“Hold dere nær til meg”

Mine kjære brødre og søstre, det er en glede for meg å være sammen med dere på denne generalkonferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Dette er Hans kirke. Vi er samlet i bygninger og hjem over hele verden i Hans navn.

Vi påtar oss Hans navn når vi ved pakt trer inn i hans rike. Han er Guds oppstandne og herliggjorte Sønn. Vi er jordiske, underlagt død og synd. Men av kjærlighet til hver og en av oss, inviterer Frelseren oss til å komme nærmere ham.

Her er hans invitasjon til oss: “Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg, be og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere.”

Noen ganger føler vi oss nær Frelseren Jesus Kristus. Men noen ganger, under våre jordiske prøvelser, føler vi avstand fra ham og ønsker en visshet om at han vet hva som bor i vårt hjerte og elsker oss som enkeltpersoner.

Frelserens innbydelse omfatter hvordan man kan føle denne vissheten. Å holde oss nær til ham ved alltid å minnes ham. Å søke ham flittig gjennom skriftstudium. Spørre gjennom inderlig bønn til vår himmelske Fader om å føle dere nærmere hans elskede Sønn.

Det finnes en enkel måte å tenke på det på. Det er det dere ville gjort om dere en tid var adskilt fra gode venner. Dere ville finne en måte å kommunisere med dem på, dere ville verdsette enhver melding dere fikk fra dem, og dere ville gjøre alt dere kunne for å hjelpe dem.

Jo mer dette skjedde, jo lenger dette varte, desto dypere og sterkere ville hengivenhetens bånd bli, og dere vil føle at dere kommer enda nærmere. Hvis det gikk lang tid uten den verdsatte kommunikasjonen og muligheten til å hjelpe hverandre, ville båndene bli svakere.

Jesus Kristus elsker hver og en av oss. Han gir oss den muligheten til å komme nærmere ham. Som med en kjær venn, vil dere gjøre det på omtrent samme måte, ved å kommunisere gjennom bønn til vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn, lytte etter verdsatt veiledning fra Den hellige ånd og med glede tjene andre på vegne av Frelseren. Snart vil dere føle velsignelsen av å komme nærmere ham.

I min ungdom opplevde jeg gleden av å komme nærmere Frelseren – og at han kom nærmere meg – gjennom enkle handlinger av lydighet mot budene. Da jeg var ung, ble nadverden utdelt under et kveldsmøte. Jeg husker fremdeles en bestemt kveld for mer enn 75 år siden, da det var mørkt og kaldt ute. Jeg husker en følelse av lys og varme da jeg tenkte på at jeg hadde holdt budet om å samles med de hellige for å ta del i nadverden, og inngå pakt med vår himmelske Fader om alltid å minnes hans Sønn og holde hans bud.

På slutten av møtet den kvelden, sang vi salmen “O, bli hos meg, det aften er”, med de minneverdige ordene: “Min Frelser, bli i natt hos meg.”

Disse ordene ga meg en overveldende følelse av Ånden, selv om jeg var en ung gutt. Jeg følte Frelserens kjærlighet og nærhet den kvelden gjennom Den hellige ånds trøst.

Mange år senere ønsket jeg på nytt å vekke den samme følelsen av Frelserens kjærlighet og nærheten jeg hadde følt under dette nadverdsmøtet i min ungdom. Så jeg holdt et annet enkelt bud: Jeg gransket Skriftene.

I Lukas leste jeg om den tredje dagen etter hans korsfestelse og begravelse, da trofaste tjenere hadde kommet, av kjærlighet til Frelseren, for å salve hans legeme. Da de kom, fant de steinen rullet bort fra graven og så at hans legeme ikke var der.

To engler sto der og spurte hvorfor de var redde:

“Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

da han sa: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag.”

I skumringen den kvelden gikk to disipler fra Jerusalem på veien til Emmaus, og den oppstandne Herre viste seg for dem og gikk sammen med dem.

Lukas lar oss gå sammen med dem denne kvelden:

“Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.

Men deres øyne ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.

Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp.

Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?”

De fortalte ham om sin sorg over at Jesus døde da de hadde stolt på at han ville være Israels Forløser.

Det må ha vært kjærlighet i den oppstandne Herres røst da han talte til disse to sørgmodige og sørgende disiplene:

Mens jeg fortsatte å lese, kom disse ordene som varmet mitt hjerte, akkurat slik jeg hadde følt da jeg var liten gutt:

“Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.

Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.”

Frelseren fulgte den kvelden invitasjonen om å gå inn i huset til sine disipler. Han satt til bords med dem. Han tok et brød, velsignet det, brøt det og ga det til dem. Deres øyne ble åpnet, og de kjente ham. Så forsvant han ut av syne.

Lukas nedtegnet for oss disse velsignede disiplers følelser: “Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!”

De to disiplene skyndte seg så tilbake til Jerusalem for å fortelle de elleve apostlene hva som hadde skjedd. Mens de fortalte om sin opplevelse, viste Frelseren seg igjen.

Han sto midt iblant dem og “sa til dem: Fred være med dere!” Han gjennomgikk så profetiene om sin misjon for å sone for syndene til alle sin Faders barn og bryte dødens bånd.

“Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,

og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

Dere er vitner om dette.”

Akkurat som hans elskede disipler, er hvert av vår himmelske Faders barn som har valgt å gå inn gjennom dåpens port, under pakt om å være et vitne om Frelseren og ta vare på de trengende gjennom hele vårt jordiske liv. Denne forpliktelsen ble tydeliggjort for oss av den store profeten Alma i Mormons bok for mange århundrer siden ved Mormons vann:

“Ettersom dere ønsker å komme inn i Guds hjord og kalles hans folk, og er villige til å bære hverandres byrder, så de kan være lette,

ja, og er villige til å sørge med dem som sørger, ja, og trøste dem som trenger trøst, og stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder … like til døden, så dere kan bli forløst av Gud … så dere kan få evig liv.”

Hvis dere er trofast mot disse løftene, vil dere oppdage at Herren holder sitt løfte om å være ett med dere i deres tjeneste, noe som gjør deres byrder lette. Dere vil lære Frelseren å kjenne, og med tiden vil dere bli lik ham og “bli fullkommengjort i ham”. Ved å hjelpe andre for Frelseren, vil dere oppdage at dere kommer nærmere ham.

Mange av dere har kjære som vandrer utenfor veien til evig liv. Dere lurer på hva mer dere kan gjøre for å bringe dem tilbake. Dere kan stole på at Herren vil holde seg nær dem når dere tjener ham i tro.

Dere husker kanskje Herrens løfte til Joseph Smith og Sidney Rigdon da de var borte fra sine familier i hans ærend: “Mine venner Sidney og Joseph: Deres familier har det bra, de er i mine hender, og jeg vil gjøre med dem som det synes meg godt, for i meg er all makt.”

Når dere forbinder sårene til de trengende, vil Herrens kraft holde dere oppe. Hans armer vil være utstrakt sammen med deres for å hjelpe og velsigne vår himmelske Faders barn.

Enhver av Jesu Kristi paktstjenere vil motta hans rettledning fra Ånden når de velsigner og tjener andre for ham. Da vil de føle Frelserens kjærlighet og finne glede i å komme nærmere ham.

Jeg er et vitne om Herrens oppstandelse, like sikkert som om jeg hadde vært der sammen med de to disiplene i huset på veien til Emmaus. Jeg vet at han lever.

Dette er hans kirke – Jesu Kristi sanne kirke. Vi vil, på dommens dag, stå foran Frelseren, ansikt til ansikt. Det vil være en tid med stor glede for dem som i dette liv har holdt seg nær ham i hans tjeneste og ivrig kan se frem til å høre hans ord: “Vel gjort, du gode og tro tjener!”

Jeg bærer vitnesbyrd som et vitne om den oppstandne Frelser og vår Forløser, i Jesu Kristi navn. Amen.