“En gave jeg aldri vil glemme”, Liahona, aug. 2025.
Sagt av siste dagers hellige
En gave jeg aldri vil glemme
Jeg lærte onkelen min at han en dag ville få se broren sin igjen – ikke i et portrett, men personlig.
Eldste d’Antuono (t.h.) og eldste Beck, med portrett av eldste d’Antuonos far.
Da heltidsmisjonærene kom hjem til meg i Frankrike for å utføre et tjenesteprosjekt, var ikke foreldrene mine aktive medlemmer av Kirken, og jeg hadde ikke blitt døpt. Snart underviste misjonærene meg i evangeliet, som jeg elsket. Og snart kom foreldrene mine tilbake til kirken.
“Hvem skal døpe deg?” spurte misjonærene meg.
“Min far,” svarte jeg.
Min far, som var fra Italia, var en god mann. Han lærte meg å se mennesker slik Jesus ville se dem. Sørgelig nok døde han noen uker før dåpen min.
Senere, da jeg mottok mitt misjonskall, ble jeg så begeistret at jeg ba mor om å åpne det.
“Du kommer til å bli glad”, sa hun, og gråt. “Du skal til din fars hjemland!”
Jeg hadde drømt om å tjene i Italia. En misjon handler om å tjene mennesker, ikke om å tjene i områder. Men jeg ba om at jeg ville tjene i Italia, nærmere bestemt byen Gaeta, hvor min fars forfedre hadde bodd siden 900-tallet.
Etter å ha virket i Roma og på Sicilia, fikk jeg den glade nyhet at jeg skulle overføres til området som omfattet Gaeta. Før denne overføringen tidlig i 2023, ga min ledsager og gode venn eldste Jack Beck meg en gave jeg aldri vil glemme. Eldste Beck er en talentfull kunstner. Fra et lite bilde jeg hadde av min far, tegnet eldste Beck et vakkert portrett av ham.
Jeg så på dette portrettet i mitt personlige studium hver dag. Det ga meg styrke til å dele evangeliet med andre.
Så snart jeg ble sendt til Gaeta, oppsøkte jeg slektningene mine. Da jeg viste min fars eldre bror portrettet, gråt han. Han hadde ikke sett broren sin på mange år og hadde ingen bilder av ham.
Jeg lærte onkelen min at han en dag ville få se broren sin igjen – ikke i et portrett, men personlig. Jeg lærte ham at gjennom evangeliet kunne han igjen få leve sammen med sin bror i kjærlighet og fred sammen med Frelseren.
Jeg så store mirakler i Gaeta da jeg delte med familiemedlemmer den gode nyheten om at fordi Jesus Kristus overvant døden, er tap av kjære bare midlertidig (se Mosiah 16:8). Jeg vitner om at ved sitt sonoffer har Frelseren gjort det mulig for våre familier å være samlet for evig.