Jeg ble beskyttet

Illustrasjon: Agnieszka Więckowska

En kveld da jeg kjørte til bursdagsselskapet til en venn, svingte jeg inn på en bortgjemt, mørk tofeltsvei. Plutselig fikk jeg en forferdelig følelse. Tanken slo meg at jeg skulle snu. Jeg rasjonaliserte meg frem til at jeg bare var nervøs.

Tilskyndelsen kom imidlertid igjen to ganger til. “Himmelske Fader,” sa jeg høyt, “det er ikke noe sted å snu. Hvis jeg trenger å gjøre det, vær så snill å vise meg hvor.”

Umiddelbart så jeg en oppkjørsel jeg aldri hadde lagt merke til før alle ganger jeg hadde kjørt denne veien. Jeg snudde raskt og dro hjem.

Vennene mine ble skuffet da jeg fortalte dem at jeg ikke ville bli med på festen. De trodde jeg hadde snudd fordi jeg ikke ville være alene, og foreslo at mannen min skulle bli med meg og kjøre tilbake. Mannen min var enig. Han slapp meg av på festen og dro hjem.

Senere ringte mannen min meg. Han hørtes opprørt ut. Han sa at da han kjørte hjem, stoppet politibetjenter ham for å spørre om han hadde sett noe mistenkelig. De sa at en lastebil hadde blitt tvunget av veien av gjengmedlemmer som deretter slo og ranet sjåføren. Politiet mistenkte at gjengen hadde angrepet lastebilen fordi ingen andre biler var i nærheten på det tidspunktet.

Jeg ble målløs! Tidligere hadde jeg vært alene på den samme veien. Jeg innså at min tilskyndelse hadde kommet fra Den hellige ånd og at jeg hadde blitt beskyttet av himmelens krefter. Mens jeg overveiet hva som hadde hendt, kom jeg til å tenke på andre hendelser i livet mitt. Jeg innså at det jeg hadde trodd bare var tilfeldigheter, i virkeligheten var tilskyndelser fra Den hellige ånd.

President Russell M. Nelson har undervist: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”

Den dagen bevarte ikke Den hellige ånds innflytelse meg bare åndelig. Den beskyttet meg også fysisk. Jeg vet at Gud er oppmerksom på oss og at hvis vi lytter til ham, vil han lede våre skritt.