Christian Nephi Andersen

I 1885 tok Nephi lærerskoleeksamen og begynte som grunnskolelærer, og i 1886 giftet han seg i Logan tempel med Asenath Tillotson. I 1887 fikk Asenath en datter, Ronella og i 1890 en sønn, Gerald Christian. I mellomtiden hadde Nephi begynt å skrive og publisere. A Young Folks ́ hvortiHistory of the Church of Jesus Christ of Latter-day Saints ble utgitt i 1889 av Deseret News, og flere noveller ble publisert i Kirkens ungdomstidsskrift The Contributor. Han hadde da fått en lærerstilling i Brigham City hvortil familien hadde flyttet.

I 1891 ble Nephi Anderson kalt som misjonær til Norge. Asenath flyttet med barna til sine foreldre i Ogden. Nephi reiste fra Ogden i august 1891 og var misjonær i Norge til september 1893. Han skrev dagbok i denne tiden. Første oppdrag var som assistent til distrikts- og grenspresidenten i Kristiania der han fikk ansvaret for Søndagsskolen og Unge menns forening. Han lærte seg norsk igjen slik at han i desember 1891 kunne skrive i dagboken: “I kirken i går talte jeg i 30 minutter og ble meget velsignet med språket.” Han nevner flere tilfeller av fordommer mot “mormonene”. En klokker i Aker kirke nektet ham å holde noen som helst seremoni på kirkegården ved gravleggelsen av en trofast søster som døde på fattighuset. Han hører et foredrag av en pastor Andreas Mortensen om Utah og kaller det “det vanlige søppelet”. En dåpshandling i Akerselven 18. mai 1892 foretas ved midnatt for å unngå politi og møteplagere. Han tar seg tid til kulturopplevelser: Besøk på Høstutstillingen og Kunstnernes Fest, han ser Ibsens “Et dukkehjem” på Kristiania Teater og VM i skøyteløp på Frognerkilen.

Sommeren 1892 drar han til Tromsø med A.M. Israelsen som var født i Kasfjord utenfor Harstad i 1857 og hvis familie hadde emigrert til Utah i 1864. De tok tog til Trondheim og kystruten videre til Kasfjord der de bodde hos eldste Israelsens slektninger. Med base her dro de senere til Tromsø.

Misjonærene får oppleve fiske i Kasfjorden og Tromsøsund i midnattssol. De leier

Arbeiderforeningens hus i Tromsø og averterer ni møter der de taler. Det kommer 3-400 på det meste. De holder også møter omkring Kasfjord. Noen dåpshandlinger opplever de, men ikke mange.

Etter en distriktskonferanse i Kristiania i oktober får Nephi nytt oppdrag og blir stasjonert i Arendal som også dekker Vestfold og Telemark. Han besøker Fridtjof Nansens skip Fram som ble bygget i Larvik og legger igjen et visittkort med Kirkens trosartikler i en sprekk i en lugar. Han er til stede ved sjøsettingen av skipet i Sandefjord. Han besøker også Porsgrunns porselensfabrikk og Ulefoss sagbruk og jernverk. Da Nephi reiste hjem fra Kristiansand via Hull og Liverpool, var han 28 år gammel. Han stoppet i Chicago og besøkte verdensutstillingen. 5. oktober 1893 ankom han Ogden og fant familien i god behold.

Familien flyttet tilbake til Brigham City der Nephi jobbet to år som lærer, deretter som rektor i fem år før han fikk stillingen som fylkesskolesjef. En datter Laurine ble født i 1896. Nephi skrev noveller i ferier i Contributor, blant annet “Beyond the Artic Circle” med minner fra misjonen i Norge. I 1898 publiserer Deseret News Added Upon som skulle bli Andersons gjennombrudd som romanforfatter. Boken ble populær og har alltid vært trykt i nye opplag siden. Romanen følger en rekke ånder fra sitt førjordiske liv gjennom jordelivet (også i Norge), videre til åndeverdenen, oppstandelsen og Tusenårsriket og så til opphøyelse i de evige verdener. Boken ble en inspirasjon for senere musikaler som Saturday ́s Warrior og My Turn on Earth.

Nephis kone Asenath ble syk med dårlig hjerte og døde uventet i januar 1904. Nephi var plutselig blitt enkemann, og hadde i samme tidsrom begravet begge sine foreldre og sin bror Carl.

Nephis talenter som skribent var kjent i Kirkens hovedkvarter, og da apostel Heber J. Grant som president for Den britiske og europeiske misjon trengte en medredaktør for tidsskriftet Millennial Star, ble Nephi Anderson kalt på en ny to-årig misjon. Barna, 17, 14 og 8 år gamle ble tatt hånd om av “tante Belle og onkel Dave”, og Nephi forlot Utah på et østgående tog 23. mars. Han stoppet underveis i Washington DC og besøkte apostel og senator Reed Smoot hvis mor Anne Kirstine Mauritzen hadde emigrert fra Fredrikstad i 1854. 9. april ankom han Liverpool der Kirkens hovedkvarter lå. Her var han stasjonert i to år. Han ble først sendt til London for å møte med avisredaktører og i artikler imøtegå negativ presse om Kirken. Her fikk han også erfaring med gatemøter sammen med misjonærene - det kunne gå nokså livlig for seg. Tilbake i Liverpool tok han fatt på sine redaktøroppgaver. Han skrev brev til hvert av sine barn og prøvde å være en god far.

Han fikk reise med president Grant og hans familie i Europa og besøkte i 1905 kjente steder i Europa. Han talte på misjonærkonferanser, til Liverpool Secular Society. Han så mange

teaterstykker, operaforestillinger, besøkte konserter og museer. I Stockholm var han i en gruppe som fikk audiens hos kong Oscar. I Norge besøkte han sitt fødested Malerstuen i Vestre Aker. I Liverpool besøkte han slummen og rettssaler og fikk føling med fattigdom og kriminalitet.

Tilbake i Utah høsten 1906 slo han seg ned med barna i Salt Lake City der han fikk jobb som

lærer på en av Kirkens videregående skoler. Han underviste i engelsk og misjonærarbeidet.

Sommeren 1907 møtte han Maud Symons som han giftet seg med året etter. De fikk en sønn, Dean i 1909. Nephi virket som høyrådsmedlem og guide på tempelplassen.

Så som et nytt kall til Independance, Missouri som redaktør for Liahona, Kirkens tidsskrift der. Nå fikk han ta med Maud og de to yngste barna, Laurine og baby Dean.

I Independence kom han i nær kontakt med Kirkens historie. Han besøkte Joseph Smith III, sønn av profeten Joseph Smith. Han var til stede på en årskonferanse for den Reorganiserte kirken og en Hedreckite konferanse på tempelgrunnen. Det året arbeidet han med en ny og utvidet utgave av romanen Added Upon og fullførte en ny roman Piney Ridge Cottage som ble publisert som en føljetong i Juvenile Instructor i 1911.

Da Nephi Anderson i 1910 fikk oppdraget å bli redaktør for Utah Genealogical and Historical Magazine og bibliotekar for samme forening, var det for å avlaste Joseph Fielding Smith som var sekretær og nå var kalt til De tolv apostlers råd. Tidsskriftet var blitt startet samme år. Nephi beholdt stillingen til sin død i 1923. Kontoret hans lå i samme bygning som Kirkens historiker, Det første presidentskap og De tolvs råd.

Han reiste mye for foreningen og holdt seminarer og workshops om slektsforskning i det vestlige USA og Canada. På et tidspunkt da den unge genealogiske forening i Utah var beskjeden i størrelse sammenlignet med lignende foreninger i De forente stater, forutså Nephi Anderson at Utah en dag ville ha “det største og best utstyrte” biblioteket i verden.

Han brukte morgener og ferier til å skrive. I tillegg til Added Upon (som også ble utgitt på dansk som Kronet med herlighet i 1917) kom bl.a. romanen A Daughter of the North (fra Norge). I tillegg skrev han noveller og artikler i Kirkens tidsskrifter.

I disse årene vokste familien med ytterligere fem barn. Laurine husker bilturer med familien. Nephi kjøpte et brukt T-Ford-model av Joseph Fielding Smith. Nephi siste innføring i dagboken er fra 23. desember 1922. “Om morgenen følte jeg meg bra. Dro på kontoret … Var veldig syk da jeg kom hjem - hodepine og vondt i magen.” Han døde 6. januar 1923 på LDS Hospital etter en blindtarmsoperasjon.

En imponerende rekke kirkeledere talte i hans begravelse: President Heber J. Grant og flere

apostler, deriblant Joseph Fielding Smith og John A. Widtsoe, sistnevnte også norskfødt

immigrant, vitenskapsmann og universitetsleder. De roste hans beskjedne og ydmyke væremåte og hans evne til å fremlegge evangeliets prinsipper på en appellerende måte for unge mennesker gjennom skjønnlitteratur.

Kilde:

Christian Nephi Anderson - Popular “Mormon” Author of Norwegian Origin

https://kirkehistorie.webdisk.no/dokumenter/84-70603427965OecbLEbQsqJN.pdf