Din omvendelse er ingen byrde for Jesus Kristus. Den forsterker hans glede.

For mange år siden, på en tur til Florida, satt jeg ute og leste en bok. Tittelen antydet at vi fremdeles kan komme til himmelen, selv om vi ikke er perfekte nå. En kvinne som gikk forbi, spurte: “Tror du det er mulig?”

Jeg kikket forvirret opp, og skjønte at hun snakket om boken jeg leste. Jeg sa noe latterlig som: “Vel, jeg har ikke kommet så langt i den, men jeg skal fortelle deg hvordan den ender.”

Å, som jeg skulle ønske jeg kunne reise tilbake i tid! Jeg ville sagt til henne: “Ja, det er mulig! For himmelen er ikke for mennesker som har vært fullkomne, den er for mennesker som har blitt tilgitt, som velger Kristus igjen og igjen.”

I dag ønsker jeg å tale til de av oss som noen ganger føler: “Omvendelse og tilgivelse ser ut til å virke for alle unntatt meg.” De som privat undres: “Siden jeg fortsetter å gjøre de samme feilene, er det kanskje slik jeg er.” De som, i likhet med meg, har dager da paktens sti føles så bratt, det er nesten en paktsfottur!

En fantastisk misjonær i Australia, eldste QaQa fra Fiji, fortalte om en lignende følelse i sitt avskjedsvitnesbyrd: “Jeg vet at Gud elsker meg, men noen ganger lurer jeg på om Gud vet at jeg elsker ham? Fordi jeg ikke er fullkommen, og jeg gjør fortsatt feil.”

I dette ene gripende og uforglemmelige spørsmålet, oppsummerte eldste QaQa nøyaktig det jeg ofte har vært bekymret for. Kanskje du også lurer på og tenker: “Jeg prøver så hardt, men vet Gud at jeg virkelig prøver? Når jeg stadig kommer til kort, vet Gud at jeg fortsatt elsker ham?”

Det gjør meg trist å innrømme dette, men jeg pleide å måle mitt forhold til Frelseren med hvor fullkomment jeg levde. Jeg trodde at et lydig liv, betydde at jeg aldri ville trenge å omvende meg. Og når jeg gjorde feil, som var hver eneste dag, distanserte jeg meg fra Gud og tenkte: “Han må være så skuffet over meg.”

Det er ganske enkelt ikke sant.

Jeg har lært at hvis du venter til du er ren nok eller fullkommen nok til å gå til Frelseren, har du gått glipp av hele poenget!

Hva om vi tenkte på bud og lydighet på en annen måte?

Jeg vitner om at selv om Gud bryr seg om våre feil, bryr han seg mer om hva som skjer etter at vi har gjort en feil. Kommer vi til å vende oss til ham om og om igjen? Kommer vi til å holde oss i dette paktsforholdet?

Kanskje dere hører Herrens ord “Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud” og føler dere motløse fordi dere ikke har holdt alle budene. La meg minne dere på at det også er et bud å omvende seg! Faktisk er det kanskje det mest gjentatte budet i Skriftene.

I Almas monolog “Om jeg var en engel og kunne få mitt hjertes ønske oppfylt … og rope omvendelse”, prøvde han ikke å gjøre oss til skamme ved å påpeke våre feil. Han ønsket å rope omvendelse slik at du og jeg kunne unngå lidelse i verden. Én grunn til at Alma hatet synd, er at den påfører oss smerte.

Noen ganger må jeg huske, som en Post-it-lapp i pannen, at budene er veien bort fra smerte. Og det er omvendelse også. Vår profet sa: “Frelseren elsker oss alltid, men spesielt når vi omvender oss.”

Så når Herren sier: “Omvend dere, omvend dere”, hva om dere forestilte dere at han sier: “Jeg elsker dere. Jeg elsker dere.” Se for dere at han ber dere inntrengende å legge bak dere adferden som forårsaker smerte, og inviterer dere til å komme ut av mørket og vende dere til hans lys.

I min datter Carlys menighet, knelte en ny prest for å velsigne nadverden, og istedenfor å si: “Så de kan gjøre det til minne om din Sønns blod” – sa han utilsiktet: “Så de kan gjøre det til minne om din Sønns kjærlighet.” Carly fikk tårer i øynene da sannheten i disse ordene sank inn.

Vår Frelser var villig til å lide smerten ved sin forsoning fordi han elsker deg. Du er faktisk “den glede som ventet ham” når han led.

Innbydelsen til omvendelse er et uttrykk for Guds kjærlighet.

Å si ja til denne innbydelsen er et uttrykk for vår.

Se for deg ditt favorittbilde av Kristus. Forestill deg nå at han smiler strålende av glede hver gang du bruker hans gave, fordi han er det fullkomne, klare håpet.

Ja, din omvendelse er ingen byrde for Jesus Kristus. Den forsterker hans glede.

La oss undervise i det!

Fordi omvendelse er vår beste nyhet!

Vi holder oss ikke på paktens sti ved aldri å gjøre feil. Vi holder oss på stien ved å omvende oss hver dag.

Og når vi omvender oss, tilgir Gud uten å gjøre oss til skamme, sammenligne oss med noen andre, eller skjelle oss ut fordi dette er det samme vi omvendte oss fra forrige uke.

Han gleder seg hver gang han ser oss på våre knær. Han fryder seg over å tilgi oss, fordi for ham er vi herlige!

Føler du ikke at det er sant?

Så hvorfor er det så vanskelig for oss å tro?!

Satan, den store anklager og bedrager, bruker skam for å holde oss borte fra Gud. Skam er et mørke så tungt at det føles som at hvis du tok det ut av kroppen, ville det ha en faktisk vekt eller tyngde.

Skam er stemmen som banker deg opp og sier: “Hva tenkte du på?” “Gjør du noen gang noe riktig?”

Skam forteller oss ikke at vi gjorde en feil, den forteller oss at vi er våre feil. Du kan til og med høre: “Gjem deg.” Motstanderen gjør alt i sin makt for å holde på tyngden, og forteller oss at anstrengelsen er for stor, at det vil bli lettere hvis dette forblir i mørke og fjerner alt håp.

Satan er håpets tyv.

Og dere trenger å høre dette, så jeg sier disse ordene høyt: Du er ikke stemmen i hodet eller feilene du har gjort. Du må kanskje si det høyt også. Si til Satan: “Ikke i dag.” Legg ham bak deg.

Føl denne dragningen, denne bedrøvelsen etter Guds sinn som vender deg til din Frelser, og se hans nåde komme inn i ditt liv og livet til dem du er glad i. Jeg lover at i samme øyeblikk som vi tappert bringer et sønderknust hjerte til ham, er han umiddelbart der.

Hvis du så noen drukne, ville du ikke strekke hånden ut og redde dem? Kan du forestille deg at din Frelser avviser din utstrakte hånd? Jeg forestiller meg at han stuper ned i vannet og stiger ned under alle ting for å løfte oss opp, slik at vi kan ta et friskt åndedrag! Ingen kan synke lavere enn Kristi lys skinner.

Frelseren er for evig lysere enn skammens mørke. Han ville aldri angripe din verdi. Så se nøye.

• Tenk deg at denne hånden representerer verdi.

• Denne hånden representerer lydighet. Kanskje du våknet i morges, holdt en meningsfylt bønn og gransket Skriftene for å høre Guds røst. Du har tatt gode avgjørelser og behandler menneskene rundt deg med Kristus-likhet. Du lytter til generalkonferansen! Din lydighet er her!

• Eller kanskje ting ikke har gått så bra. Du har strevd i det siste med å gjøre de små, enkle tingene for å knytte deg til himmelen. Du har tatt noen avgjørelser du ikke er stolt av.

• Hvor er din verdi? Har denne hånden beveget seg i det hele tatt?

Din verdi er ikke knyttet til lydighet. Din verdi er konstant. Den forandrer seg aldri. Den ble gitt deg av Gud, og det er ingenting du eller noen andre kan gjøre for å forandre den. Lydighet gir velsignelser. Det er sant. Men verdi er ikke en av dem. Din verdi er alltid “stor i Guds øyne” uansett hvor dine avgjørelser har ført deg.

Selv om jeg gjør feil, ønsker jeg å forbli i paktsforhold til Kristus, og jeg skal fortelle dere hvorfor.

Jeg vokste opp med å få opplæring i stuping og lærte at når dommere bedømmer et stup, ser de på utførelsen. Var inngangen perfekt vertikal, med spisse tær og et lite plask? Så gjør de noe ekstraordinært. De tar hensyn til vanskelighetsgraden.

Alle stuper med sin egen vanskelighetsgrad. Og din Frelser er den eneste som virkelig vet vanskelighetsgraden du stuper med. Jeg vil ha et forhold til den ene personen som forstår meg, som kjenner mitt hjerte og hvor hardt jeg prøver!

Han vet at den mørke tåken senker seg over alle oss reisende, og at vår reise passerer elven med urent vann – så selv når vi holder fast i jernstangen, kommer vi til å bli sprutet på.

Å komme til Kristus, er å si: “Vil du hjelpe meg?” med håp, en åpenbart forsikring om at hans armer alltid er rakt ut til deg. Jeg tror dette nye synet på omvendelse betyr at selv om vi ikke er fullkomment lydige ennå, prøver vi kjærlig lydighet nå, og velger å bli, igjen og igjen, fordi vi elsker ham.

Husker dere kong Benjamins folk som ikke hadde lyst til å gjøre ondt mer, men bare til stadig å gjøre godt? Tror dere at de pakket sammen teltene sine, dro hjem og aldri gjorde noen feil mer? Naturligvis ikke! Forskjellen er at de ikke lenger ønsket å synde. De viste kjærlig lydighet! De var vendt og fokusert på Gud mens de strevde!

På stranden så jeg en gang en fugl som fløy mot vinden og flakset så hardt med vingene, nesten frenetisk, men ble på samme sted. Så la jeg merke til enda en fugl, høyere oppe. Den hadde funnet en oppdrift og fløt lett, ubesværet i vinden. Det er forskjellen mellom å prøve å gjøre dette selv og å vende oss til vår Frelser, og la ham løfte oss, med “legedom i sine vinger”.

Som misjonsledere i Australia, under vår siste samtale med hver misjonær, snakket vi om 3 Nephi 17, hvor folket sto nær Frelseren og kunne høre ham be for dem. Vi spurte: “Hvis du kunne høre Frelseren be for deg, hva tror du han ville si?”

Å høre svarene deres var en av de mest åndelige opplevelsene i mitt liv. Hver og en av disse misjonærene stoppet opp, fikk tårer i øynene da vi minnet dem på at “Din Frelser vet hvilken vanskelighetsgrad du opplever. Han har følt det.”

Det var dette disse misjonærene stillferdig og ømt fortalte: En søster sa: “Jesus ville fortelle Faderen at hun gjør sitt aller beste. Jeg vet hvor hardt hun prøver.” En eldste sa: “Med alt som har skjedd i livet hans, er jeg så stolt av ham.”

La oss prøve dette. Før du ber i kveld, se for deg at Jesus Kristus er nær deg. Han er din talsmann hos Faderen. Spør deg selv: “Hva ville Frelseren ha sagt til Faderen om meg?”

Og vær så stille.

Lytt etter den røsten som sier gode ting om deg – røsten til Frelseren, din beste venn og din Fader i himmelen, som virkelig er der. Husk at deres kjærlighet og din verdi alltid er stor, uansett hva som skjer.

Jeg står her for å vitne om at Jesus Kristus gir lys til dem som sitter i mørket. Så på de dagene når du føler at stemmen ber deg gjemme deg, at du skal gjemme deg i et mørkt rom helt alene, innbyr jeg deg til å være modig og tro Kristus! Gå bort og slå på lyset – vårt fullkomment klare håp.

Badet i Hans lys, vil du se mennesker rundt deg som også har følt seg alene, men nå, med lyset på, vil du og de undres: “Hvorfor var vi så redde i mørket? Og hvorfor ble vi der så lenge?”

“Måtte lysets Herre omfavne deg i sine armer og trøste og elske deg hele tiden.” Måtte vi elske ham og velge ham om og om igjen. I Jesu Kristi navn. Amen.