Vern om livet

Hun fortsatte: “Jeg har fått så mye kjærlighet og støtte fra menighetsfamilien vår. Det har vært overveldende. [Min] biskop og Unge kvinners president har gjort det ytterste for å vise sin kjærlighet og støtte … Jeg har sett Herrens hånd … veilede meg og min familie … En menighet som min, er familien alle trenger, spesielt en ung kvinne i min situasjon.”

Hun og hennes familie og hennes menighetsfamilie, ønsket kjærlig velkommen hennes guttebaby i februar som var.

President Russell M. Nelson sa: “Et karakteristisk trekk ved Herrens sanne og levende kirke vil alltid være organisert … innsats for å tjene det enkelte av Guds barn [omsorgstjeneste med kjærlig vennlighet] … til den ene, akkurat som han gjorde.”

Når en enslig kvinne oppdager at hun venter et uventet barn, kan helseproblemer, åndelig uro, forlegenhet, økonomiske bekymringer, utdannelsesspørsmål, usikkerhet om ekteskap og sorgen ved knuste drømmer, i et øyeblikk med smerte og forvirring, få en omtenksom kvinne til å ta skritt som vil medføre dyp smerte og anger.

For alle som lytter som har opplevd den dype smerten og angeren over å ha tatt eller deltatt i abort, husk: Selv om vi ikke kan forandre fortiden, kan Gud helbrede fortiden. Tilgivelse kan komme gjennom det mirakel som hans forsonende nåde er, idet du vender deg til ham med et ydmykt og angrende hjerte.

To ord er ofte knyttet til den jordiske fødsels hellighet: Liv og valg. Livet er en svært dyrebar del av vår Faders fullkomne plan, og etter hans forordning verner vi om og bevarer livet, og vi velger fortsettelsen av livet når det er unnfanget. Vi verdsetter også valgets gave, den moralske handlefrihetens gave – som hjelper til med å styrke rettferdige valg som er godkjent av Gud, og som bringer evig lykke.

Når en kvinne og en mann er i en så sårbar situasjon, i møte med et avgjørende valg, kan våre ord, våre hender, vårt hjerte – åndelig, følelsesmessig og økonomisk – velsigne dem til å føle Frelserens kjærlighet, slik president Henry B. Eyring har sagt, bringe forståelse til deres åndelige øyne fra “det de tror de ser” til “det de ennå ikke kan se”.

President Dallin H. Oaks sa: “Vår holdning til abort er ikke basert på åpenbart kunnskap om når jordelivet begynner … Den er fastsatt av vår kunnskap om at … alle Guds åndebarn [må] komme til denne jorden i en strålende hensikt, og at den enkeltes identitet begynte lenge før unnfangelsen og vil vedvare i all evighet.”

Herrens ord om de ufødte, uttalt gjennom Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, har aldri endret seg, og er i samsvar med profeters ord gjennom tidene, noe som gir guddommelig klarhet til det Herren har bedt oss om.

“Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er av den oppfatning at et menneskes liv er hellig. Derfor er Kirken imot selvbestemt abort som utføres kun av personlige eller sosiale grunner, og råder sine medlemmer til ikke å gjennomgå, utføre, oppmuntre til, betale for eller legge til rette for slike aborter.

[Herren] åpner for visse unntak … når:

• Graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

• En kompetent lege fastslår at morens liv eller helse er i alvorlig fare.

• En kompetent lege avgjør at fosteret har alvorlige defekter som vil medføre at det ikke vil overleve fødselen.”

Det første presidentskap fortsetter: “Abort er en ytterst alvorlig sak. [Selv i disse sjeldne situasjonene] skulle [det] bare vurderes når den aktuelle personen har …fått … bekreftelse ved bønn” og rådført seg med andre.

For 30 år siden utstedte Herrens profeter en erklæring til verden. Den inneholder disse ordene:

“Vi erklærer … at Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.

Vi erklærer at den måte hvorved jordisk liv blir skapt, er guddommelig forordnet. Vi stadfester livets hellighet og dets betydning i Guds evige plan.”

Å gi næring til og beskytte liv som ennå ikke er født, er ikke et politisk standpunkt. Det er en morallov bekreftet av Herren gjennom hans profeter.

En uttalelse av president J. Reuben Clark jr. som virket i Det første presidentskap, beskriver vakkert våre unge i dag: “Kirkens ungdom hungrer etter det som er av Ånden. De er ivrige etter å lære evangeliet, og de vil ha det rent og uutvannet. De ønsker å vite om … vår tro, de ønsker å få et vitnesbyrd om sannheten. De er … sannhetssøkere.” La oss oftere snakke med tro og medfølelse til våre unge i vårt hjem, og med hverandre på våre møter i Hjelpeforeningen og eldstenes quorum, om Herrens kyskhetslov, livets hellighet og omsorgen for de ufødte og deres mødre.

En kjær søster skrev til meg om en opplevelse hun hadde for mange tiår siden: “Som 17-åring ble jeg gravid med liten eller ingen støtte fra kjæresten min. Jeg følte meg skamfull og alene, [men jeg] vurderte aldri [abort] … Jeg [hadde] min kjærlige familie og min biskop, som jeg hadde regelmessige møter med for å få veiledning … Jeg vendte meg til Gud. Jeg studerte Skriftene … og ba [og] fant styrke gjennom min Frelser og omvendelsesprosessen … Jeg fikk et svar [på mine bønner] som jeg ikke kunne fornekte … Det var hjerteskjærende, men jeg visste at jeg ville adoptere bort datteren min … Jeg ba om mot [og] følte Frelserens kjærlighet så tydelig gjennom omvendelse, jeg vet at Gud … besvarer bønner og styrker oss.”

Et elskelig par adopterte det dyrebare pikebarnet og underviste henne i evangeliet. Hun er nå gift og har sin egen nydelige familie.

Til tider kan ytterst vanskelig og opprivende usikkerhet ledsage beskyttelsen av liv.

Nylig skrev et ungt par som Kathy og jeg er glad i, til meg om det dyrebare barnet de ventet.

Faren skrev: “[Da min hustru var] 10 uker på vei, fant vi ut at mirakelbarnet vårt har den genetiske tilstanden trisomi 21, kjent som Downs syndrom. Vi følte presset … fra det medisinske feltet for å vurdere å avslutte svangerskapet. Noen uker senere fant vi ut at … vårt ufødte barn … ville trenge flere hjerteoperasjoner i sitt første leveår. Gjennom denne prosessen, mens vi ba inderlig om guddommelig hjelp … har vi følt Ånden gi oss trøst. Vi mottok åpenbaring og forståelse om at vår datter er et elitebarn av vår himmelske Fader og har et enormt ønske om å være i vår familie og komme til jorden.”

Barnets mor skrev: “[Vi] ble helt sjokkert, forvirret og helt ærlig knust av nyhetene … Da jeg var 14 uker på vei, fant vi ut at barnet vårt hadde flere medfødte hjertefeil, en som kunne være potensielt dødelig. Vi møtte utallige leger og spesialister fra 10–18 uker ut i svangerskapet … Ved hver av avtalene våre ble vi spurt om vi ønsket å fortsette med svangerskapet eller avslutte det … Frelseren helbredet mitt hjerte og ga meg en følelse av fred og begeistring for vår lille jente … [Vår himmelske Fader] har gang på gang vist meg at han har en fullkommen plan for meg, [og] jeg stoler på ham.”

De ønsket sin lille pike velkommen for nøyaktig en uke siden i dag. Hun er deres, og de er hennes for evig.

Uforferdet tro og bemerkelsesverdig mot er kjennetegn på Jesu Kristi disipler.

I årenes løp har jeg hatt det privilegium å møte menn og kvinner som ydmykt har søkt å vende tilbake til paktens sti og til sitt prestedømme og sine tempelvelsignelser, mange år etter at de mistet sitt medlemskap.

Ved én anledning skulle jeg intervjue en mann på vegne av Det første presidentskap for gjengivelsen av hans prestedømme og tempelvelsignelser.

Etter at han giftet seg i det hellige tempel, og etter å ha fått tre fantastiske barn, var mannen utro mot sin hustru og sine hellige pakter. En enslig kvinne ble gravid og ønsket abort.

Mannens helgenaktige hustru tryglet kvinnen om å få barnet og lovet at hun ville oppdra barnet når han ble født sammen med sine egne barn.

Den enslige kvinnen gikk med på å ikke avslutte svangerskapet.

Nå hadde det gått 10 år. Den ydmyke søsteren som satt foran meg, elsket gutten som sin egen og fortalte meg om sin manns innsats for å gjøre ting godt igjen, elske og ha omsorg for henne og familien. Faren gråt mens hun snakket.

Hvordan kunne denne edle Guds kvinne ta et barn som sitt eget, som kunne være en daglig påminnelse om hennes manns utroskap? Hvordan? Fordi hun fant styrke gjennom Jesus Kristus, og hun trodde på livets ukrenkelighet, livets hellighet. Hun visste at det ufødte barnet var et Guds barn, uskyldig og rent.

Mine kjære brødre og søstre, den avtagende kjærligheten til ufødte barn over hele verden er en alvorlig bekymring. Gud verner om livet. Det er hans gjerning og hans herlighet å tilveiebringe sine barn udødelighet og evig liv. Som Jesu Kristi disipler verner vi om livet. “Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.” Måtte vi vise enda større kjærlighet til dem som så sårt trenger oss. Jeg uttrykker min kjærlighet til dere og vår himmelske Faders kjærlighet til at hans barn som kommer til jorden. I Jesu Kristi navn. Amen.