rolle som din Frelser og Forløser. Jesu Kristi forsoning fungerer ikke bare for andre. Den fungerer for deg og for meg. Han er min Frelser. Han er din Frelser. Individuelt. Bare gjennom ham kan du og jeg vende tilbake for å være hos vår Fader.
Brødre og søstre, la oss søke ham. La oss studere hans guddommelige forhold til Faderen og med hver enkelt av oss. La oss oppleve den forløsende kjærlighets sang som kommer personlig til hver enkelt av oss gjennom vår Forløser når vi omvender oss. Når vi lærer “ham som er mektig til å frelse” å kjenne, vil vi begynne å forstå at vi, som Guds barn, er hans glede – hans viktigste fokus – og at hver og en av oss er verdt å frelse.
Jeg vitner om at vi har en kjærlig himmelsk Fader. Når vi får kunnskap om denne evige sannheten gjennom mektig bønn, personlig åpenbaring og kommer til Jesus Kristus, kan vi nå og alltid frimodig erklære: “Jeg er Guds kjære barn.” I Jesu Kristi navn. Amen.