Sitte der Frelseren ferdes

For tre år siden fikk jeg diagnosen Parkinsons sykdom – en lidelse som forårsaker progressiv skjelving og stivhet. Det var overveldende nyheter, og jeg trodde livet mitt var over.

I månedene som fulgte, falt jeg ned i en brønn med mørke, angst og depresjon. Jeg var redd for utfordringene som lå foran meg. Jeg trodde ikke jeg kunne leve lenge med den kroniske smerten i armene og skjelvingene i hendene. Hvor jeg lengtet etter å sitte der Frelseren ferdes og røre ved kappen hans, slik kvinnen med blødninger gjorde!

“For hun sa: Kan jeg få røre, om så bare ved klærne hans, så blir jeg frisk” (Markus 5:28).

Til tross for medisinsk behandling og mange bønner om lindring, kom det ingen kur. En dag, da jeg åpnet mitt hjerte for min himmelske Fader, fikk jeg dypere forståelse. Herren helbredet meg – ikke med den fysiske helbredelsen jeg håpet på, men med den helbredelsen jeg trengte: åndelig helbredelse.

Det var da jeg innså at min tillit til Guds “åndelige veiledning” vokste. Mine bønner og min empati for andre ble mer inderlig. Jeg begynte å ta meg tid hver dag til å meditere og komme meg vekk fra distraksjoner, på utkikk etter lærdommer jeg kunne få fra mine utfordringer. Jesu Kristi forsoning fikk ny mening, og mitt behov for omvendelse ble mer presserende.

Midt i mine smerter, da jeg følte at jeg ikke hadde mer å bidra med, ble jeg overrasket over et kall som Hjelpeforeningens president i menigheten. Å glemme problemene mine mens jeg hjalp andre kvinner, var en velsignelse fra en kjærlig Fader, som om han sa at han fortsatt stolte på meg. Til gjengjeld har jeg fått kjærlighet og hengivenhet fra snille søstre som forstår mine utfordringer.

I dag føler jeg at jeg sitter der Frelseren ferdes. Mens jeg venter på ham, lutrer mine utfordringer meg.

Herren kan helbrede vår smerte, enten den er fysisk, følelsesmessig eller åndelig, men vi må utøve tro på hans helbredelse og vente tålmodig. Et eller annet sted på veien vil Frelseren være så nær at vi kan røre ved klærne hans og høre ham si: “Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage” (Markus 5:34).