Herren fremskynder sitt verk

Charles Dickens begynte sin klassiske roman To byer med den berømte påstanden om at “det var den beste av alle tider, det var den verste.” På en måte gjelder dette i vår tid.

Vi lever i en urolig tid da “hele jorden [er] i opprør”. President Russell M. Nelsons formaning om at vi skulle være fredsstiftere, som Jesu Kristi etterfølgere, ble vakkert understreket i formiddag av eldste Gary E. Stevenson. Dette er en vesentlig del av å fremme enhet, fred og helbredelse i “den verste av alle tider”.

Vi lever også i “den beste av alle tider”, noe jeg ønsker å fremheve. Herren erklærte i innledningen til Lære og pakter, kapittel 1, at evangeliets fylde ville bli “forkynt … til jordens ender”. Herren fremskynder virkelig sitt verk i vår tid. Vi skulle være dypt takknemlige for fremskyndelsen, som har skjedd og skjer til tross for disse vanskelige tider. Vi lever i en tid da Herrens etterfølgere har det privilegium å høre hans røst og respondere med et åpent hjerte og sinn. Medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som er trofaste mot Frelseren og hans bud, finner mening og dyp personlig fred.

Til forskjellige tider i Kirkens historie har det vært en betydelig økning i dem som har trådt inn på paktens sti. En slik periode fant sted mellom 1837 og 1850. Noen av de tidlige apostlene i Herrens gjenopprettede kirke, reiste på misjon til Storbritannia. Disse misjonene resulterte i at tusener sluttet seg til Kirken, og innen 1850 var det flere medlemmer av Kirken som bodde i Storbritannia enn i USA. Den gangen befalte Herren disse hellige å samles i Utah. En masseutvandring fant sted, noen støttet av lån gitt av Det vedvarende emigrasjonsfond.

Jeg elsker beretningen om da et stort antall konvertitter fra England og Wales ankom Saltsjødalen i 1852. Gruppen ble møtt av Det første presidentskap ved munningen av Emigration Canyon, ledsaget av kaptein Pitts korps. Deseret News beskrev dem som “en gruppe pilegrimer [herunder] søstre og barn, gående, solbrente og værbitte, men ikke fortvilet. Deres hjerter var lette og oppstemte, noe som tydelig vistes i deres glade ansikter.”

Da de “passerte tempeltomten … strømmet tusenvis av menn, kvinner og barn fra forskjellige deler av byen for å forene seg i den strålende og gledelige velkomsten.” President Brigham Young talte til dem: “Måtte Herren, Israels Gud, velsigne dere … Vi har bedt kontinuerlig for dere. Tusenvis av bønner har blitt holdt for dere, dag etter dag, til Ham som har befalt oss å samle Israel, frelse menneskenes barn ved å forkynne evangeliet, og forberede dem til Messias’ komme.”

I denne gledelige anledningens ånd, la meg nok en gang forsikre alle nye konvertitter og dem som vender tilbake til Herrens kirke: Vi er glad i dere. Vi trenger dere. Herren trenger dere. Vi ønsker dere kanskje ikke velkommen med korps, men vi ber om at himmelens velsignelser vil ledsage deres innsats for å gå fremover på paktens sti som fører til Gud Faderen og Jesus Kristus i Det celestiale rike.

Det er tydelige tegn på at tro på Jesus Kristus øker i vår tid. I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har det vært en bemerkelsesverdig økning i antall konvertitter og deres deltagelse. I løpet av de siste 36 månedene har nesten 900 000 konvertitter sluttet seg til Kirken. Disse konvertittene utgjør ca. 5 prosent av Kirkens totale medlemstall. Vi ønsker nye medlemmer velkommen med åpne armer og dyp takknemlighet for veien dere har valgt.

Disse 900 000 konvertittene de siste 36 månedene, overstiger Kirkens totale medlemstall ved dens 110-årsjubileum i 1940, som var i overkant av 860 000 medlemmer. Dette var året da eldste Jeffrey R. Holland, eldste Dieter F. Uchtdorf og jeg ble født.

Disse fantastiske nye konvertittene kommer fra alle deler av verden. I de første seks månedene i år har konverteringer økt med mer enn 20 prosent sammenlignet med året før i Europa, Afrika, Asia, Stillehavet og Latin-Amerika. I Nord-Amerika har vi sett en økning på 17 prosent. Herrens verk fortsetter å gå fremover på kraftfulle måter. Disse stigende tallene er et klart vitnesbyrd om at evangeliet berører hjerter og forandrer liv overalt.

I vår tid samles ikke disse dyrebare konvertittene lenger til et sentralt sted. På grunn av Kirkens medlemmers tro og innvielse, er ressurser tilgjengelige for å støtte forsamlinger – med bygging av møtehus og templer – over hele verden. Med de nødvendige prestedømsnøkler og tilgjengelige ressurser, er frelsende ordinanser nå tilgjengelig i de fleste deler av verden.

Uansett hvor vi bor, må nåværende medlemmer ønske hundretusener av nye medlemmer velkommen slik vi gjorde med de engelske og walisiske hellige som jeg beskrev fra vår tidlige historie. Jeg likte veldig godt eldste Gerrit W. Gongs tale på dette møtet da han underviste oss om at ingen skulle sitte alene, hverken følelsesmessig eller åndelig.

Vår hellige plikt er å ta imot og ønske nye og tilbakevendende medlemmer velkommen. Når Herren fremskynder sitt verk, skulle vi vise kjærlighet, gi næring til og tjene dem som tar imot hans evangelium. Vi kan bidra til å bygge opp et Sion-folk hvor vi er “av ett hjerte og ett sinn og [lever] i rettferdighet”. For å være ett med Herren, må vi være ett for Herren. Alle medlemmer, uansett dåpsdato, har et felles ansvar for å ønske andre velkommen.

Mitt råd til Kirkens medlemmer, er at vi legger armene rundt disse dyrebare, utvalgte menneskene som har tatt imot Jesu Kristi evangelium.

President Gordon B. Hinckley lærte oss at nye konvertitter trenger “en venn, en ansvarsoppgave og næring i form av ‘Guds gode ord’ (Moroni 6:4)”. Vi kan være blant vennene som forsikrer disse nye konvertittene om at de hører til og ikke bare er gjester. Vi kan hjelpe dem å forstå at de er Jesu Kristi disipler som kan tjene andre og ta imot kall til å tjene. Unge konvertitter skulle vurdere å reise på heltidsmisjon. Alle skulle være fast bestemt på å strebe etter å leve et Kristus-lignende liv.

Mange slutter seg til Kirken ved store personlige ofre, og har et desperat behov for kjærlighet og støtte fra sine medhellige.

Til de av dere som er nye eller vender tilbake til troen, dere kan møte på utfordringer. Vær tålmodige med dere selv. Misjonærene har undervist dere i den grunnleggende læren og forklart rikets pakter og ordinanser som er fremsatt i Skriftene og i Forkynn mitt evangelium.

Det er helt avgjørende å motta ordinansene og paktene og etterleve budene. Fokuser på paktene som er nødvendige for opphøyelse. Evangeliet gjør opphøyelse mulig, noe som krever at man inngår og holder hellige pakter med Gud. Med unntak av dåp, bekreftelse og overdragelse av Det melkisedekske prestedømme for menn, blir paktene vi inngår, utført i tempelet. For de døde blir hver av disse frelsende ordinanser utført bare i tempelet. Derfor skulle det å forberede seg til tempelet være et umiddelbart mål.

Dere vil til tider føle dere utilstrekkelige med hensyn til det dere vet. Kunnskap om evangeliet er en stor velsignelse som oppnås trinnvis over tid, men det er ikke en frelsende ordinans. Evangeliet er ikke en prøve på kunnskap. Men som president Nelson lovet: “Når dere med bønn studerer Mormons bok hver dag, vil dere ta bedre avgjørelser – hver dag … Når dere grunner på det dere studerer, vil himmelens sluser åpnes, og dere vil motta svar på deres egne spørsmål og veiledning for deres eget liv.”

I tillegg roterer Kirkens pensum på søndagsmøtene hvert år mellom Det gamle testamente, Det nye testamente, Mormons bok og Lære og pakter. Med tiden vil dere føle dere tryggere etter hvert som deres kunnskap om evangeliet vokser. Regelmessig studium av Skriftene vil velsigne og berike deres liv ved å styrke deres omvendelse til Jesu Kristi evangelium.

Å lære Jesu Kristi rene lære er en livslang prosess, både når det gjelder å forstå læren og å leve et Kristus-lignende liv. Avgjørende pakter gir et rammeverk som vi beskriver som paktens sti. Disse prinsippene har blitt kraftfullt undervist av president Nelson. Alle medlemmer, spesielt nye og tilbakevendende, ville bli velsignet ved å studere og ta i bruk hans profetiske budskap om pakter og paktens sti.

Hvis dere setter dere som mål verdig å motta hver pakt som er nødvendig for opphøyelse, vil dere være på stien som fører til Det celestiale rike. Tempelet og tempelets ordinanser skulle være vårt fokus. De fleste pakter er tilgjengelige for hver enkelt. Én pakt, evig ekteskap, innebærer å forene din innsats med en ledsager. Vårt mål skulle være å finne denne evige ledsageren.

Mist imidlertid ikke motet hvis evig ekteskap ikke er mulig på nåværende tidspunkt. Profeter har undervist at ingen velsignelse vil bli holdt tilbake fra trofaste medlemmer som holder budene. En profet i Mormons bok, kong Benjamin, sa det vakkert: “De som holder Guds befalinger … blir velsignet i alle ting … og hvis de … [er] trofast[e] … til enden … [kan de] bo med Gud i en lykkelig tilsand som aldri tar slutt.”

Hvis du ikke allerede har gjort det, vil du finne ut at medlemmene ikke er fullkomne. Den åpenbarte lære gjør det klart at i løpet av vårt opphold her på jorden, vil vi gjøre feil. Vi lever i en ufullkommen og fallen verden, ikke en celestial verden. Dette livet er en tid med prøvelser, med stadige muligheter til å omvende oss og vise oss verdige.

Vi føler oss alle utilstrekkelige når vi streber etter å bli som Jesus Kristus. Hans forsoning gjør det mulig for oss å omvende oss daglig når vi kommer til kort. Som Nephi, en annen profet i Mormons bok, sa: “[Vi må] streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.”

Når vi tenker på utfordringene i vår tid, må vi huske at Frelseren, under sitt jordiske virke, også levde i turbulente og voldelige tider. Hans fokus var ikke på dagens politiske utfordringer. Det var på de helliges fullkommengjørelse.

Det har aldri vært lett å følge Frelseren og hans lære og læresetninger i en verden som stadig er i opprør. Det var ikke lett for Frelseren i den ustabile verden under hans jordiske opphold, det var ikke lett for våre tidlige ledere og medlemmer, og det er ikke lett for oss. Heldigvis gir levende profeter oss den veiledning vi spesifikt trenger for vår tid. President Dallin H. Oaks vil videreføre denne åndelig kraftfulle arven.

Jeg vitner om at Jesu Kristi Kirkes lære er evig og sann. Jeg bærer mitt sikre vitnesbyrd om at Jesus Kristus lever, og på grunn av hans forsoning kan vi være ett med ham. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.