Vårt himmelske veiledningssystem
Når vi fokuserer vårt liv på Jesus Kristus, vil vi finne veien hjem, holde ut til enden og fryde oss helt til enden.
Jesus Kristus forandret livet mitt da jeg ble døpt i en alder av 26 år i mitt kjære Frutillar i Chile. På den tiden førte jobben meg over havet, elvene og innsjøene i det vakre chilenske Patagonia. Etter dåpen så jeg min gjerning og mitt liv på en ny og annerledes måte, idet jeg erkjente at sannelig “alle ting bærer bud om at det finnes en Gud”.
I naturen er laks født i elvenes utspring. På et eller annet tidspunkt i livet trenger de å svømme nedover elven for å nå havet, der de finner den næring og de nødvendige forutsetninger for sin utvikling.
Men havet er også et farlig sted hvor rovdyr lurer og hvor fiskere prøver å fange laks med prangende fiskekroker som etterligner mat, men som ikke gir dem næring. Hvis laks kan overleve disse truslene, vil de være klare til å bruke sitt kraftige veiledningssystem for å returnere oppover elven til samme sted der de ble født og konfrontere nye og noen kjente utfordringer. Forskere har studert deres vandringsadferd i årevis og har oppdaget at de bruker en type magnetisk kart, som ligner på GPS, for å lede dem til deres sluttdestinasjon med utrolig presisjon.
Vi kan alle en dag vende tilbake til det himmelske hjem der vi kom fra. Og i likhet med laksen har vi vårt eget magnetkart, eller “Kristi lys”, til å lede oss dit. Jesus underviste sine disipler: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”
Når vi fokuserer vårt liv på Jesus Kristus, vil vi finne veien hjem, holde ut til enden og fryde oss helt til enden. President Russell M. Nelson underviste at “gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på”.
Vår guddommelige natur og fremtid
I erklæringen om familien leser vi at “hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial … I den førjordiske tilværelse kjente og tilba Guds åndelige sønner og døtre ham som sin evige Fader og aksepterte hans plan hvorved hans barn kunne få et fysisk legeme og høste jordisk erfaring for å utvikle seg mot fullkommenhet og til sist virkeliggjøre sitt guddommelige potensial som arvinger til evig liv.”
Før sin fødsel i jordelivet viste Jesus Kristus seg for Moses og talte til ham på vegne av Faderen. Han fortalte Moses at han hadde et stort verk som han skulle utføre. Ved dette møtet kalte Herren ham “min sønn” flere ganger.
Etter denne opplevelsen kom Satan og fristet ham og sa: “Moses, menneskesønn, tilbe meg.”
Moses responderte på fristelsen ved å huske sin guddommelige natur og sa: “Hvem er du? For se, jeg er en Guds sønn.” Sannheten befridde Moses fra et angrep fra motstanderen.
Brødre og søstre, jordelivets fiskekroker er virkelige. De er ofte forlokkende, men de søker bare ett mål: Å trekke oss ut av det levende vanns kurs som fører til Faderen og evig liv.
Jeg vet hvor virkelige jordelivets fiskekroker kan være. En søndag, da jeg var ny konvertitt, underviste jeg en prestedømsklasse da det oppsto en urovekkende samtale. Jeg strevde med å fullføre leksjonen. Jeg tok det ille opp og følte at jeg var offeret. Uten å si et ord satte jeg kursen mot utgangen, med tanken at jeg ikke skulle komme tilbake til kirken på en stund.
I samme øyeblikk sto en bekymret prestedømsbærer foran meg. Han bød meg kjærlig om å fokusere på Kristus og ikke på situasjonen vi hadde opplevd i klassen. Da jeg så tilbake på opplevelsen sammen med ham, delte han med meg at han hørte en røst si: “Følg etter ham, han er viktig for meg.”
Mine kjære venner, vi er alle viktige for Ham. President Nelson underviste at “på grunn av vår pakt med Gud vil han aldri bli trett i sin innsats for å hjelpe oss, og vi vil aldri bruke opp hans barmhjertige tålmodighet med oss.” Vår guddommelige natur og vårt paktsforhold til Gud gjør oss berettiget til å motta guddommelig hjelp.
Behovet for næring
Akkurat slik laksen må næres i havet for å vokse, må vi også gi oss selv åndelig næring for å unngå å dø av åndelig feilernæring. Bønn, Skriftene, tempelet og vår regelmessige tilstedeværelse på søndagens møter er avgjørende på vår åndelige meny.
I november 1956 gikk Ricardo García ned i dåpens vann i Chile, og ble det første medlemmet av Kirken i mitt land. Bare en dag før han døde erklærte han foran sin familie og sine venner: “For mange år siden innbød misjonærer meg til å være lykkelig sammen med min familie. Jeg er en lykkelig mann. Fortell alle i Chile at evangeliet er lykke.”
Etter å ha blitt næret med Jesu Kristi evangelium, viet Ricardo hele sitt liv til å tjene Gud og sin neste i kjærlighet. Hans eksempel på disippelskap har velsignet generasjoner, også meg. Profeten Joseph Smith underviste at “et menneske som er fylt med Guds kjærlighet, er ikke tilfreds med bare å velsigne sin familie, men reiser omkring i hele verden, ivrig oppsatt på å velsigne hele menneskeheten”.
Vend tilbake til vårt himmelske hjem
Dypt inne i hver av oss ligger et ønske om å vende tilbake til vårt himmelske hjem, og Jesus Kristus er vårt himmelske veiledningssystem. Han er veien. Hans sonoffer gjør det mulig for oss å inngå hellige pakter med Gud. Når vi har inngått pakter, vil vi til tider oppleve å svømme motstrøms. Fare, skuffelse, fristelse og lidelse vil sette vår tro og åndelige styrke på prøve. Be om hjelp. Jesus Kristus forstår og ivrer alltid etter å ta en del av våre byrder.
Husk at han er kjent som “en smertenes mann, vel kjent med sykdom”. Frelseren underviste: “I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden.” Hans sonoffer lar våre synder bli tilgitt, i den grad at han ikke lenger husker dem.
Vi glemmer kanskje ikke helt våre synder som en del av vår jordiske læring, slik at vi vil huske å ikke gjenta dem. Isteden vil vi minnes ham når vi tar nadverden i kirken hver søndag. Denne ordinansen er en vesentlig del av gudsdyrkelse og åndelig utvikling. Glede kommer når vi forstår at dette ikke bare er en hvilken som helst dag. “Sabbaten ble til for menneskets skyld” i den hensikt å gi oss hvile fra verden og fornye vårt legeme og vår ånd.
Vi minnes ham også når vi drar til tempelet – Herrens hus. Templer gir oss en dypere kunnskap om Jesus Kristus som sentrum i pakten som fører oss til evig liv, “den største av … Guds gaver”.
Å besøke tempelet har gitt meg trøst og stort håp med hensyn til vår evige fremtid. Jeg har opplevd himmelske forbindelser med mennesker på begge sider av sløret. Jeg har sett helbredende mirakler i mine unge barns liv. To av dem lever med usynlige sykdommer som krever daglig omsorg resten av dette livet.
Vår familie fryder seg når vi snakker om lykkens plan. Mine barns ansikter lyser opp når de hører at takket være Jesus Kristus skal deres “lidelser … kun vare et øyeblikk”. Vi elsker våre barn inderlig, og vi vet at en dag, slik president Jeffrey R. Holland underviste, “vil [de] stå foran oss, herliggjorte og storslagne, forbløffende fullkomne i kropp og sinn”. Våre pakter bringer oss nærmere Gud i den grad at det umulige blir mulig, og fyller ethvert rom der mørke og tvil råder, med lys og fred.
Takket være Jesus Kristus er det håp og godt funderte grunner til å fortsette å vise kjærlighet, be og støtte dem vi bryr oss om.
Jeg vet at han lever. Han kjenner oss og han elsker oss. Han er veien og sannheten og livet i verden.
Jeg innbyr oss alle i dag til å sentrere vårt liv på Jesus Kristus og hans læresetninger. Dette vil hjelpe oss å unngå å bite på fristelsens, anstøtets og selvmedlidenhetens kroker. Vi vil stå som templer – hellige, faste og konstante. Vi vil ri av stormene, og vi vil komme oss hjem, holde ut til enden og fryde oss helt til enden. I Jesu Kristi navn. Amen.