Fox River og Sluppen

Rolf Torjesen, Kristiansand menighet

Den amerikanske presidenten spilte en rolle

I januarutgaven av Liahona finner vi informasjon om den første gruppen nordmenn som reiste til Amerika, hvor noen senere ble medlemmer av Kirken. Dette presenteres i gode artikler skrevet av Vidar Top og Joanna Bjerga, forhåpentligvis vil de vekke et ønske om å lese mer omfattende beskrivelser av denne viktige historien.

Jeg ønsker å begynne med noe Joanna skriver i sin artikkel om at “Restauration” ble tatt i arrest da den ankom New York. Men først må vi tilbake til 1809 i Christiansand. I 1809 var den senere amerikanske presidenten John Quincy Adams på vei til St. Petersburg som USAs ambassadør til Russland. Vi kan lese om dette i hans dagbøker. John Quincy Adams dagbøker er en skattkiste og det er utrolig lesning. De ble påbegynt 12. november 1779, dagbøkene har over 15 000 sider da de siste oppføringene ble skrevet før hans død i 1848. De resulterende 51 dagbokbindene utgjør den lengste kontinuerlige opptegnelsen av noen amerikaner på den tiden og gir rik innsikt i det sosiale og kulturelle transformasjoner fra slutten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet.

I september 1809 beskriver han hvordan reisen langs sørlandskysten var. De kom i kontakt med både engelske og norske skip og måtte stadig vise sine papirer for å kunne fortsette reisen. Dette var midt under Napoleonskrigene, og mange skip fra Kristiansand hadde kongens tillatelse til å kapre andre skip, noe som kunne være svært lukrativt. Adams skip ankom Kristiansand og ble der noen dager. Siden han hadde diplomatpapirene i orden, kunne de reise videre uten å bli kapret. Under hans opphold i Kristiansand så han over 30 amerikanske skip som var kapret, med nærmere 400 mannskap.

John Quincy Adams dukket opp som en reddende engel 14 år senere.

Så går vi frem til 1825 da “Restauration” ble tatt i arrest da den ankom New York.

Da de ankom New York, møtte de store problemer med havnemyndighetene. De hadde rett og slett altfor mange mennesker om bord for en så liten båt. Båten ble satt i arrest, og kapteinen måtte betale 150 dollar for hver passasjer som oversteg det tillatte antallet. Totalt kom dette til over 3000 dollar. Mange trodde ikke det var mulig for 52 personer, pluss en nyfødt baby, å krysse Atlanterhavet i en så liten båt. På denne tiden var John Quincy Adams president i USA. Med hjelp fra flere kvekere i New York signerte president Adams et dokument som fritok dem fra å betale boten, og de fikk båten tilbake.

Igjen må jeg si – Gud har kontrollen over prosessene – men “vi skjønner stykkevis” (1 Kor. 13:9).

Kendall, New York

Den 27. februar 1895 skriver Sara A. Petersen (den samme Sarah som var gift med Knud Petersen) om denne perioden i 1833: “Min onkel Kleng Peerson leste og hørte mye om det vakre landet i vest, og han bestemte seg for å gå og se selv. Han kom tilbake med så glødende beskrivelser, at alle fikk emigrasjonsfeberen og flyttet vestover … Det var ingen skog å hugge bort og brenne før brøyting og planting. Så da Kleng kom tilbake var det ikke lenge før alle var klare til å flytte vestover. Onkel Kleng solgte min mors og sin egen jord i Kendall. Da faren min var død, gjorde onkel Kleng alt, kjøpte land for alle pengene og ga oss åtti dekar hver … Han var i La Salle-fylket da jeg forlot hjemmet mitt for å reise til Utah. Han likte ikke at jeg skulle gå til ‘the Rocky mountains’ med så dårlige mennesker som mormonene.”

Fox River i Illinois

Det er ingen tvil om at nordmennene trivdes bedre i Fox River enn i Kendall. Det var mer land tilgjengelig til en billigere pris. Jorda var god og lett å dyrke, og det var mindre skog, noe som gjorde det enklere å klargjøre land for dyrking. Vi ser at de etablerte seg her over lang tid, noe som tyder på at det var et godt sted for dem å være. De begynte å bygge et samfunn der de støttet hverandre og fikk muligheten til å oppleve økonomisk framgang. De satte også pris på den religiøse friheten de nå hadde.

Utfordringene de møtte i Fox River var blant annet klimaet, som var tøft, spesielt om vinteren. Det var også mye sykdom, som malaria og kolera, som tok mange liv i området. Samfunnet var relativt isolert, og som alle norske innvandrere, møtte de språkbarrierer som gjorde det vanskelig å kommunisere og forstå det nye landet de hadde kommet til. De måtte også balansere hvor mye de skulle holde fast ved sine norske tradisjoner samtidig som de integrerte seg i det amerikanske samfunnet. Nå blir det sendt mange positive brev hjem til Norge om hvor flott det var i Fox River – disse brevene bidro til et gjennombrudd for emigrasjon fra Norge til USA i årene etter 1836. Alt var klart i Fox River for den neste store begivenheten – besøk av misjonæren ved navnet George P. Dykes.

For mer informasjon:

Norwegian migration to America 1825-1860. The Norwegian – American Historical Association 1931 – av Theodore C. Blegen
Homeward to Zion. University of Minnesota 1957 - av Willian Mulder
https://www.primarysourcecoop.org/jqa/
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaperfart
https://www.clengpeerson.nos
The First Chapter of Norwegian Immigration, Its Causes and Results, 1895 - av Rasmus B. Anderson,
Drøm og dåd. Aschehoug 1975 av Ingrid Semmingsen
http://www.wheelerfolk.org/slooper/maps/02MIDWEST_1.jpg