Selvhjulpenhet:

“Delte jeg nok?”

I Plano Texas stav har mer enn 900 medlemmer deltatt i selvhjulpenhetsgrupper de siste årene. Noen kommer som deltagere for å finne ressurser eller nye ideer. Andre kommer som “løftere” for å gi veiledning, forslag eller støtte til andre.

Jerry Martin, et medlem av stavspresidentskapet i Plano, ble med i en selvhjulpenhetsgruppe for personlig økonomi slik at han kunne bli kjent med prosessen og kursmateriellet. Som pensjonert økonomidirektør i et større selskap, trodde han ikke at han hadde så mye å lære om økonomi.

“Jeg så muligheter til å hjelpe flere deltagere å kvitte seg med gjeld eller utvikle personlige spare- og investeringsplaner som passet deres unike omstendigheter,” sa han. “Det var veldig givende.” Og han likte kameratskapet fra gruppen. Så gjorde han en personlig oppdagelse.

“Jeg hadde alltid betalt tiende og et rundhåndet fasteoffer, men da jeg deltok i denne gruppen fikk jeg en nagende følelse av at jeg ikke gjorde nok,” sa bror Martin. “Delte jeg nok? Var jeg tilstrekkelig innviet?”

Til tross for hans personlige tjeneste og bidrag til Kirken, vedvarte disse spørsmålene. Da han besøkte India, møtte han mange enkeltpersoner og organisasjoner som var involvert i generøst å støtte ulike humanitære tiltak. President Dallin H. Oaks, førsterådgiver i Det første presidentskap, har sagt: “Jesu Kristi Kirke er forpliktet til å tjene de trengende, og den er også forpliktet til å samarbeide med andre i denne innsatsen.” Med dette i tankene begynte bror Martin å se etter andre anledninger til å tjene og samarbeide med likesinnede. Han var ikke forberedt på det som så skulle komme.

“Jeg hadde en verdifull myntsamling,” sa bror Martin. “Da jeg ba i India om hvordan og hvor jeg kunne bidra til arbeidet som ble gjort av andre, kom en tilskyndelse til meg om at jeg også måtte vurdere kilden til potensielle bidrag – ikke fra investeringskontoen min, men fra myntsamlingen min. Jeg innså på det tidspunktet at dette var mitt innvielsesøyeblikk. Hvor mye betydde egentlig den myntsamlingen for meg?”

Til slutt solgte bror Martin myntsamlingen sin og brukte inntektene til å finansiere humanitærprosjekter i utlandet og utdanningsstipend lokalt. “Hvis jeg ikke hadde deltatt i selvhjulpenhetsgruppen hadde jeg ikke engang tenkt over hvordan jeg kunne løfte andre ved bruk av min tid og ved hjelp av mine midler,” forklarte han. “Jeg er et bedre menneske på grunn av det.”

I St. George Utah Green Valley stav, begynte Troy og Sue Olsen å delta i en selvhjulpenhetsgruppe om følelsesmessig robusthet, med forventning om at de skulle hjelpe andre. Biskopen ba menighetsrådets medlemmer om å delta i en gruppe slik at de kunne dele det de lærte med andre.

Familien Olsen hadde utfordringer knyttet til familiedynamikk i en bonusfamilie med voksne barn. “Vi har et familiemedlem som gikk gjennom en vanskelig periode,” forklarer søster Olsen. “Jeg var frustrert over at jeg ikke klarte å hjelpe mer.” Samtalene om “myter” og “realiteter” fra kursheftet hjalp familien Olsen til å se annerledes på sin familiesituasjon.

Så delte et annet gruppemedlem hvor skyldig og håpløs hun følte seg da broren hennes tok sitt eget liv. Søster Olsen innså at andre også hadde følelsesmessige byrder som hun var fullstendig uvitende om og som hun trengte å yte omsorgstjeneste til på en unik måte.

Hun er kanskje ikke i stand til å lette byrden, men Frelseren kan. I kursheftet står det: “Din rolle er å vise kjærlighet og yte omsorgstjeneste til andre, og Frelseren vil utføre helbredelsen.” Søster Olsen sier: “Ved å kaste våre byrder på Ham så vi med nye øyne, hørte gamle budskap på nye måter og fikk en fornyet forståelse av evangeliet og Hans helbredende kraft.”

Gruppedrøftinger, eksempler fra kursheftet og personlig empati bidro også til å forbedre situasjonen. Søster Olsen opplever fortsatt noen engstelige stunder og mange inderlige bønner. Det viktigste er at hun nå ser annerledes på sin rolle – å vise kjærlighet og betjene – ikke å ordne eller løse andres problemer.

Selvhjulpenhetsgrupper kombinerer praktiske ferdigheter med åndelige prinsipper for å hjelpe medlemmer til å hjelpe seg selv. De gir et rammeverk for å forstå personlige problemer og familieproblemer. De fremmer en følelse av tilhørighet, legger til rette for gjensidig støtte og myndiggjøring, og skaper et trygt sted for medlemmene å dele erfaringer og lære av hverandre, når de stoler på Kristi altomfattende forsoning. Og når vi stoler på Frelseren har vi følgende løfte fra president Russell M. Nelson: “Når dere virkelig omvender dere og søker hans hjelp, kan dere heve dere over utfordringene i denne tids usikre verden.”