Jesu Kristi forsonende kjærlighet

Hvis du har begått alvorlige synder og er i prosessen med å omvende deg eller har et ønske om å omvende deg fullstendig og føle tilgivelsens usigelige glede, skal du vite at dette mirakelet venter deg. Frelseren kaller stadig: “Kom til meg.”

Å styrke din tro på vår Frelser Jesus Kristus vil forsterke din sjels lengsel etter å kjenne ham, tro på ham og gi deg hen til ham. Enos spurte om sin egen tilgivelse: “Herre, hvordan er det gått til?” Herren svarte: “På grunn av din tro på Kristus, som du aldri før hverken har hørt eller sett.”

Og Moroni la til: “Og hvis dere nekter dere all ugudelighet og elsker Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere.”

Å vende deg fra synd, vende deg til Gud og styrke din tro på Jesus Kristus er en vakker begynnelse. Å underkaste deg ydmykt Guds vilje innebærer å erkjenne alvorlige synder for biskopen eller grenspresidenten, men din fulle tilgivelse kommer fra Frelseren. Tilgivelse er en guddommelig gave som tilbys ved Jesu Kristi nåde.

Et ønske om virkelig å vende tilbake til Gud ledsages av en fast beslutning om å være fullstendig ærlig overfor din himmelske Fader, overfor deg selv, overfor dem som ble skadelidende, og overfor din prestedømsleder. Din himmelske Fader gleder seg over din beslutning om å komme til ham med et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Å ha en angrende ånd er ydmykt å legge seg i Guds hender. Å ha et sønderknust hjerte bringer det apostelen Paulus beskrev som “[bedrøvelse] etter Guds sinn”, en dyp lengsel i sjelen etter å vende tilbake til ham koste hva det koste vil.

Din lengsel får deg til å ønske å reparere det du har ødelagt. Men noen ting står ikke i din makt å reparere, og du ber inderlig om at Herren, ved sin nåde, vil hjelpe til med å helbrede dem som har blitt såret som følge av dine handlinger.

Virkningene av alvorlig synd overfor andre er ofte smertelig vanskelige å overvinne. Følger du Mosiahs sønners eksempel, som “strevde iherdig for å utbedre all den skade de hadde påført”? Snakk med dem du respekterer om det du kanskje ikke ser.

Da jeg forberedte denne talen, fikk jeg en uventet e-post fra en som var i ferd med å omvende seg og ønsket å vende tilbake til Kirken. Hans tidligere hustru led fremdeles på grunn av “tapet av [deres] evige ekteskap, [vanskeligheter med barna], tapet av økonomisk trygghet, … ikke [være] helt i stand til å holde tritt med utgiftene, [og] de dypt kvelende følelsene av å bli forrådt.”

Han fortalte meg hvordan hans prestedømsleder “følte seg tilskyndet til å [be ham] med bønnens hjelp om å overveie hva mer [han kunne gjøre for sin tidligere hustru og sine barn]”. Med tillatelse vil jeg dele en del av hans e-post:

“Jeg trodde [først] at [pengene] jeg ga avkall på i skilsmissedommen var mer enn generøst, men grenspresidenten oppfordret meg til å faste og be angående det …

I begynnelsen strevde jeg med tanken på ytterligere oppreisning. Siden mine synder ikke var økonomiske, lurte jeg på hva et ‘generøst vederlag’ egentlig betydde … [men] jeg innså snart at det ikke bare handlet om penger.

Mine prestedømsledere møtte med [min tidligere hustru] og mine barn, og forsto at de fortsatt strevde og ikke var blitt leget …

Mitt nye mål var å gå fremover med tro … Jeg uttrykte ganske enkelt mitt ønske om å hjelpe uten å vente å få noe tilbake … Jeg bestemte meg for å [sende min tidligere hustru et bestemt beløp] ved hver lønnsutbetaling, som var en betydelig del av nettolønnen min. Like før den første betalingen, [innprentet Herren i mitt sinn at jeg trengte] å betale [det dobbelte av beløpet].

Jeg har lært at oppreisning ikke bare handler om penger. Det handler om ydmykt å vie mitt liv til Herren … Pengene skal brukes til å erstatte det jeg tok fra familien min på grunn av mine dårlige valg. Det handler om å avgi og holde løfter uten å forvente noe til gjengjeld, og hjelpe henne å ikke bekymre seg for regninger slik at hun kan søke Ånden.”

Din innsats for å gjenopprette det du har ødelagt, har kanskje ingenting med penger å gjøre, men når du ydmykt rådfører deg med Herren, oppdager du kanskje at det er mer du kan gjøre.

Når du søker Herres tilgivelse, må du være tålmodig mens du venter på hans fulle godkjennelse. Overvei dette skriftstedet:

“De bøyde seg i den dypeste ydmykhet, og … ropte med stor kraft til Gud, ja, hele dagen lang … [Men] Herren [var] sen til å høre deres rop på grunn av deres synder.”

“Likevel hørte Herren deres rop og begynte … å lette deres byrder … Og … det [begynte gradvis] å gå dem vel i landet.”

Vær tålmodig når Herren gradvis gir deg sin velsignelse og anerkjennelse.

I Herrens beleilige tid vil du føle hans røst fortelle deg: “Du skal [ikke] være urolig mer på grunn av disse ting” En dag, når du fortsetter å vende deg til Frelseren, vil din himmelske Fader “[ta] skylden bort fra [ditt hjerte], ved sin Sønns sonoffer”.

For deg som har blitt så urettferdig skadet av en annens alvorlige synder, ønsker jeg å dele Frelserens kjærlighet og medfølelse, hans trøst og fred.

Tristheten du har følt, hjertesorgen, tapet, den kvelende følelsen av svik, omveltningen av livet slik du forestilte deg at det skulle være – jeg gir deg min absolutte forsikring om at Frelseren kjenner deg og elsker deg. Søk ham. Han er din trøst og styrke. Han vil sende sine engler for å holde deg oppe. Når vil din smerte bli borte, din sorg dempet, de uønskede minnene glemt? Det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Han har kraften til å bringe hodepryd fra din lidelses aske.

Våre kjære brødre og søstre i Grand Blanc i Michigan har, med sin urokkelige tro på Jesus Kristus, med sitt mot og sin uselviskhet, mottatt og vil i ukene og månedene fremover motta rikelig av Frelserens uforlignelige kjærlighet og nåde.

Hvis du fortsetter å sette din lit til Ham, vil dine mørkets skyer og forpinte gråt om natten bli forvandlet til tårer som strømmer av glede og fred i morgenlyset. “[Din] smerte skal bli til glede … Og ingen tar [din] glede fra [deg]”. Det øyeblikket vil komme. Jeg vitner om at det vil komme.

Jesu Kristi forsonende kjærlighet kan finnes i de vanskeligste situasjoner, men vi har alle et konstant behov for vår Frelsers nåde og forsoning. President Dallin H. Oaks har undervist: “På grunn av hans forsonende erfaring i jordelivet, er Frelseren i stand til å trøste, helbrede og styrke alle menn og kvinner overalt, men jeg tror bare han gjør det for dem som søker ham og ber om hans hjelp. Apostelen Jakob sa: ‘Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere’ (Jakobs brev 4:10). Vi kvalifiserer oss til denne velsignelsen når vi tror på ham og ber om hans hjelp.”

Jeg fikk tillatelse av min kjære venn og emeritus generalautoritetsytti, eldste Robert E. Wells, nå 97 år gammel, til å fortelle om hans opplevelse for mer enn 60 år siden.

Da han bodde i Paraguay i 1960 og var ansatt som internasjonal bankmann, var Robert Wells, da 32 år gammel, og hans hustru Meryl pilot i hvert sitt fly, og fløy hjem fra Uruguay til Paraguay. I møte med tette skyer mistet Robert og Meryl visuell kontakt og radiokontakt med hverandre. Robert landet raskt, hvor han fikk vite at hans hustrus fly dessverre hadde styrtet. Hverken hans hustru eller de to vennene som fløy sammen med henne, hadde overlevd. Barna hans hjemme i Asunción, var syv, fem og to år gamle.

Eldste Wells sa om sin sorg:

“Ord vil for alltid være utilstrekkelige når det gjelder å uttrykke smerten som svulmet i meg, fortærte følelsene mine og lammet sansene mine. Dype sorgens tårer ville ganske enkelt ikke slutte å strømme. For å gjøre vondt verre, da tankene mine forsøkte å håndtere den knusende erkjennelsen av min hustrus bortgang, opplevde jeg enorm skyldfølelse fordi jeg følte at jeg var ansvarlig for krasjet.”

Robert klandret seg selv for at flyet ikke hadde blitt inspisert grundigere, og for ikke å ha gitt sin hustru bedre instruksjoner for instrumentflyging. Han følte seg skyldig i forsømmelse.

Robert sa:

“Mitt sinn gikk inn i en mørk døs … Jeg eksisterte bare [for barnas skyld] ikke noe annet.

Jeg … mistet lysten til å fortsette å leve.”

Med tiden ble Robert velsignet med en dypt åndelig opplevelse. Han fortalte:

“En kveld omtrent ett år senere, mens jeg lå på kne i bønn, skjedde det et mirakel. Mens jeg ba og bønnfalt min himmelske Fader, følte jeg det som om Frelseren kom til min side, og jeg hørte en hørbar røst uttale disse ordene til min sjel og mine ører: ‘Robert, mitt sonoffer betalte for dine synder og dine feiltrinn. Din hustru tilgir deg. Dine venner tilgir deg. Jeg vil løfte din byrde …’

Fra det øyeblikket ble byrden av skyldfølelse [og fortvilelse] på forbløffende vis løftet fra meg. Jeg hadde blitt reddet! Jeg forsto umiddelbart den altomfattende kraften i Frelserens forsoning og … at det gjaldt direkte for meg … Jeg … opplevde lys og glede som jeg aldri før hadde kjent … Jeg hadde fått en gave jeg selv ikke hadde opptjent – Herrens nådegave … Jeg fortjente den ikke – jeg hadde ikke gjort noe for å være berettiget til den, men han ga den til meg likevel.”

Brødre og søstre, måtte hver og en av oss bli “helliggjort i Kristus, ved Guds nåde gjennom utgytelsen av Kristi blod … [og bli] hellige og plettfrie.”

Jeg vitner om vår Frelsers og Forløsers kjærlighet, barmhjertighet og nåde. Han lever. Vi er hans, vi er paktens barn. Når vi tror på ham, følger ham og stoler på ham, vil han løfte oss opp fra våre sorger og våre synder. Så, etter dette jordelivet, i vår Faders hus, vil vi bo sammen med ham evindelig og alltid. I Jesu Kristi navn. Amen.