Guds veiledende hånd

Illustrasjon: Brian Call

Da min hustru var gravid med vårt tredje barn, ble hun diagnostisert med en tilstand som gjorde det vanskelig for henne å gå. Dette og andre komplikasjoner førte til at hun måtte være sengeliggende det meste av svangerskapet.

Fødselen var utfordrende, og hun tilbragte åtte dager på sykehuset. Selv etter at hun kom hjem, vedvarte tilstanden hennes. Legene oppdaget snart flere problemer. Vår familie måtte tilpasse seg og finne sin nye normal.

Derfor tok jeg mesteparten av nattskiftet med vår nyfødte. Jeg var i full jobb, og det var en utfordring å bli vekket konstant om natten. For å unngå å bli frustrert, begynte jeg å lese historiene om mine pionerforfedre mens jeg var våken. Jeg kjente dem litt, men da jeg leste historiene om mine oldeforeldre og dem før dem, ble jeg overrasket over hvor sammenlignbart livet deres ble.

Etter hvert som jeg oppdaget mer om familien min, opplevde jeg at deres tro var inspirerende. Gleden jeg følte var nesten umiddelbar. Å holde seg våken føltes ikke lenger som en byrde. Jeg måtte faktisk tvinge meg selv til å sove når datteren vår hadde slått seg til ro.

Jeg lærte å sette stor pris på dem som hadde levd før meg. Mitt hjerte hadde virkelig vendt seg til mine fedre (se Lære og pakter 110:14–15; Malaki 4:6). Jeg kunne se Guds veiledende hånd i deres liv, og jeg kunne føle deres kjærlighet til ham.

Mitt perspektiv på livet utviklet seg etter hvert som jeg så et større bilde enn jeg hadde gjort før. Da jeg leste om de vanskelige omstendighetene mine forfedre opplevde, trøstet deres utholdenhet meg i min egen situasjon.

Mange ganger siden den gang har jeg følt innflytelsen fra dem som levde før meg, på personlige måter som har inspirert meg. Etter å ha opplevd en så dyptgripende innflytelse, har jeg funnet måter å finne, samle og dele mer historie med familien min på, slik at de kan oppleve de samme velsignelsene.

Mitt ønske om å dra til tempelet har vokst. Jeg føler behov for å hedre mine forfedres trofaste arv. Jeg ønsker å gi dem anledning til å inngå pakter med vår Frelser. Når jeg har tatt med navnene til disse avdøde slektninger til tempelet, har mitt paktsforhold til Frelseren blitt styrket, og jeg har følt hans foredlende innflytelse i mitt liv.