Omsorgstjeneste slik Frelseren gjorde

En omsorgssøster på New Zealand ble ledet til en unik måte å hjelpe en søster i menigheten på. Denne søsteren hadde nylig blitt separert fra sin mann. Omsorgssøsteren var sent oppe med babyen sin, og la merke til at denne søsteren virket aktiv på Internett i de sene nattetimer, så hun bestemte seg for å sende henne en melding. Etter å ha bedt om hvordan hun kunne være til hjelp, ble hun inspirert til å ta seg litt tid til å sove i løpet av dagen, og satte vekkerklokken på vekking til sent om kvelden for å holde denne søsteren med selskap ved å sende meldinger til henne på Internett, for dette var den tiden på dagen søsteren var trist og ensom og savnet mannen sin.

Med regelmessig omgang og invitasjoner fra begge omsorgssøstrene, begynte denne søsteren med tiden å komme tilbake til kirken. Omsorgssøstrene hentet henne og var med henne til møter og aktiviteter. Hun fikk da lyst til å snakke med biskopen om å fornye tempelanbefalingen sin.

Uken etter at hun fikk anbefalingen, dro hun og omsorgssøstrene til tempelet sammen. I denne tiden med inspirert omsorg følte hun seg ikke lenger ensom.

Disse omsorgssøstrene ble virkelig betrodde venner og åndelige førstehjelpere for denne kjære søsteren som gjennomgikk en vanskelig tid i livet. De sørget for timelig og åndelig lindring. Men det krevde tid, tålmodighet, kjærlig omtanke og milde oppfordringer.

Ved å søke Herrens inspirasjon ble denne omsorgssøsteren ledet til en unik måte hun kunne være til hjelp på. Til slutt førte denne inspirerte omsorgstjenesten denne søsteren tilbake til tempelet og velsignelsene ved et paktsforhold til Gud.

For at disse omsorgssøstrenes innsats skulle være bærekraftig, krevde det imidlertid deres kjærlighet til Gud og kjærligheten de hadde til denne søsteren. Vi kan be om denne kjærligheten hvis vi ikke føler den til å begynne med. Å yte omsorgstjeneste til andre bare av pliktfølelse, vil ikke være bærekraftig på lang sikt, spesielt hvis dem vi er tildelt viser motstand i begynnelsen.

Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum har sagt at vi skulle “vise kjærlighet og yte tjeneste på en slik måte at andre blir trukket til Jesus Kristus”. For å gjøre det, må vi utvikle tillitsforhold til dem vi er tildelt. Den slags forhold vil utvikle seg over tid. Det vil kreve mer enn bare å sende en tekstmelding i ny og ne eller ha kontakt i gangen i kirken.

Hvis vi tenker på hvordan Frelseren utførte omsorgstjeneste, og ber om å få vite hvordan vi kan betjene våre søstre og brødre slik vi forestiller oss at han ville gjort det, vil vi vite hva vi skal gjøre. Vi har privilegiet å representere Frelseren i vår omsorgstjeneste. Tenk på en person i ditt liv som du har nå eller har hatt tidligere, eller ønsker at du hadde, som får deg til å føle deg elsket og verdsatt og motiverer deg til å bli et bedre menneske bare ved å være sammen med ham eller henne, som motiverer deg til å ønske å følge Frelseren.

Det er det høyere og helligere omsorgstjeneste handler om. Det er ikke komplisert. Det er enkelt, men det krever et ønske om å være en slik person for andre, den slags person Frelseren var for dem som kom i kontakt med ham. Omsorgstjeneste er som en læretid hos Frelseren fordi vi øver på å bli som ham og lærer å elske og ha omsorg for andre på den måten han ville ha gjort.

Fordi hver enkelt er unik, vil hver enkelt trenge noe forskjellig, akkurat slik søsteren fra New Zealand gjorde. Når vi ber for, tilbringer tid med og oppriktig lytter til andre, vil vi oppdage deres individuelle behov og kan motta inspirasjon til å vite hvordan og når vi skal betjene dem, både timelig og åndelig.

Når vi utvikler tillitsfulle forhold, vil vi kunne bidra til å styrke andres tro på Frelseren gjennom vår tjeneste og gjennom de individuelle budskapene vi føler oss inspirert til å dele. Jeg har i årenes løp blitt velsignet med inspirerte omsorgssøstre som ble noen av mine nærmeste venner. Disse tillitsforholdene styrket meg på mange måter og hjalp meg å føle Frelserens kjærlighet og omsorg for meg.

Det er så viktig at de vi yter omsorgstjeneste for, også føler Frelserens kjærlighet og omsorg for dem. Det er slik vi bringer Frelserens lindring til andre, og i prosessen finner vi vår egen lindring i ham.

Bli Frelseren lik

Frelserens eksempel er individuell omsorgstjeneste og kjærlighet. Når vi praktiserer omsorgstjeneste slik Frelseren ville ha gjort, vil vi bli forvandlet til å bli mer lik ham. Omsorgstjeneste vil bli den vi er, ikke bare hva vi gjør. Med tiden vil omsorgstjeneste bli en del av oss, og vi vil gå omkring og gjøre godt, slik Frelseren gjorde, med eller uten et oppdrag.

President Jeffrey R. Holland, fungerende president for De tolv apostlers quorum, oppfordret oss til å ha “et sterkere ønske om å vise dyptfølt omtanke for hverandre, med Kristi rene kjærlighet som eneste motivasjon for å gjøre det. Til tross for det vi alle føler er våre begrensninger og utilstrekkeligheter – og vi har alle utfordringer – måtte vi arbeide side om side med vingårdens Herre, og gi vår alles Gud og Fader en hjelpende hånd med hans svimlende oppgave med å besvare bønner, gi omsorg, tørke tårer og styrke de vaklende knær. Hvis vi vil gjøre det, vil vi bli mer som de sanne Kristi disipler vi er ment å være … Måtte vi … elske hverandre slik han har elsket oss.”

Det er et hellig arbeid å samarbeide med Jesus Kristus om å velsigne vår himmelske Faders barn. Hvis vi tilnærmer oss dette med kjærlighetens og takknemlighetens ånd for anledningen til å velsigne andre, vil vårt eget liv bli rikelig velsignet i prosessen.