Gjør din del av hele ditt hjerte

Min erfaring i flysimulatoren var en viktig påminnelse om at det å bli god i hva som helst – enten det er flyging, roing, planting eller å ha kunnskap – krever konsekvent selvdisiplin og øvelse.

Du kan bruke mange år på å tilegne deg en ferdighet eller utvikle et talent. Du kan jobbe så hardt at det blir helt naturlig for deg. Men hvis du tror det betyr at du kan slutte å øve og studere, vil du gradvis miste kunnskapen og evnene du en gang dyrt tilegnet deg.

Dette gjelder ferdigheter som å lære et språk, spille et musikkinstrument og fly et passasjerfly. Det gjelder også å bli en Kristi disippel.

Enkelt sagt krever disippelskap selvdisiplin.

Det er ikke en sporadisk innsats, og det skjer ikke ved en tilfeldighet.

Tro på Jesus Kristus er en gave, men å motta den er et bevisst valg som krever en forpliktelse av all vår “makt, sinn og styrke”. Det er øvelse hver dag. Hver time. Det krever konstant læring og målbevisst forpliktelse. Vår tro, som er vår lojalitet til Frelseren, blir sterkere når den settes på prøve mot motstanden vi møter her i jordelivet. Den varer fordi vi fortsetter å gi den næring, vi fortsetter å anvende den aktivt, og vi gir aldri opp.

På den annen side, hvis vi ikke bruker tro og dens overbevisende kraft ved å handle ifølge den, blir vi mindre sikre på ting vi en gang holdt hellig – mindre sikre på ting vi en gang visste var sanne.

Fristelser som vi aldri brydde oss om, begynner å virke mindre forferdelige og mer tiltalende.

Gårsdagens vitnesbyrd kan bare varme oss en viss tid. Det trenger konstant næring for å fortsette å brenne klart.

I Det nye testamente fortalte Frelseren en lignelse om en mester som ga hver av sine tjenere en hellig tillit – en mengde penger kalt talenter. Tjenerne som flittig brukte sine talenter, økte dem. Tjeneren som gravde ned talenten sin, mistet den til slutt.

Lærdommen? Gud gir oss gaver – i form av kunnskap, evner, muligheter – og han ønsker at vi skal bruke og forsterke dem slik at de kan velsigne oss og velsigne hans andre barn. Det skjer ikke hvis vi legger disse gavene høyt på en hylle som et trofé som vi beundrer fra tid til annen. Våre gaver foredles og mangfoldiggjøres bare når vi tar dem i bruk.

“Men eldste Uchtdorf,” sier du kanskje, “jeg har ingen gaver eller talenter – i hvert fall ingen som er så verdifulle.” Kanskje du ser på andre hvis gaver er åpenbare og imponerende og du føler deg ganske vanlig i sammenligning. Du antar kanskje at i den førjordiske tilværelse, på den dagen da den store buffeten med gaver og talenter skulle deles ut, virket tallerkenen din sørgelig sparsom – spesielt sammenlignet med andres stablede og overfylte tallerkener.

Åh, som jeg skulle ønske jeg kunne omfavne deg og hjelpe deg å forstå denne store sannheten: Du er et velsignet lysets vesen, et barn av en uendelig Gud! Du bærer i deg et potensial som overgår din egen forestillingsevne.

Som poeter har bemerket, kommer du til jorden “på skyer av herlighet”!

Din opprinnelse er guddommelig, og det er også din fremtid. Du forlot himmelen for å komme hit, men himmelen har aldri forlatt deg!

Du er alt annet enn alminnelig.

Du er begavet!

I Lære og pakter, erklærte Gud:

“Det finnes mange gaver, og enhver [person] er gitt en gave ved Guds Ånd.

Til noen gis én og til andre en annen [og] alle kan ha nytte av det.”

Noen av våre gaver er oppført i Skriftene. Mange er ikke det.

Som profeten Moroni sa: “[Fornekt ikke] Guds gaver, for de er mange, og de kommer fra den samme Gud.” De kan manifestere seg på “forskjellige måter, men det er den samme Gud som gir alt dette til alle.”

Det kan være sant at våre åndelige gaver ikke alltid er prangende, men det betyr ikke at de er mindre viktige. Kan jeg fortelle dere om noen åndelige gaver som jeg har lagt merke til hos sa mange medlemmer over hele verden? Tenk over om du har blitt velsignet med en eller flere gaver som å:

• Vise medfølelse.

• Legge merke til folk som blir oversett.

• Finne grunner til å være glad.

• Være en fredsstifter.

• Legge merke til små mirakler.

• Gi oppriktige komplimenter.

• Tilgi.

• Omvende seg.

• Holde ut.

• Forklare ting enkelt.

• Få kontakt med barn.

• Oppholde Kirkens ledere.

• Hjelpe andre å føle tilhørighet.

Du ser kanskje ikke disse gavene fremvist på menighetens talentshow. Men jeg håper du kan se hvor dyrebare de er for Herrens verk og hvordan du kan ha rørt ved, velsignet eller til og med bragt frelse til et av Guds barn ved dine gaver. Husk: “Ved små og enkle ting vil store ting skje.”

Så la oss alle gjøre vår lille del.

Mine kjære brødre og søstre, kjære venner, jeg ber om at Ånden vil hjelpe dere å gjenkjenne de gaver og talenter Gud har gitt dere. La oss så, i likhet med de trofaste tjenerne i Herrens lignelse, øke og mangfoldiggjøre dem.

Dagen vil komme når vi står foran vår barmhjertige Fader i himmelen for å redegjøre for vår forvaltning. Han vil ønske å vite hva vi gjorde med gavene han ga oss – ikke minst hvordan vi brukte dem til å velsigne hans barn. Gud vet hvem vi virkelig er, hvem vi er ment å bli, og derfor er hans forventninger til oss høye.

Men han forventer ikke at vi skal ta et stort, heroisk eller overmenneskelig sprang for å komme dit. I den verden han skapte, skjer vekst gradvis og tålmodig – men også konsekvent og utrettelig.

Husk, det er Jesus Kristus som allerede gjorde den overmenneskelige delen da han overvant død og synd.

Vår del er å følge Kristus. Det er vår del å vende oss bort fra synd, vende oss til Frelseren og vandre på hans vei, ett steg om gangen. Når vi gjør dette, flittig og trofast, kaster vi til slutt av oss lenkene av ufullkommenheter og feiltrinn og blir langsomt foredlet, inntil den fullkomne dag da vi vil bli fullkommengjort i Kristus.

Velsignelsene er innen rekkevidde. Løftene er på plass. Døren står på vidt gap. Det er vårt valg å gå inn og begynne.

Begynnelsen kan være liten. Men det er greit.

Der troen er svak, begynn med et håp i Kristus Jesus og i hans kraft til å rense og lutre.

Vår Fader ber oss nærme oss denne utfordringen med tro og disippelskap, ikke som tilfeldige turister, men som helhjertede troende som forlater og legger bak seg Babylon og vender sitt hjerte, sinn og sine steg til Sion.

Vi vet at vår innsats alene ikke kan gjøre oss celestiale. Men den kan gjøre oss lojale og forpliktet til Jesus Kristus, og han kan gjøre oss celestiale.

På grunn av vår kjære Frelser finnes det ikke noe slikt som et ikke-vinn-scenario. Hvis vi setter vårt håp og vår tro på ham, er vår seier sikret. Han lover oss tilgang til sin styrke, sin kraft, sin rikelige nåde. Trinn for trinn, litt etter litt, vil vi stadig komme nærmere den store og fullkomne dag da vi vil leve sammen med ham og våre kjære i evig herlighet.

For å komme dit må vi gjøre vår del i dag og hver dag. Vi er takknemlige for stegene vi tok i går, men vi stopper ikke der. Vi vet at vi fortsatt har en lang vei å gå, men vi lar ikke dette gjøre oss motløse.

Dette er kjernen i hvem vi er – som Kristi etterfølgere.

Jeg oppfordrer innstendig og velsigner hvert medlem av Kirken, og alle som ønsker å være en del av det, til å stole på Frelseren og engasjere seg, tålmodig og flittig, i å gjøre sin del av hele sitt hjerte – slik at deres glede kan være fullkommen og at dere en dag vil motta alt Faderen har. Jeg bærer vitnesbyrd om dette, i Jesu Kristi navn. Amen.