Evangeliet forkynnes i Fox

Rolf Torjesen, Kristiansand menighet

På 1830-tallet, da flere av statene rundt Illinois begynte å få store innvandrergrupper, var det stor religiøsitet, og mange kirker rekrutterte aktivt nye medlemmer i disse områdene. I 1842 hadde flere grupper av norske immigranter slått seg ned i nabostatene. Da George P. Dykes kom til Fox River, fant han en gruppe nordmenn som var lydhøre for hans forkynnelse. Innen en måned hadde han vært med på å konvertere flere til evangeliet, blant dem haugianeren Ole Heier fra Telemark, skolelæreren Jørgen Pederson, Endre Dahl som kom over med Restauration, og andre.

Gudmund Haugås fra Stavanger ble ordinert av Dykes til eldste. I et brev til Joseph Smith ble han beskrevet som “en mann med et sterkt sinn, vel lest i Skriftene, og i stand til å forkynne både i Norge, Sverige og Danmark siden han kunne språket”. Dykes og profeten så på disse nye medlemmene som potensielle misjonærer, i stand til å gjøre det samme som misjonærene tidligere hadde gjort i England med stor suksess.

18 år gamle Knud Peterson fra Hardanger, som immigrerte i 1837, ble også døpt i 1842 sammen med flere av sine venner. Han fortalte at det var mange intelligente menn som forsøkte å møte Dykes i debatter, men de kom til kort. Pedersen beskrev hvordan Dykes’ forkynnelse var både overbevisende og inspirerende, noe som gjorde det vanskelig for motstanderne å argumentere mot ham.

I tillegg til disse konverteringene, begynte de nye medlemmene å organisere seg og bygge opp menigheter i sine lokalsamfunn. De deltok aktivt i misjonsarbeid og bidro til å spre evangeliet videre. Noen av dem reiste tilbake til Norge for å forkynne og rekruttere flere medlemmer, noe som førte til en økning i antall konvertitter både i Amerika og i Skandinavia over tid.

I 1843 skrev Dykes til profeten Joseph Smith og rapporterte at Fox River-menigheten var “in good standing” med Ole Heier som leder. Medlemmene i menigheten fant stor inspirasjon i Mika 4:2, som de ofte siterte: “Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.” Dette bibelverset ga dem håp og styrke i deres tro.

Besøk hos Joseph Smith

Endre Dahl, et hengivent medlem av menigheten, ble sendt fra Fox River til Nauvoo med en gave bestående av 100 sauer, kyr og litt penger. Denne offergaven var ment å støtte byggingen av tempelet i Nauvoo, et prosjekt som var av stor betydning for de troende. Da Endre ankom Nauvoo, møtte han profeten Joseph Smith på gaten. Profeten, med sitt vennlige og imøtekommende vesen, inviterte Dahl hjem til seg for å spise. Endre, som var en beskjeden og ydmyk mann, protesterte og sa at han var “en ganske likefrem nordmann” og følte seg uverdig til å dele bord med profeten.

Joseph Smith, med sin varme og overtalende natur, klarte imidlertid å overbevise Dahl om å bli med. Under dette møtet ble profeten dypt imponert over Endres oppriktighet og dedikasjon. Senere fortalte han apostelen George A. Smith at skandinavene snart ville komme til å spille en betydelig rolle i Kirken. Denne anerkjennelsen ga de skandinaviske medlemmene en følelse av takknemlighet og motivasjon til å fortsette sitt arbeid med enda større iver.

Ikke alle som ble med i Kirken, holdt seg trofaste. Akkurat som i dag, kan det være utfordrende å opprettholde sitt vitnesbyrd når man møter ulike prøvelser. Mange medlemmer opplevde tvil og usikkerhet, og noen falt fra. Likevel var det også mange som fant styrke i sin tro og fortsatte å støtte hverandre gjennom de vanskelige tidene.

Profetens martyrdød

Etter den vanskelige perioden med Joseph og Hyrum Smiths martyrdød, opplevde de troende flere utfordringer. Usikkerheten rundt hvem som skulle lede kirken førte til splittelser og vanskelige tider for mange medlemmer. Til tross for dette, fortsatte mange å holde fast ved sin tro og støttet hverandre gjennom prøvelsene.

Etter profetens martyrdød dedikerte Brigham Young en tempeltomt i Fox River på en vakker høyde. President Young uttalte at dette stedet ville bli en samlingsplass for de skandinaviske folkene, hvor de kunne bygge et tempel og motta sine begavelser på sitt eget språk.

Brigham Young ble til slutt anerkjent som den nye lederen av Kirken, og han ledet de troende på en lang og krevende reise vestover til det som i dag er Utah. Denne reisen, kjent som “Mormonernes trekk til Vesten,” var fylt med prøvelser, men også med håp og fellesskap. Mange medlemmer mistet sine kjære underveis, men de fant styrke i sin tro og i hverandre.

I Utah begynte de å bygge opp et nytt samfunn, med Salt Lake City som sentrum. De etablerte gårder, bygde hjem og reiste templer. Til tross for de harde forholdene og utfordringene de møtte, klarte de å skape et blomstrende samfunn basert på deres tro og verdier.

De skandinaviske medlemmene spilte en viktig rolle i dette nye samfunnet. Mange av dem, som Erik Hogan og Knud Peterson, fortsatte å være aktive i Kirken og bidro til dens vekst og utvikling. De deltok i misjonsarbeid, både i Amerika og i Norge, og hjalp til med å rekruttere nye medlemmer.

Denne perioden var preget av både tap og triumf, men gjennom det hele viste de troende en bemerkelsesverdig utholdenhet og dedikasjon til sin tro. Deres innsats og offer la grunnlaget for det sterke og voksende samfunnet som Kirken er i dag.

For mer informasjon:

“A Gathering Place for the Scandinavian People”: Conversion, Retention, and Gathering in Norway, Illinois (1842–1849) av Keith A. Erekson & Lloyd D. Newell
Homeward to Zion, The Mormon Migration from Scandinavia av William Mulder
Clash of Cultures, The Norwegian experience with Mormonism 1842-1920 av Gerald Myron Haslam