Motta Hans gave

Å gi gaver er en sosial skikk som finnes i alle kulturer, sivilisasjoner og gjennom årtusener. Gjennom tidene har folk gitt hverandre gaver for å styrke relasjoner, uttrykke kjærlighet og takknemlighet, og markere viktige begivenheter som bryllup, bursdager og høytider. Og menneskene er ikke de eneste blant Guds skaperverk som gir hverandre gaver! Blant mange andre eksempler vi kan peke på, er pingviner kjent for å gi skinnende småstein til sine potensielle partnere, og dvergsjimpanser gir frukt for å utvide sin vennekrets.

Hvilke gaver har du gitt? Tenk på en gang da du fant – eller laget – den perfekte gave til noen du er glad i. Du bare visste at gaven var akkurat det denne kjære ønsket, og noe vedkommende ville verdsette. Hva var gaven? Var det til moren din? en venn? barnet ditt? en lærer? bestefaren din? Hva følte du da du fant denne gaven? Hva følte du da du tenkte på at denne personen som du er glad i skulle åpne gaven? På samme måte, når ga noen deg den perfekte gaven, og hvordan var det å motta den?

Da jeg var rundt syv år gammel, og bodde sammen med foreldrene mine i Arabia, ble en barnefilm kalt Chitty Chitty Bang Bang utgitt. Filmen handler om en magisk bil som kan kjøre seg selv, flyte på vannet og til og med fly! Jeg visste at hjemme i England laget de en lekebil i miniatyr akkurat lik Chitty Chitty Bang Bang, og åh, som jeg ønsket meg en! Du kunne dra i en spake og lekebilens vinger ville sprette ut! Min far dro på forretningsreise til England og spurte om jeg ville at han skulle ta med noe til meg, og jeg fortalte ham hvor mye jeg ønsket meg en Chitty Chitty Bang Bang-bil.

Han kom tilbake fra turen, og ingen bil dukket opp. Jeg ble veldig lei meg og trodde at han måtte ha glemt det. Men omtrent 10 dager senere hadde jeg bursdag, og en liten pakke, vakkert innpakket, ventet på meg. Med stor forventning og uten å våge å håpe for mye, åpnet jeg gaven og fant bilen min. Jeg var så glad at jeg gråt. Jeg trakk i spaken og vingene spratt ut, akkurat som bilen i filmen! Som jeg takket min far for denne høyt skattede gaven. Jeg lekte med bilen i mange år og beholdt den i mange flere. Jeg tror pappa elsket å gi meg bilen minst like mye som jeg elsket å få den.

Vi kan tenke at det å gi gaver består av tre deler:

1. Å gi gaven, hvor giveren velger, lager eller forbereder gaven og presenterer den til sin kjære. Det innebærer gjennomtenkt intensjon fra giverens side for å gi noe meningsfylt.

2. Å akseptere og åpne gaven, når mottageren aksepterer gaven fra giveren – ofte med uttrykk for overraskelse, takknemlighet og begeistring – før han åpner den, noen ganger ved å løsne båndet og pakke ut pakken for å finne ut hva gaven er.

3. Og så er det kanskje den viktigste delen, å motta gaven. Å motta en gave som er gitt oppriktig, er så mye mer enn å ta imot og deretter åpne den. Det er mer enn å anerkjenne gavens verdi og uttrykke takknemlighet til giveren. For virkelig å motta en gave, verdsetter vi den selv, bruker den fullt ut i vårt liv og så minnes giveren med takknemlighet.

Å motta en gaver er ikke en passiv men en forsettlig og meningsfull prosess, en som går langt utover bare det å åpne en pakke. Å motta er å verdsette og knytte seg til både gaven og giverens hjerte på en måte som styrker båndene mellom giveren og mottageren. Å tenke på lekebilen bringer tilbake en mengde gylne minner, idet jeg igjen føler min fars dype kjærlighet og omsorg for meg, representert ved denne gaven og utallige andre gavmilde handlinger.

Vår himmelske Fader har utallige gaver av lys og sannhet som er beredt for å øses ned over oss, hans kjære barn. De strømmer fra vår gavmilde Giver som en kilde i villmarken fra hans velvillige hjerte! “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far.” I vårt paktsbånd med Faderen er han alltid giveren, og vi den ydmyke mottageren.

Men vi kunne ikke motta noe uten den største av alle Faderens gaver, hans elskede Lam, hans Sønn Jesus Kristus. Alle vår Faders gaver strømmer fra og blir aktivert av Frelserens frivillige offer i Getsemane og på korset, og hans triumferende oppstandelse. Jesus Kristus, vår barmhjertige Forløser, er den ypperste gave fra lysenes Far. “Ved å gi sin Sønn som gave har Gud beredt [for oss] en enda bedre vei.”

Jeg ønsker å snakke om en altomfattende gave av evig sannhet som underbygger vår evne til å motta alt annet som vår Fader ønsker å begave oss med – en viktig gave av kunnskap som, når den fullt ut aksepteres og mottas dypt i sjelen, setter livets gleder og vanskeligheter og våre ubesvarte spørsmål i sammenheng: Det er at vi virkelig er Guds barn. Denne sannheten er svimlende! Fantastisk! Og den er ikke billedlig.

Forestill deg at du hører dette for første gang! Du er virkelig hans kjære datter. Du er virkelig hans dyrebare sønn. Og veien du er på, er hans plan for lykke. Med sin allvitende kjærlighet vet han nøyaktig hvem du var før du ble sendt til jorden, og hva du har opplevd så langt i ditt jordiske liv, og han har barmhjertig planlagt hver morgendag for deg. Og åh, som han lengter etter at du en dag skal vende tilbake til ham, for å motta den ultimate hensikten med alle hans vakre gaver, evig liv sammen med ham.

Spørsmålet dreier seg ikke om denne gaven av sannhet er virkelig, men om vi vil oppdage og motta den. Gaven har allerede blitt gitt oss av Faderen. Prisen for denne gavens endelige formål er allerede betalt av Frelseren. Men hvis du har blitt lært denne, sagt denne og sunget denne sannheten i årevis, har kanskje det fantastiske underet ved den for lengst bleknet og du føler ikke lenger dens kraft og fred.

Hvis denne uvurderlige gaven av forståelse – og all godhet, fred og håp som strømmer fra den – forblir uakseptert, uåpnet og ikke mottatt, hvilket forferdelig tap for oss! Så trist for giveren! “For hva gavner det et menneske om det blir gitt ham en gave, og han ikke mottar gaven? Se, han fryder seg ikke over det som blir gitt ham, heller ikke fryder han seg over ham som er gavens giver.”

Jeg innbyr deg til å motta, enten for første gang, eller i større grad enn noen gang før, den storartede erkjennelsen av at du i sannhet er Guds elskede barn. Du må løsne båndet, rive av innpakningspapiret, åpne esken og aktivt motta med takknemlig ydmykhet en sann, ren forståelse av denne grunnleggende sannheten. Den hellige ånd kan bære vitnesbyrd til ditt hjerte om at du virkelig er et barn av Den Høyeste.

Når du ønsker denne majestetiske virkeligheten velkommen inn i din sjel og føler både tryggheten og spenningen ved den, forandrer hele tankesettet ditt seg! Du kan føle hans kjærlighet, høre hans røst og gjenkjenne hans hånd, uansett hva som skjer, eller ikke skjer, i ditt liv. Du kan redefinere ditt syn på deg selv og andre. Ditt paktsbånd til Frelseren blir enda sterkere, og gjennom denne gode gavens linse får livet ny glans, skjønnhet og håp.

Vær så snill, vil du be om å forstå om du virkelig mottar denne forvandlende kunnskapen dypt i din sjel? Vil du være så snill å akseptere gaven? Vil du gjøre det dypere, friere, rikere enn noen gang før – og ved å gjøre det bli overøst med alle de andre gavene som følger med?

Du undrer kanskje, “Hva må jeg gjøre for å motta denne gaven fra Gud?” Vel, faktisk ingenting. Den er en gave fra Giveren. Den er ganske enkelt en kjensgjerning. Bare ta imot den. Du er hans barn. Du er elsket av ham. Ikke gjør det så vanskelig. Ikke blokker mottagelsen av denne gaven med tanker om at du på en eller annen måte ikke fortjener den. Realiteten er at ingen av oss “fortjener den” – alle Faderens gaver mottas bare ved Den hellige Messias’ fortjeneste, barmhjertighet og nåde, men som hans gavmilde hjerte lengter inderlig etter at hvert av hans barn skal motta dem! Da, når den nye eller fornyede forståelsen går opp for deg, kan du glede deg over å takke Giveren av denne gaven.

Siden jeg fant min tro da jeg var midt i tyveårene, har jeg våknet til erkjennelsen av at jeg virkelig er en Guds sønn. Jo mer fullstendig jeg internaliserer denne gaven, desto sterkere vet jeg hvem jeg er og hvor fullstendig jeg er elsket. Noe av det som har hjulpet meg å vokse i forståelse, er Skriftenes ord, min patriarkalske velsignelse, tilbedelse i tempelet, tjeneste for andre, uttrykke takknemlighet og hellig bønn sammen med min Fader. Jeg undrer meg over hvordan tidligere smerte og sorg i mitt liv ville ha blitt forvandlet, lindret og mye av det overvunnet hvis jeg hadde kjent til denne vakre sannheten.

Moroni formaner oss til å “ikke fornekte Guds gaver”, men å “komme til Kristus og gripe enhver god gave”. Du kan komme til Kristus med tillit til hans kjærlige vennlighet og motta alle hans gaver i form av glede, fred, håp, lys, sannhet, åpenbaring, kunnskap og visdom – med hodet hevet, utstrakte armer og åpne hender, klar til å motta. Og du kan motta disse gavene fordi du er trygg og grunnfestet i kunnskapen om at du er en elsket Guds datter, du er en verdsatt Guds sønn, og han har gitt deg sin fullkomne, hellige Sønn for å forløse deg, rettferdiggjøre deg og helliggjøre deg.

Du er et Guds barn. Dette er ikke bare en fin sang vi synger. Vil du være så snill å akseptere, åpne og motta denne gaven av kunnskap og forståelse fra ham? Vil du holde den nær som den dyrebare skatten den er? Gjenåpne denne gaven, eller kanskje virkelig motta den for aller første gang, og la den forvandle alle aspekter av ditt liv. Dette er den bedre vei som Gud har forberedt for deg gjennom den gave hans Sønn er. Du er virkelig til for å kunne ha glede! I Jesu Kristi navn. Amen.