De er sine egne dommere

De overordnede hensiktene med Faderens store plan, er å gi hans åndebarn muligheter til å motta et fysisk legeme, til å kjenne “godt fra ondt” gjennom jordisk erfaring, til å vokse åndelig og til å utvikle seg for evig.

Det Lære og pakter omtaler som “moralsk handlefrihet”, står sentralt i Guds plan for å tilveiebringe hans sønner og døtre udødelighet og evig liv. Dette viktige prinsippet beskrives også i Skriftene som handlefrihet og fri til å velge og til å handle.

Begrepet “moralsk handlefrihet” er lærerikt. Synonymer til ordet “moralsk” inkluderer “godt”, “ærlig” og “dydig”. Synonymer for det engelske ordet “agency” (handlefrihet) omfatter “handling”, “aktivitet” og “arbeid”. Derfor kan “moralsk handlefrihet” forstås som evnen og privilegiet til å velge og handle på egen hånd på måter som er gode, ærlige, dydige og sanne.

Guds skaperverk omfatter både “det som virker og det som blir påvirket”. Og moralsk handlefrihet er den guddommelig utformede “kraften i selvstendig handling” som gir oss som Guds barn kraft til å handle og ikke bare lar oss være objekter som kan bli påvirket.

Jorden ble skapt som et sted hvorpå vår himmelske Faders barn kunne bli prøvet for å se om de ville gjøre “alt som Herren deres Gud befaler dem”. Selve hensikten med skapelsen og vårt jordiske liv, er å gi oss muligheten til å handle og bli det Herren innbyr oss til å bli.

Herren instruerte Enok:

“Se disse dine brødre, de er mine egne henders verk, og jeg ga dem deres kunnskap den dag jeg skapte dem, og i Edens hage ga jeg mennesket dets handlefrihet.

Og til dine brødre har jeg sagt og også gitt bud at de skulle elske hverandre og at de skulle velge meg, deres Fader”.

Hovedhensiktene med utøvelsen av handlefrihet, er å elske hverandre og å velge Gud. Og disse to hensiktene samsvarer nøyaktig med det første og det andre store bud om å elske Gud av hele vårt hjerte, sjel og forstand, og å elske vår neste som oss selv.

Tenk på at vi er befalt – ikke bare formant eller rådet, men befalt – å bruke vår handlefrihet til å elske hverandre og velge Gud. Jeg vil fremlegge at i Skriftene er det modifiserende ordet “moralsk” ikke bare et adjektiv, men kanskje også et guddommelig direktiv om hvordan vår handlefrihet skulle brukes.

En kjent salme har tittelen “Velg det rette” av en grunn. Vi har ikke blitt velsignet med moralsk handlefrihet til å gjøre hva vi enn vil, når vi vil. I henhold til Faderens plan har vi fått handlefrihet til å søke etter og handle i samsvar med evig sannhet. Når vi “har kraften i [oss] til å handle som [vi] vil”, skulle vi arbeide ivrig for gode saker, “gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet”.

Den evige betydningen av handlefrihet understrekes i Skriftenes beretning fra det førjordiske råd. Lucifer gjorde opprør mot Faderens plan for sine barn og forsøkte å ødelegge kraften til selvstendig handling. Det er betydningsfullt at djevelens trass fokuserte direkte på prinsippet handlefrihet.

Gud forklarte: “Derfor, fordi Satan gjorde opprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet … bød jeg at han … skulle kastes ned.”

Motstanderens egoistiske plan gikk ut på å frata Guds barn evnen til å “handle som de vil” og kunne handle i rettferdighet. Hans hensikt var å sende vår himmelske Faders barn til å bli objekter som bare kunne påvirkes.

President Dallin H. Oaks har understreket at Jesu Kristi evangelium innbyr oss både til å vite noe og til å bli noe gjennom rettferdig utøvelse av moralsk handlefrihet. Han sa:

“Mange vers i Bibelen og nyere hellig skrift taler om en endelig dom, hvor alle vil bli belønnet etter sine gjerninger eller sine hjerters ønsker. Men andre skriftsteder bygger videre på dette ved å vise til at vi blir dømt etter den tilstand vi har nådd.

Profeten Nephi beskriver den endelige dom med ord som uttrykker hva vi har blitt: ‘Og hvis deres gjerninger har vært urene, må de nødvendigvis selv også være urene, og hvis de selv er urene, kan de på ingen måte bo i Guds rike’ [1 Nephi 15:33; uthevelse tilføyd]. Moroni erklærer: ‘Den som er uren, skal fremdeles være uren og den som er rettferdig, [skal fremdeles] være rettferdig’ [Mormon 9:14; uthevelse tilføyd].”

President Oaks fortsatte: “Fra slike læresetninger slutter vi at Den endelige dom ikke bare er en evaluering av alle gode og onde handlinger – hva vi har gjort. Den er en erkjennelse av den endelige følge av våre handlinger og tanker – hva vi har blitt.”

Våre gjerninger og ønsker alene hverken vil eller kan frelse oss. “Etter at vi har gjort alt vi kan”, blir vi forsonet med Gud bare gjennom den barmhjertighet og nåde som er tilgjengelig gjennom Frelserens altomfattende og evige sonoffer.

Alma erklærte: “Begynn å tro på Guds Sønn, at han vil komme for å forløse sitt folk og at han skal lide og dø for å sone for deres synder, og at han skal oppstå fra de døde. Det vil tilveiebringe oppstandelsen, så alle mennesker på den siste dag – på dommens dag – skal stå for ham for å bli dømt etter sine gjerninger.”

“Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.” Hvor takknemlige vi skulle være for at våre synder og ugudelige gjerninger ikke vil stå som et vitnesbyrd mot oss hvis vi virkelig er “født på ny”, utøver tro på Forløseren, omvender oss med “hjertets oppriktighet” og “ærlig hensikt” og “holder ut til enden”.

Mange av oss forventer kanskje at vårt fremmøte for Den evige dommer vil være som en rettssak i en verdslig domstol. En dommer vil presidere. Bevis vil bli fremlagt. En dom vil bli avsagt. Og vi vil sannsynligvis være usikre og redde til vi får vite det endelige utfallet. Men jeg tror en slik karakteristikk er unøyaktig.

En frykt som er annerledes, men beslektet med den frykt vi ofte opplever, er det Skriftene beskriver som “ærefrykt” eller “å frykte Herren”. Til forskjell fra den jordiske frykt som skaper uro og angst, innbyr gudsfrykt fred, visshet og frimodighet inn i vårt liv.

Rettferdig frykt omfatter en dyp ærbødighet, respekt og ærefrykt for Herren Jesus Kristus, lydighet mot hans bud og forventning om Den endelige dom og rettferdighet ved hans hånd. Ærefrykt vokser frem av en riktig forståelse av Herren Jesu Kristi guddommelige natur og misjon, villighet til å underkaste oss hans vilje og kunnskap om at enhver mann og kvinne vil være ansvarlig for sine egne jordiske ønsker, tanker, ord og gjerninger på dommens dag.

Gudsfrykt er ikke en motvillig engstelse for å komme inn i hans nærhet for å bli dømt. Snarere er det utsiktene til å til slutt erkjenne om oss selv “ting som de virkelig er” og “som de virkelig vil bli.”

Enhver som har levd, som lever nå eller vil leve på jorden, “skal føres frem for Guds domstol for å bli dømt av ham ifølge [hans eller hennes] gjerninger, enten de er gode eller onde.”

Hvis våre ønsker har vært rettferdige og våre gjerninger gode – som betyr at vi har utøvd tro på Jesus Kristus, inngått og holdt pakter med Gud og omvendt oss fra våre synder – da vil Guds domstol være behagelig. Som Enos erklærte, vil vi “stå for [Forløseren]. Da skal [vi] se hans ansikt med velbehag.” Og på den siste dag vil vi “bli belønnet med rettferdighet.”

Hvis våre ønsker derimot har vært onde og våre gjerninger ugudelige, vil vi ha grunn til å frykte dommens skranke. Vi vil ha “fullkommen kunnskap” “en klar erindring” og “en levende erkjennelse av [vår] egen skyld”. “Vi [skal] ikke våge å se opp til vår Gud, og vi ville være umåtelig glade om vi kunne befale klippene og fjellene å falle over oss for å skjule oss for hans nærhet.” Og på den siste dag vil vi få vår “belønning i form av ondt.”

Til syvende og sist, er vi da våre egne dommere. Ingen trenger å fortelle oss hvor vi skal gå. I Herrens nærhet vil vi erkjenne hva vi har valgt å bli i jordelivet, og selv vite hvor vi skulle være i evigheten.

Det å forstå at den endelige dom kan være behagelig, er ikke en velsignelse som bare er forbeholdt Moroni.

Alma beskrev lovede velsignelser som er tilgjengelige for enhver hengiven Frelserens disippel: Han sa:

“Betydningen av ordet gjenopprettelse er å bringe tilbake ondt for ondt eller kjødelig for kjødelig eller djevelsk for djevelsk – godt for det som er godt, rettskaffenhet for det som er rettskaffent, rettferdighet for det som er rettferdig, og barmhjertighet for det som er barmhjertig …

Vær redelig, døm rettferdig og gjør godt bestandig, og hvis du gjør alt dette, da skal du motta din belønning, ja, du skal selv finne barmhjertigheten gjenopprettet, du skal få en rettferdig dom gjenopprettet, og det gode skal bli din belønning.”

Jeg vitner med glede om at Jesus Kristus er vår levende Frelser. Almas løfte er sant og gjelder deg og meg – i dag, i morgen og i all evighet. Dette vitner jeg om i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.