Innledning
Vi går nå videre med denne halvårlige generalkonferansen som planlagt og med talere og musikk tildelt av president Nelson etter måneder med forberedelse.
Mine kjære brødre og søstre, vi møtes mens vi sørger over vår kjære president Russell M. Nelsons bortgang. Jeg taler til dere som president for De tolvs quorum, og i denne stillingen har jeg blitt oppholdt på hver av våre menighets-, stavs- og generalkonferanser – de siste syv og et halvt årene.
Vi går nå videre med denne halvårlige generalkonferansen som planlagt og med talere og musikk tildelt av president Nelson etter måneder med forberedelse. De eneste unntakene er disse; min innledende forklaring, og at jeg taler istedenfor president Nelson på det avsluttende møtet søndag ettermiddag.
Dette er første gang på rundt 75 år at en Kirkens president dør noen dager før en generalkonferanse. Dermed har vi planlagt hvordan vi kunne holde de viktige lederskapsmøtene i forbindelse med generalkonferansen så vel som generalkonferansens hovedmøter, samtidig som vi planlegger hans begravelse så snart som mulig. President Nelson forsto verdien av generalkonferansen for å gi veiledning til de hellige i de kommende månedene. Vi hedrer ham ved å følge konferansens planlagte skjema slik han godkjente.
I denne sorgens stund har vi allerede hatt et møte for å hylle president Russell M. Nelson før våre generalkonferansemøter, og deretter planlagt begravelsen hans så snart som mulig etter konferansen. Alt dette har blitt gjort med godkjennelse fra president Nelsons familie og De tolvs quorum.
Siden alle vi som har fått i oppdrag å tale på generalkonferansen gjerne ville viet vår tildelte tid til å gi en personlig hyllest til president Nelson, har vi bedt om at alle våre konferansetalere holder slike hyllester til et minimum, og utsetter innholdsrike hyllester til begravelsen, som vi allerede har begynt å planlegge.
Min egen korte hyllest – som passer til denne konferansen og til de hyllester vi allerede har gitt – er at jeg har lært mer om evangeliet og lederskap i evangeliet av mitt lange vennskap og samarbeid med ham enn av noen annen leder jeg har kjent personlig. Han er vårt forbilde som en Herren Jesu Kristi tjener og etterfølger. Jeg vitner om disse tingene i Jesu Kristi navn. Amen.