Vår himmelske Faders guddommelige forordning

Illustrasjon: Agnieszka Więckowska

Som misjonsleder i Brasil brukte jeg en uke mot slutten av 2023 på å intervjue 60 av våre 160 misjonærer. En av dem, en soneleder, ba om å få snakke med meg på tomannshånd. Da vi møttes, ga han meg en skoeske og fortalte meg at foreldrene hans hadde kjøpt et ekstra par sko til noen i misjonen som kanskje trengte dem.

Rørt takket jeg ham for foreldrenes generøsitet og omtanke. Men i stillhet ønsket jeg imidlertid at de små skoene, størrelse 40, hadde vært en større og mer vanlig størrelse som de fleste av våre misjonærer brukte. Jeg var likevel takknemlig og satte skoene i bilen.

To dager senere intervjuet jeg flere misjonærer, og jeg inviterte en smilende misjonær inn på kontoret mitt. Han hadde kommet fra Guatemala bare fire uker tidligere. Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, ble smilet hans til hulking.

Med tårer i øynene snakket han om sin forlegenhet da en annen misjonær uskyldig hadde ertet ham for at han ikke hadde kneppet den øverste knappen i skjorten sin. Han var ny konvertitt og hadde vokst opp i et hjem med én forelder. Moren tjente knapt nok penger til å forsørge ham og de to søsknene hans. De donerte skjortene hans var for små, så han brukte knuten på det velbrukte slipset til å skjule den øverste knappen som ikke var kneppet igjen.

Jeg ga ham litt penger som et medlem av Kirken hadde gitt til misjonærer som trengte klær, og ba ham kjøpe nye skjorter. Så la jeg merke til at skoene hans var i ferd med å falle fra hverandre. Plutselig husket jeg skoene i bilen min! Jeg spurte ham hvilken størrelse han brukte i sko, da jeg skjønte at han hadde små føtter.

“Jeg bruker størrelse 40,” svarte han.

Jeg fikk tårer i øynene da jeg forklarte at foreldrene til en annen misjonær nettopp hadde donert et par sko i hans størrelse. Vi tok et bilde sammen og sendte det til sonelederen. Hans far, som tilfeldigvis også var fra Guatemala, følte seg rørt over at han hadde hjulpet en misjonær fra sitt hjemland.

I vår misjon skjer denne typen velsignelser daglig. Noen vil kanskje si at det bare er tilfeldigheter, men jeg er enig med eldste Neal A. Maxwell (1926–2004), som tilskrev dem en kjærlig himmelsk Faders “guddommelige forordning”.