Den evige gaven vitnesbyrd

Han er allvitende og allmektig. Gjennom Kristi lys og Den hellige ånds betjening, er hans innflytelse overalt. Det ligger i hans natur å velsigne oss.

Han ser vår fortid, nåtid og evige fremtid. Ingenting kan skjules for ham.

President Russell M. Nelsons innbydelse til å “[tenke] celestialt” oppmuntrer oss til å etterligne vår himmelske Faders visjon og natur.

På grunn av sine guddommelige egenskaper gir vår himmelske Fader oss enhver god gave, hver med hans evige perspektiv og visjon i tankene.

Den er også ansvaret for å velge godt.

Jesus Kristus betalte den største prisen for dette privilegiet med sitt dyrebare blod.

Noen ganger tror vi kanskje at handlefrihet betyr å gjøre hva vi vil. Men det faktum at prisen ble betalt betyr at handlefrihet er en hellig gave.

Vi er aktører, og aktører er ansvarlige for noe. I dette tilfellet er vi ansvarlige for valgene vi tar basert på kunnskapen vi har og gavene vi får. Vi kan ikke ta et valg uten å være ansvarlige for konsekvensene.

Hvorfor har vi handlefrihet?

For å velge det gode.

Å velge Kristus.

Å velge evig liv – igjen og igjen.

Et vitne fra Den hellige ånd er større enn et syn. Han er det fremste vitnet om Faderen og Sønnen. President Nelson underviste: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”

Brødre og søstre, det er derfor vi alle trenger Den hellige ånds kraft i dag.

Et vitnesbyrd gjennom Den hellige ånd kan komme på mange måter. Som en lyspære i et mørkt rom, kan det komme på dramatisk og plutselig. Det kan komme som soloppgangen gradvis og over tid. Det kan komme som lysstråler, periodisk eksponering for ren intelligens. Uansett på hvilken måte det skjer, kommer det gjennom Den hellige ånd.

Jeg vokste opp på vakre Jamaica. Det var morsomt og fantastisk. Da jeg begynte på videregående skole, kunne imidlertid noen klassekamerater og venner ikke forstå min beslutning om å bli medlem av Jesu Kristi Kirke. “Hvordan kunne du bli medlem i den kirken?”, spurte de. “Hvordan kunne du tro på den historien?” – med henvisning til Det første syn. “Hvordan kunne du lese den boken?” – med henvisning til Mormons bok. “Tror du virkelig på alt det?” Og “Hvorfor kaster du bort livet ditt?”

Det var vondt, spesielt når det kom fra folk jeg brydde meg om.

Men det de ikke visste, var dette: Jeg hadde en opplevelse med Den hellige ånd. Da dette vitnesbyrdet fylte mitt hjerte, dempet det all min sorg, og “et øyeblikk [fikk jeg] et glimt av himlens skjønne borg”.

Kanskje du har blitt stilt noen av disse spørsmålene. Kanskje du selv nå blir bombardert slik jeg ble.

Den hellige ånds gave og vitne er tilgjengelig for alle.

Jamaica er for meg som Palmyra var for Joseph Smith. Det er min hellige lund. Jeg vet ikke nøyaktig hvor Joseph knelte for å be i Den hellige lund, men jeg vet nøyaktig hvor jeg var da min hellige lund ble en realitet. Det skjedde på badet mitt i Four Grove Road i Mandeville på Jamaica, klokken 06.00 en onsdag tre år etter at jeg ble døpt. Denne hellige opplevelsen skjedde fordi en inspirert søstermisjonær to uker tidligere inviterte meg til å lese Mormons bok. Søster Audrey Krauss deltar på denne konferansen i dag sammen med sin familie, og jeg er glad i henne.

Denne opplevelsen forandret meg.

Brødre og søstre, et vitnesbyrd gis ikke til midlertidig bruk. Denne gaven fra vår kjærlige Himmelske Fader, er ment å være evig fordi giveren er evig. Et vitnesbyrd skulle ikke ha en utløpsdato. Det skulle ikke svekkes eller reduseres fordi noe i livet mitt har forandret seg eller noe i verden har forandret seg. Det bør bli sterkere, for i likhet med tjenerens talenter i lignelsen om talentene, er mitt personlige vitnesbyrd en gave som skal mangfoldiggjøres - ikke begraves.

Å se tilbake på de vanskelige dagene med prøvelser og forfølgelse som jeg gjennomgikk som barn, har hjulpet meg til å komme dit hvor jeg nå vet for meg selv. Jeg ikke bare tror, håper eller stoler på, selv om dette er betydelige bestanddeler i troen på veien til et sikkert vitnesbyrd. Jeg berømmer dere for at dere gikk deres egen vei ved å stille spørsmål, studere, be, faste og grunne. Vær så snill å ikke stoppe. Det er verdt enhver anstrengelse å følge denne veien til et vitnesbyrd. Hvem eller hva vil du tillate å ta det bort? “Hvilket større vitnesbyrd kan du få enn det som kommer fra Gud?”

Enhver sønn eller datter av Gud kan selv få dypere, fastere og sikrere kunnskap. Som Joseph Smith, som stadfestet sitt vitnesbyrd til tross for motstand, kan vi modig si: “Det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det, heller ikke våget jeg å gjøre det.”

Mine kjære brødre og søstre, la vitnesbyrdets lille frøplante virke i dere til den spirer frem til en evig strålende sikker kunnskap.

Hvis du er døpt og bekreftet som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, men likevel strever med: “Jeg er ikke sikker på om jeg vet det”, husk dette løftet i nadverdsbønnen: “Så hans Ånd alltid kan være hos dem.” På grunn av dette løftet kan hver enkelt av oss følge veien til vitnesbyrd og sikker kunnskap.

Her er en stor sannhet: Uansett hvordan et vitnesbyrd blir gitt – enten det kommer som soloppgangen eller kommer i et strålende syn – krever det fortsatt et valg om å motta denne dyrebare gaven.

Å si “Jeg velger å tro” gjør det lettere å motta et vitnesbyrd fra Gud. Hvis vi oppdager at vårt vitnesbyrd er svekket, må vi huske at det er valgene vi tar som svekker vitnesbyrdets kraft. Men vitnesbyrdet har ikke gått noe sted. Vi må bare velge å koble oss til det igjen.

Å velge å tro er en klok og mektig måte å bruke vår handlefrihet på.

Jeg kan ikke se noen bedre måte å bruke min handlefrihet på enn å forsvare mitt vitnesbyrd.

President Nelson underviste: “Jeg ber deg inntrengende om å ta ansvar for ditt vitnesbyrd. Arbeid for det. Ei det. Ta vare på det. Gi det næring slik at det vil vokse. Gi det sannhet.”

For meg høres ordene ta ansvar, arbeid, ta vare på, eie, gi næring og gi det sannhet ut som en aktør som er gitt ansvaret for noe verdifullt og viktig.

I Kirkens tidlige tid var Parley P. Pratt misfornøyd med profeten Joseph Smith og valgte å kritisere ham og Kirken. Da John Taylor, som Parley underviste i evangeliet, kom til byen, tok Parley ham til side og advarte ham mot å følge Joseph. John Taylor sa til Parley:

“Før du reiste fra Canada, bar du et sterkt vitnesbyrd om at Joseph Smith var en Guds profet, og du sa at du visste disse tingene ved åpenbaring og Den hellige ånds gave.

Jeg har nå det samme vitnesbyrdet som du da frydet deg over. Hvis verket var sant for et halvt år siden, er det sant i dag. Hvis Joseph Smith var en profet da, er han en profet nå.”

Jeg vitner om at Joseph Smith var en Guds profet, og at den profetkappe han mottok fortsetter. Jesus Kristus leder dette arbeidet.

Jeg innbyr deg til å tenke på din vei til et sikkert vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium. Ta ansvar for ditt vitnesbyrd; Bruk din handlefrihet klokt, og anerkjenn giveren og alle hans strålende egenskaper. Jeg bærer vitnesbyrd om at du har kraften i deg. Ingen kan velge for deg. Ingen kan ta denne gaven fra deg. Du kan velge å tro.

Jeg lover at hvis du gjør dette, vil ditt vitnesbyrd være en “kilde med levende vann som veller frem til evig liv”. Det vil være et anker og en motivator, og det vil holde deg oppe gjennom vanskelige tider. Det vil gjøre deg i stand til å utvikle åndelige gaver. Det vil hjelpe deg i din personlige tjenestegjerning og tjeneste. Det vil være et våpen mot Satan og dine motstandere. Ditt vitnesbyrd vil være en glede når du ser det gi gjenlyd i dine barn, barnebarn og oldebarn og hos dem du elsker og tjener. Det vil være mektig når du deler det med andre og bruker det til å vitne.

Hvis du vet, så vet du. Jeg vet at jeg vet. Vi trenger flere sikre vitner om Jesus Kristus og hans evangelium. Kom deg dit! Søk det! Det haster! Dette er den siste evangelieutdelingen – evangelieutdelingen i tidenes fylde.

Jesus Kristus erklærte denne sannheten: “Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå.”

Brødre og søstre, det var aldri meningen at et vitnesbyrd om Jesus Kristus skulle være en midlertidig gave. Ikke noe ved det er midlertidig – ikke giveren, ikke gaven i seg selv, ikke den som gir gaven, ikke den gaven handler om. Måtte deres vitnesbyrd beskrives på samme måte. Selv om “himmel og jord skal forgå”, vil ikke deres vitnesbyrd og vitne om Jesu Kristi evangelium forgå. Nå er tiden inne til å gripe denne gode gave. I Jesu Kristi navn. Amen.