Prøvet og styrket i Kristus

Mine kjære brødre og søstre, jeg føler Herrens kjærlighet når vi møtes. Det er med ydmykhet jeg taler til dere. Jeg ber om at Ånden må bære inn i deres hjerte det Herren ønsker at dere skal høre, langt utover de ord jeg vil uttale.

For lenge siden ønsket jeg å lære fysikk og matematikk på universitetet. Jeg følte meg overveldet. Jeg begynte å føle at jeg prøvde å lære noe som var over min fatteevne. Jo mer jeg følte meg overveldet, desto mindre styrke fikk jeg til å fortsette å prøve. Min motløshet fikk meg til å føle at min innsats var nesten nytteløs. Jeg begynte å tenke på å slutte, på å gjøre noe lettere.

Jeg følte meg svak. Da jeg ba, følte jeg Herrens stille forsikring. Jeg følte at han sa til mitt sinn: “Jeg prøver deg, men jeg er også med deg.”

Jeg visste ikke da alt hva disse ordene betydde. Men jeg visste hva jeg skulle gjøre – jeg begynte å arbeide.

Ved å grunne og arbeide i årene som fulgte, lærte jeg å forstå dette oppmuntrende budskapet i Skriftene: “[Jeg makter alt] i [Kristus] som gjør meg sterk.”

Jeg lærte at min kamp med fysikk, faktisk var en gave fra Herren. Han lærte meg at med hans hjelp kunne jeg gjøre ting som virket umulig, hvis jeg hadde tro på at han ville være der for å hjelpe meg. Ved denne gaven arbeidet Herren for å prøve og styrke meg.

Ordet prøve har forskjellige betydninger. Å prøve noe er ikke bare å teste det. Det er å øke dets styrke. Å prøve et stykke stål, er å sette det under belastning. Varme, vekt og trykk legges til inntil dets sanne natur blir forsterket og åpenbart. Stålet svekkes ikke av prøven. Faktisk blir det noe som er til å stole på, noe som er sterkt nok til å bære større byrder.

Herren prøver oss på omtrent samme måte for å styrke oss. Denne prøvingen kommer ikke i øyeblikk med letthet eller komfort. Den kommer i øyeblikk når vi føler oss strukket lenger enn vi trodde vi kunne tåle. Herren lærer oss at vi skal fortsette å vokse og aldri bli trette i vår innsats, at vi aldri skal gi opp, at vi fortsetter å prøve.

Når vi fortsetter å ha tro på Jesus Kristus – selv når ting kanskje føles umulig for oss i øyeblikket – blir vi åndelig sterkere. De hellige Skriftene understreker denne sannheten.

Profeten Moroni, for eksempel, ble prøvet og styrket på en slik måte. Han levde sine siste år alene. Han skrev at han ikke hadde noen venner, at hans far var blitt drept, at hans folk var blitt tilintetgjort. Han ble jaget av dem som søkte hans liv.

Men Moroni ble ikke fortvilet. I stedet graverte han sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus på plater til mennesker han ikke ville få oppleve å se, herunder etterkommerne av dem som ønsket å drepe ham. Han skrev til oss. Han visste at noen ville gjøre narr av hans ord. Han visste at noen ville avvise dem. Likevel fortsatte han å skrive.

I denne prøven ble Moronis tro foredlet og styrket. Den ble renere. Hans ord viser kraften til en som trofast holdt ut til enden. Vi kan føle denne kraften når vi leser hans vitnesbyrd:

“Nå skriver jeg, Moroni, det jeg synes passer. Og jeg skriver til mine brødre, lamanittene, og jeg vil de skal vite at mer enn fire hundre og tyve år er gått siden tegnet på Kristi komme ble gitt.

Og jeg forsegler disse opptegnelser etter å ha talt noen få formanende ord til dere.

Se, når dere leser dette – hvis Gud har en vis hensikt med at dere skal lese det – vil jeg be dere innstendig om å minnes hvor barmhjertig Herren har vært mot menneskenes barn, fra Adam ble skapt og like ned til den tid når dere mottar dette, og overveie det i deres hjerter.

Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Jesu Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den hellige ånds kraft.

Og ved Den hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting.”

Moronis vitnesbyrd ble foredlet i ensomhet, men det skinner klart for å veilede alle generasjoner til å søke vår Fader i himmelen og Frelseren Jesus Kristus.

En annen profet i Mormons bok, Jakob, ble prøvet og styrket som barn da han opplevde mange lidelser og mye sorg. Men hans far, Lehi, lærte ham at Gud ville velsigne ham gjennom hans prøvelser.

“Og se, i din barndom har du hatt mange lidelser og mye sorg på grunn av dine brødres råskap.

Likevel kjenner du, Jakob, min førstefødte i villmarken, Guds storhet, og han skal hellige dine lidelser til ditt gavn.

Derfor skal din sjel bli velsignet, og du skal bo trygt med din bror, Nephi, og dine dager skal brukes i din Guds tjeneste. Derfor vet jeg at du er forløst på grunn av din Forløsers rettferdighet, for du har sett at han kommer i tidens fylde for å bringe menneskene frelse.”

Profeten Joseph Smith opplevde slik prøving og styrking da han satt i Liberty fengsel. I dypet av sin kval ropte profeten Joseph:

“O Gud, hvor er du? …

“Hvor lenge skal din hånd holdes tilbake?”

Herren så i Josephs lidelse den helliggjørende virkningen av at han utholdt den godt da han svarte:

“Min sønn, fred være med din sjel, din motgang og dine lidelser skal kun vare et øyeblikk,

og så, hvis du trofast holder det ut, skal Gud opphøye deg i det høye, og du skal seire over alle dine fiender.”

Det største eksempel på prøving og styrking fant sted ved Frelserens forsoning. Han påtok seg verdens synder. Han bar våre smerter og våre sorger. Han drakk den bitre kalk. Han viste seg trofast i hvert øyeblikk.

På grunn av sin strålende forsoning kan Jesus Kristus styrke oss i våre prøvelser. Han vet hvordan han kan hjelpe oss fordi han har følt alle de utfordringer som vi noensinne vil føle i jordelivet. “Han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer … så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter.”

Vi lærer at mens han var i Getsemane, spurte Frelseren Faderen om prøvelsen kunne gå ham forbi – men han sa også at hvis det var Faderens vilje, ville Frelseren gjøre det. Med andre ord opplevde til og med Frelseren tvil og usikkerhet, men han hadde tro på sin himmelske Fader.

Brødre og søstre, deres prøving og styrking ser kanskje ikke ut som Moronis eller Jakobs eller profeten Josephs. Men den vil komme. Den kan komme i stillhet, gjennom familielivets prøvelser. Den kan komme ved sykdom, skuffelse, sorg eller ensomhet.

Jeg bærer vitnesbyrd om at disse øyeblikkene ikke er tegn på at Herren har forlatt dere. De er snarere tegn på at han elsker dere nok til å lutre og styrke dere. Han gjør dere sterk nok til å bære vekten av evig liv.

Hvis vi holder oss trofaste i vår tjeneste, vil Herren foredle oss. Han vil styrke oss. Og en dag vil vi se tilbake og se at nettopp disse prøvelsene var tegn på hans kjærlighet. Vi vil se at han formet oss til å kunne stå sammen med ham i herlighet. Som Herrens apostel Paulus uttalte på slutten av sitt eget liv: “Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.”

Jeg vitner om at Gud kjenner dere. Han kjenner prøvelsene dere opplever. Han er med dere. Han vil ikke svikte dere. Jeg vitner om at Jesus Kristus er Guds Sønn. Han er vår styrke, vår Forløser, vårt håp. Hvis vi stoler på ham, vil han gjøre vår åndelige kraft likestilt med enhver prøvelse vi er kalt til å bære. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.