Forlat ikke din egen miskunnhet
Du har umiddelbar tilgang til guddommelig hjelp og helbredelse til tross for dine menneskelige feil.
En skolelærer sa en gang at en hval – selv om den var stor – ikke kunne svelge et menneske fordi hvaler har smal hals. En jente protesterte: “Men Jona ble slukt av en hval.” Læreren svarte: “Det er umulig.” Fortsatt ikke overbevist, sa jenta: “Når jeg kommer til himmelen, skal jeg spørre ham.” Læreren hånte: “Hva om Jona var en synder og ikke kom til himmelen?” Jenta svarte: “Da kan du spørre ham.”
Vi ler, men vi skulle ikke gå glipp av kraften Jonas historie gir alle som med “ydmykhet søker etter lykke”, spesielt de som strever.
Gud befalte Jona å “gå til Ninive” for å forkynne omvendelse. Men Ninive var det gamle Israels brutale fiende – så Jona drar straks i motsatt retning, med båt, til Tarsis. Idet han seiler bort fra sitt kall, utvikler det seg en storm som fører til forlis. Sikker på at hans ulydighet er årsaken, melder Jona seg frivillig til å bli kastet over bord. Dette roer det frådende havet, noe som redder skipskameratene hans.
På mirakuløst vis unnslipper Jona døden når en “stor fisk” som Herren “lot komme” sluker ham. Men han vansmekter på det utrolig mørke og råtne stedet i tre dager til han endelig spyttes ut på tørr grunn. Han aksepterer så sitt kall til Ninive. Men når byen omvender seg og blir spart for ødeleggelse, misliker Jona den barmhjertighet som blir vist hans fiender. Gud lærer tålmodig Jona at han elsker og søker å redde alle sine barn.
Jona snubler mer enn én gang i sine plikter og gir et levende vitnesbyrd om at i jordelivet “er alle falt”. Vi snakker ikke ofte om et vitnesbyrd om fallet. Men å ha en doktrinær forståelse og et åndelig vitne om hvorfor hver enkelt av oss strever med moralske, fysiske og situasjonsbestemte utfordringer, er en stor velsignelse. Her på jorden vokser stygt ugress, selv sterke ben brekker, og alle “mangler Guds herlighet”. Men denne jordiske tilstanden – et resultat av valgene Adam og Eva tok – er avgjørende for selve grunnen til at vi eksisterer: “så [vi] kan ha glede”! Slik våre første foreldre lærte, var det bare ved å smake bitterheten og føle smerten i en fallen verden, at vi til og med kunne forestille oss, for ikke å snakke om å nyte, sann lykke.
Et vitnesbyrd om fallet unnskylder ikke synd eller en slapp tilnærming til livets plikter, som alltid krever flid, dyd og ansvarlighet. Men det skulle dempe vår frustrasjon når ting går galt, eller vi ser en moralsk brist hos et familiemedlem, en venn eller en leder. Altfor ofte fører slike ting til at vi velter oss i stridig kritikk eller bitterhet som frarøver oss vår tro. Men et fast vitnesbyrd om fallet, kan hjelpe oss til å bli mer lik Gud slik Jona beskrev det, det vil si “barmhjertig … langmodig og rik på miskunn” mot alle – også oss selv – i vår uunngåelig ufullkomne tilstand.
Enda mer enn å tilkjennegi virkningene av fallet, leder Jonas historie oss kraftfullt til Ham som kan befri oss fra disse virkningene. Jonas selvoppofrelse for å redde sine skipskamerater, er i sannhet Kristus-lignende. Og tre ganger når Jesus blir presset om et mirakuløst tegn på sin guddommelighet, tordner han at “tegn skal ikke gis … uten profeten Jonas tegn”, og bemerker at slik Jona var “tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.” Som et symbol på Frelserens offerdød og strålende oppstandelse, kan Jona være mangelfull. Men det er også dette som gjør hans personlige vitnesbyrd om og forpliktelse til Jesus Kristus, som gitt i hvalens buk, så gripende og inspirerende.
Jonas bønn er ropet til en god mann i krise, en som han i stor grad skapte selv. For en hellig kan det, når en katastrofe blir forårsaket av en beklagelig vane, kommentar eller beslutning, til tross for så mange andre gode intensjoner og oppriktig innsats i rettferdighet, være spesielt knusende og få en til å føle seg forlatt. Men uansett hvilken årsak eller grad av katastrofe vi står overfor, er det alltid tørt land til håp, helbredelse og lykke. Lytt til Jona:
“Jeg kalte på Herren i min nød … fra dødsrikets dyp ropte jeg …
Du kastet meg i dypet, midt i havet …
[Og] jeg sa: Jeg er støtt bort fra dine øyne. Men jeg vil igjen se opp til ditt hellige tempel.
Vannene omsluttet meg like til sjelen. Dypet omga meg, tang innhyllet mitt hode.
Til fjellenes grunn sank jeg ned … Men … du førte mitt liv opp av graven …
Da min sjel visnet … kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde … til ditt hellige tempel.
De som dyrker tomme avguder, de forlater sin miskunnhet.
Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.”
Selv om det er mange år siden, kan jeg fortelle dere nøyaktig hvor jeg satt, og nøyaktig hva jeg følte, da jeg, dypt inne i et personlig helvetes buk, oppdaget dette skriftstedet. For noen som i dag føler som jeg gjorde da – at du er utstøtt, synkende i de dypeste vann, med hodet innhyllet i tang og undersjøiske fjell som krasjer rundt deg – er min bønn, inspirert av Jona, forlat ikke din egen miskunnhet. Du har umiddelbar tilgang til guddommelig hjelp og helbredelse til tross for dine menneskelige feil. Denne imponerende barmhjertigheten kommer i og gjennom Jesus Kristus. Fordi han kjenner og elsker deg fullkomment, tilbyr han deg den som din “egen”, noe som betyr at den passer perfekt for deg, designet for å lindre dine individuelle smerter og helbrede dine spesielle smerter. Så for himmelens og din egen skyld, vend ikke ryggen til den. Godta den. Begynn med å nekte å lytte til motstanderens “tomme avguder”, som prøver å friste deg til å tro at lindring finnes ved å seile vekk fra dine åndelige ansvarsoppgaver. Følg isteden den angrende Jonas ledelse. Be til Gud. Vend deg til tempelet. Hold fast i dine pakter. Tjen Herren, hans kirke og andre med offer og takksigelse.
Når du gjør disse tingene, ser du Guds spesielle paktskjærlighet til deg – det den hebraiske Bibelen kaller hesed. Du vil se og føle kraften i Guds lojale, utrettelige, uuttømmelige og “milde barmhjertighet” som kan gjøre deg “[mektig] … til … befrielse” fra enhver synd eller ethvert tilbakeslag. Tidlige og intense kvaler kan fordunkle dette synet i begynnelsen. Men hvis du fortsetter å “holde det [du] lover”, vil et slikt syn skinne klarere og klarere i din sjel. Og med dette perspektivet vil du ikke bare finne håp og helbredelse, men forbausende nok, vil du finne glede, selv midt i smeltedigelen. President Russell M. Nelson underviste så veldig godt: “Når vårt livs fokus er på Guds frelsesplan … og [på] Jesus Kristus og hans evangelium, kan vi føle glede uavhengig av hva som skjer – eller ikke skjer – i vårt liv. Glede kommer fra og på grunn av ham.”
Enten vi står overfor en dyp, Jona-lignende katastrofe eller hverdagens utfordringer i vår ufullkomne verden, er innbydelsen den samme: Forlat ikke din egen miskunnhet. Se på Jonas tegn, den levende Kristus, han som sto opp fra sin tre dager lange grav etter å ha overvunnet alt – for deg. Vend deg til ham. Tro på ham. Tjen ham. Smil. For i ham, og bare ham, finnes den fulle og lykkelige helbredelse fra fallet, helbredelse som vi alle så sårt trenger og ydmykt søker. Jeg vitner om at dette er sant. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.