“Elsker du meg?”
Hvis vi ønsker å vise vår kjærlighet til Gud, bør vi forstå hvordan han gjenkjenner vår kjærlighet.
I lignelsen om den fortapte sønn, hadde den eldste broren først vanskeligheter med å feire at hans yngre bror kom hjem etter en periode med dårlige valg og der “[han sløste] bort alt han eide i et utsvevende liv”. Den eldste brorens stolthet og selvgodhet hindret ham i å omfavne gleden over brorens angrende tilbakekomst. Vi lar også kanskje muligheter gå oss forbi uten å la våre kjære få vite, ved våre ord og handlinger, om vår oppriktige kjærlighet til dem.
Det er mange mektige eksempler i Skriftene på oppriktig kjærlighet som deles og mottas: No’omi og Rut, Ammon og kong Lamoni, den fortapte sønn og hans far, Frelseren og hans disipler.
Når kjærligheten gis fritt og mottas oppriktig, følger en god syklus med større kjærlighet mellom både giver og mottager.
Guds kjærlighet er fullkommen, uendelig, varig, og “meget søt”. Den fyller sjelen med “overmåte stor glede”. Til tider kan vi imidlertid synes det er vanskelig å oppfatte Guds kjærlighet i vårt liv. Vår fullkomment kjærlige himmelske Fader ønsker imidlertid så inderlig at vi skal oppleve hans kjærlighet, at han “taler til [oss] … så [vi] kan forstå.” Han vil uttrykke sin kjærlighet til oss på måter vi, individuelt, kan gjenkjenne. Vi kan oppleve Guds kjærlighet til oss når vi ser naturens skjønnhet, eller mottar svar på bønner, eller at tanker kommer til vårt sinn akkurat når vi trenger det, eller opplever fine gledesstunder. Den største tilkjennegivelsen av vår himmelske Faders kjærlighet til oss som appellerer til både sinn og hjerte, er da han lot sin elskede Sønn ofre seg selv som Forsoneren.
I likhet med den fortapte sønns eldre bror, har vi ofte oss selv i fokus. Vi er så opptatt med å søke tegn på Guds kjærlighet til oss og vi blir frustrert når vi ikke ser det. Men det vakre paradokset er at jo mer vi fokuserer på å vise vår kjærlighet til Gud, desto lettere gjenkjenner vi hans kjærlighet til oss. Kanskje dette er grunnen til at Frelseren svarte på spørsmålet “Hvilket bud er det største i loven?” med denne enkle og viktige innbydelsen: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.”
Noen ganger er ikke måten vi viser vår kjærlighet til dem vi har mest kjær, nødvendigvis måten de gjenkjenner kjærlighet på. Dette kan være frustrerende for både giver og mottager. Det kan være nyttig å spørre dem vi er glad i, hvordan de gjenkjenner uttrykt kjærlighet. På samme måte, hvis vi ønsker å vise vår kjærlighet til Gud, bør vi forstå hvordan han gjenkjenner vår kjærlighet. Heldigvis har han tydelig forklart flere måter vi kan vise vår kjærlighet til ham på i Skriftene.
Elsker du meg mer enn disse?
I den lærerike samtalen mellom Peter og den oppstandne Herre ved Gennesaretsjøen, lærer vi om måter vi kan vise vår kjærlighet til Herren.
“Jesus [sa] til Simon Peter: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.”
Nøkkelspørsmålet i denne undersøkelsen av Herren er: “Elsker du meg mer enn disse?” Vi viser vår kjærlighet til Herren når vi setter ham foran “disse”, og “disse” kan være hvem som helst, enhver aktivitet eller noe som fortrenger ham fra å være den viktigste innflytelsen i vårt liv.
Det vil aldri være nok tid i løpet av en dag, en uke, en måned eller et år til å få gjort alt vi ønsker eller trenger å oppnå. En del av jordelivets prøve er å bruke den dyrebare tidsressursen til det som er viktigst for vårt evige beste, og å gi slipp på de tingene som er mindre viktige.
President Russell M. Nelson sa: “Spørsmålet for hver enkelt av oss … er det samme … Er du villig til å la Gud være den viktigste innflytelsen i ditt liv? Vil du la hans ord, hans bud og hans pakter påvirke det du gjør hver dag? Vil du la hans røst få høyere prioritet enn noen annen? Er du villig til å la det han trenger at du skal gjøre, komme foran alle andre ambisjoner? Er du villig til å få din vilje oppslukt av hans?” Vi viser vårt disippelskap og vår kjærlighet til Gud når vi gjør ham til vår høyeste prioritet.
Fø mine lam
I neste vers av denne samme samtalen mellom Peter og Frelseren, lærer vi om en annen måte Herren gjenkjenner våre uttrykk for kjærlighet på: “Igjen sier [Herren] til ham, for annen gang: Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg? Han sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Han sier til ham: Vokt mine får!”
Vi viser vår kjærlighet til vår himmelske Fader når vi yter tjeneste, lytter til, viser kjærlighet, løfter eller yter tjeneste til hans barn. Denne tjenesten kan være noe så enkelt som virkelig å se andre uten å dømme. I kapittel 76 i Lære og pakter får vi et glimt av karakteren til dem som vil arve en celestial herlighet: “De ser som de er sett, og kjenner som de er kjent.” De ser andre slik Gud ser dem, og han ser dem slik de kan bli, med strålende guddommelig potensial.
Da jeg kom hjem fra misjon, tok jeg over plenklippingsfirmaet mine brødre og jeg hadde startet som tenåringer. Jeg var også travel med mine universitetsstudier. En våruke gjorde kraftig regn og avsluttende eksamener på trappene meg overveldet og på etterskudd med hagearbeidet.
Midt i uken klarnet det opp, og jeg planla å ta igjen hagearbeidet etter timene. Men da jeg kom hjem, var pickupen og utstyret borte. Nysgjerrig besøkte jeg de planlagte hagene. Hver plen hadde allerede blitt vakkert trimmet. I den siste hagen på planen, så jeg min yngre bror gå bak gressklipperen. Han så meg, smilte og vinket. Overveldet av takknemlighet, klemte og takket jeg ham. Hans meningsfylte tjenestegjerning styrket dypt min kjærlighet og lojalitet til ham. Å tjene hverandre er en umiskjennelig måte vi viser vår kjærlighet til Gud og hans elskede Sønn på.
Anerkjenne hans hånd i alle ting
Vi tilkjennegir også vår kjærlighet til Gud ved å ha et takknemlig hjerte. “Og ved intet krenker mennesket Gud mer … enn … dem som ikke anerkjenner hans hånd i alle ting.” Vi viser vår kjærlighet til Gud ved å anerkjenne ham som kilden til alt godt i vårt liv.
I den første tiden etter at vi startet et firma, ba forretningspartneren min og jeg inderlig om vår himmelske Faders hjelp før viktige møter. Gang på gang besvarte Gud våre bønner, og møtene våre gikk bra. Etter ett møte påpekte forretningspartneren min at vi hadde vært snare til å be om hjelp, men var sene til å takke. Fra da av gjorde vi det til en vane å holde oppriktige bønner i takknemlighet og anerkjenne Herrens hånd i vår fremgang. Vi viser vår kjærlighet til Gud med “en takknemlig holdning”.
Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud
En annen måte vi viser vår kjærlighet til vår himmelske Fader og hans elskede Sønn på, er å velge å adlyde dem. Frelseren sa: “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud.” Den slags lydighet er hverken blind eller obligatorisk, men er et oppriktig og villig uttrykk for kjærlighet. Vår himmelske Fader ønsker at vi skal ønske å være lydige. Søster Tamara W. Runia kalte dette “kjærlig lydighet”. Hun sa: “Selv om vi ikke er fullkomment lydige ennå, prøver vi kjærlig lydighet nå, og velger å bli, igjen og igjen, fordi vi elsker ham.”
Vår himmelske Fader ga oss handlefrihet for å inspirere oss til å ønske å velge ham. Hans gjerning og herlighet er ikke bare å tilveiebringe evig liv, men innbefatter også et håp om at vårt største ønske er å vende tilbake til ham. Han vil imidlertid aldri tvinge oss til å adlyde. I salmen “Til alle har vår Herre gitt”, synger vi:
Som misjonsledere ble min hustru Christina og jeg inspirert av så mange misjonærer som valgte å være lydige, ikke bare fordi det var en misjonærnorm, men fordi de ønsket å vise sin kjærlighet til Herren ved ydmykt å velge å representere ham.
Eldste Dale G Renlund sa: “Vår himmelske Faders mål med oppdragelsen er ikke å få sine barn til å gjøre det som er rett, det er å få sine barn til å velge å gjøre det som er rett og til slutt bli som ham. Hvis han ganske enkelt ville at vi skulle være lydige, ville han brukt umiddelbar belønning og straff for å påvirke vår adferd.” Vi viser vår kjærlighet til Gud når vi velger å adlyde og følge ham.
Vår himmelske Fader og vår Frelser gjenkjenner våre uttrykk for kjærlighet til dem når vi setter dem først i vårt liv, tjener hverandre, takknemlig anerkjenner alle velsignelser fra dem og velger å adlyde og følge dem.
Jeg vitner om at hver av oss virkelig er et Guds barn, og at han elsker oss fullkomment. Jeg vitner om at han lengter etter at vi skal oppleve hans kjærlighet på måter vi gjenkjenner og forstår. Og det vakre paradokset er at vi vil oppleve hans kjærlighet til oss enda dypere når vi viser vår kjærlighet til ham. I Jesu Kristi navn. Amen.