La dere forlike med Gud!

Når jeg studerer Skriftene, møter jeg på ord som virkelig fanger min oppmerksomhet, hovedsakelig fordi de har en spesiell betydning som følge av opplevelser jeg har hatt i livet mitt. I min yrkeskarriere har jeg arbeidet som en kriminalteknisk revisor. Med en slik bakgrunn, har ordet forlike fanget min oppmerksomhet når jeg leser Skriftene. Min jobb var å avstemme innrapporterte mengder med finansrapporter ved å anvende regnskapsføring, revisjon, og etterforskningsferdigheter. Med andre ord, mitt mål var å samordne finansrapporter med de underliggende finansdokumentene for å sikre nøyaktighet og gyldighet. Jeg gjorde grundige anstrengelser for å løse avvik, og det var vanlig at betydelig tid ble brukt på å løse selv svært små avvik.

Apostelen Paulus bønnfalte korinterne om å “La [seg] forlike med Gud!”. Å bli forlikt med Gud, betyr å bli bragt tilbake i harmoni med Gud, eller å gjenopprette et forhold til Gud som har blitt anstrengt eller ødelagt på grunn av våre synder eller handlinger. For å si det enkelt, å bli forlikt med Gud betyr å innrette vår vilje og våre handlinger etter Guds vilje, eller, som president Russell M. Nelson har undervist, å la Gud råde i vårt liv.

Som Skriftene underviser, er vi fri til å handle på egen hånd, “til å velge veien til evig død eller veien til evig liv”. Men om vi ikke er oppmerksomme, vil denne friheten til å handle på egen hånd føre til at vi ikke lenger er innrettet etter Guds vilje.

Profeten Jakob underviste at hvis vi befinner oss i disharmoni, eller ikke lenger er på linje med Gud, er den eneste måten vi kan oppnå forlikelse på, å “bli forsonet med [Gud] gjennom hans Enbårne Sønns, Kristi forsoning”. Vi må innse at forlikelse er avhengig av barmhjertighet, og impliserer at Jesu Kristi nådige forsoning gjør forlikelse mulig.

Mens du grunner på ditt eget liv, tenk på en gang da du følte deg langt borte fra vår himmelske Fader fordi du hadde beveget deg bort fram ham. Du var for eksempel kanskje ikke like hengiven i dine bønner til ham eller i å holde hans bud. På samme måte som at vi velger å distansere oss fra Gud, må vi også velge å ta initiativ til å forlike oss. Herren understreket vårt ansvar da han sa, “Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg, be og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere.”

Hvordan hjelper Frelseren oss å gjenopprette og forlike dette viktige forholdet? For min del gjør jeg stor fremgang i min reise i å bli forlikt med Gud når jeg følger president Nelsons råd, og omvender meg hver dag. Grunnen til det, er at forlikelse markerer gjenopprettelsen av et brutt forhold, spesielt mellom Gud og menneskeheten, ved å fjerne syndens barriere.

En av de store forlikelsene vi kan lese om i Skriftene, er om Enos. Noe i livet hans var ikke på linje med Gud. Han var et eksempel på å stole på Jesu Kristi forsoning for å bli forlikt med Gud. Han forklarte sitt ønske om å omvende seg, sin ydmykhet, sitt fokus, og sin besluttsomhet. Hans forlikelse med Gud ble bekreftet da en røst kom til ham og sa: “Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet.” Enos gjenkjente den effekten som omvendelse og forlikelse hadde på ham da han sa, “Og jeg, Enos, visste at Gud ikke kunne lyve, derfor var min skyld tatt bort”.

Forlikelse gir oss ikke bare lindring fra følelser av skyld, men også fred med oss selv og med andre. Den helbreder forhold, bløtgjør hjerter, og styrker vårt disippelskap, og gir økt frimodighet for Gud. Noe som gir meg stort håp og frimodighet er enda en forlikelsens frukt som blir beskrevet av Enos da han sa, “Og etter at jeg, Enos, hadde hørt disse ord, begynte min tro å bli urokkelig i Herren”.

Da jeg var gutt, hadde min morfar en stor kirsebærhage. Jeg fikk muligheten til å arbeide i hagen, hovedsakelig om sommeren når kirsebærene ble høstet inn. Som en svært ung gutt, var mitt engasjement begrenset til å bli gitt en bøtte, og deretter sendt opp i et tre for å plukke kirsebær.

Innhøstingen av kirsebær endret seg betydelig da min morfar kjøpte en maskin som kalles en kirsebærrister. Denne maskinen tar tak i treets stamme og rister det og får kirsebærene til å falle ned fra treet i nett som brukes til å samle inn kirsebærene. Jeg la merke til at når kirsebærristeren begynte å riste treet, falt nesten alle kirsebærene av treet i løpet av noen få sekunder. Jeg la også merke til at det var uten betydning om treet ble ristet i ti sekunder eller et helt minutt, noen kirsebær falt ikke ned. De var virkelig urokkelige.

Å riste kirsebær ned fra et tre er mulig på grunn av at etylen blir frigjort. Dette hormonet får cellelaget mellom kirsebærstilken og treet til å svekkes. Derfor løsner stilken til et modent kirsebær lettere fra treet på grunn av den svakere forbindelsen.

I Skriftene kan vi lære at Isais stubb er en metafor for Messias, Jesus Kristus, som var profetert å stamme fra Isai, kong Davids far. På samme måte som etylen svekker forbindelsen til en moden kirsebærstilk, kan ulydighet, tvil og frykt svekke vår forbindelse til Isais stubb, eller Jesus Kristus, og la oss enkelt bli ristet løs og adskilt fra ham. Hvor trofast vi enn er, må vi være på vakt mot en svekkelse av vår forbindelse til Jesus Kristus.

I Lære og pakter blir selv de trofaste gitt en advarsel: “Men det er mulig for et menneske å falle fra nåde og vike bort fra den levende Gud”. Herren fortsetter, “Ja, og la de som er helliggjort være på vakt også.” For å unngå å falle, råder Herren, “Derfor, la kirken være på vakt, og be alltid for at de ikke skal falle i fristelse”.

En kan sette likhetstegn mellom det å være lett rokket ved til det Skriftene beskriver som å modnes til ødeleggelse, med forestående konsekvenser som følge av sine handlinger. Uttrykket kan også brukes i en videre forstand for å indikere en tilstand av forfall, korrupsjon, eller tilbakegang som gjør at noe er utsatt for kollaps eller ødeleggelse.

Hva representerer denne modenheten? Betyr det at vi kan nå et punkt der vi er ute av stand til å forandre oss? Nei, jeg tror det betyr at vi kan nå et tidspunkt der vi er uvillige til å forandre oss. Motgiften for å modnes til ødeleggelse, er å gjøre de tingene som vil styrke vår forbindelse til Jesus Kristus. Som tidligere nevnt, omvendelse ledet Enos til et punkt der hans tro ble urokkelig. Det er styrke i omvendelse – regelmessig, omgående og hyppig omvendelse. Som president Nelson har undervist oss: “Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse.”

I tillegg til omvendelse, underviste profeten Jakob at det å være bevisst Guds hånd i vårt liv, å søke og motta åpenbaring, og lytte til Gud når han taler, vil alle hjelpe oss å ikke bli rokket. Jakob underviste også: “Derfor gransker vi profetene, og vi har mange åpenbaringer og profetiens ånd. Og når vi har alle disse vitnesbyrd, får vi et håp, og vår tro blir urokkelig”. Å lytte til og handle i henhold til ordene og innbydelsene til profetene og apostlene, kan fylle oss med håp, frimodighet, og styrke, med det resultat at vår tro blir urokkelig.

Jeg har lært at et ønske om å bli forlikt med Gud, må være ledsaget av et ønske om omvendelse. Å omvende seg og oppleve velsignelsene ved Jesu Kristi forsoning, leder til urokkelig tro. Urokkelig tro leder til et ønske om alltid å være forlikt med Gud. Dette er et sirkulært, eller gjentagende mønster.

Brødre og søstre, jeg inviterer dere til å bli forlikt med Gud ved Jesu Kristi forsoning. Jeg vitner om at å inngå og holde pakter, styrker vår forbindelse til Frelseren, slik at vi unngår å modnes til ødeleggelse. Jeg vitner om at denne forlikelsen med Gud, ved Jesu Kristi forsoning, leder til urokkelig tro.

Jeg vet at vår himmelske Fader elsker deg og meg, og han sendte sin elskede Sønn Jesus Kristus for å være vår Frelser, Forløser og den mektige Forliker. Jeg vitner om Jesus Kristus, og gjør det i Jesu Kristi navn. Amen.