Misjonæren som forelsket seg

Jeg ble først involvert sommeren 1998. Jeg hadde studert historien til Kristiansand gren, en historie min onkel (Erik Andersen) hadde forsøkt å sette sammen noen år tidligere. Det var ikke mye historie å skrive om, fordi veldig lite hadde blitt dokumentert. Han fant at grenen ble organisert i 1856. Interessert i kirkehistorie på et globalt nivå, bestemte jeg meg for å bruke all tilgjengelig informasjon (Internett, bøker og aviser) for å finne ut mer om menigheten. Litt etter litt begynte jeg å oppdage interessante ting. Jeg fant ut at et av barna til den første konvertittfamilien i Kristiansand ble ordfører i Logan, Utah, og at to av de mest respekterte pionermalerne, Dan Weggeland som var født i Kristiansand og C.C.A. Christensen misjonerte i Kristiansand. Jeg ble veldig engasjert i å finne noe av verdi – noe håndfast. Jeg ønsket å finne ut hvordan medlemmene levde sine daglige liv og hva de snakket om på 1850-tallet.

I denne prosessen ba jeg inderlig til Gud om å få tilgang til en dagbok skrevet av en norsk misjonær som beskrev misjonærlivet i Norge på 1850-tallet. Jeg tok kontakt med Ole Podhorny (leder av Seminar og Institutt i Norge) og spurte om han hadde hørt om en dagbok fra den tiden. Han sa at kirkearkivene i Salt Lake City kanskje hadde noe.

Innen 2 til 3 uker etter min samtale med Ole Podhorny, ringte han meg og fortalte om datteren hans som var på misjon i Sør-Utah. Et medlem hadde kontaktet henne med en kopi av en dagbok som var skrevet på norsk av en norsk misjonær i 1859 og spurte om hun kunne oversette denne. Hun sa at hun skulle spør sin far om han hadde tid – så Ole kontaktet meg og spurte om jeg var interessert i å oversette den til engelsk. Det var en “bønn som ble oppfylt”. Ikke bare fikk jeg en kopi av Christopher S. Winges dagbok, men jeg fant også ut at han hadde vært i Kristiansand og at hans kjæreste var fra Kristiansand.

Den originale dagboken er fortsatt i det norske arkivet. Jeg har tatt bilder av dagboken og rettsdokumentene. Det var en utrolig opplevelse å holde dagboken i mine egne hender – jeg var full av takknemlighet til Gud.

Hvem er Christopher S. Winge? Winge skrev i sin selvbiografi, publisert i Morgenstjernen i september 1885:

“Jeg er født i Norge, i Nærheden af Drammen, af Forældrene Syvert Trousen og Kjersti Christoffersen, den 11te Februar 1835. Mine Forældre vare fattige men hæderlige, og min Moder søgte tidligt at lære mig det bedste, hun forstod, men Fader var syg i flere Aar, hvisaarsag Omsorgen for mig og mine Søskende hvilede paa Moder. Ved haardt Arbejde lykkedes det hende at skaffe os Opholdet.

Da jeg kun var 11 Aar gammel kom jeg til at arbejde paa et Bomuldsspinderi, hvor jeg arbejdede fra Kl. 6 om Morgenen til Kl. 7 om Aftenen, for omtrent saa meget som 10 Cents om Dagen, men det var dog en Hjælp til min Moder, og jeg var meget glad over hver Lørdag Aften at kunne bringe hende mine faa Skillinger hjem, og i 13 Aars Alderen kom jeg ud blant Fremmede, for at sørge for mig selv. Aaret efter blev jeg konfirmeret, efter den lutherske Kirkes Skik, med det Vidnesbyrd, at jeg havde udmærkede Religionskundskaber.

Derefter rejste jeg til Drammen og gav mig i Skomagerlære. Heldigvis kom jeg til en skikkelig Mand, som behandlede mig godt, og hos ham var jeg i 5 Aar, indtil jeg var udlært. I Løbet af disse Aar kom jeg til at tænke over Verdens faldne Tilstand.

Jeg trak mig tilbage fra alt Selskab; Kirkerne brød jeg mig ikke om at besøge; thi jeg troede ikke paa den Lære, som der forkyndtes. Naar jeg læste i Apostlernes Gjerninger om disse hellige Mænds Vandringer og Trofasthed tænkte jeg: Gid jeg havde levet paa den Tid, da vilde ogsaa jeg have været trofast i at forkynde Jesu Kristi Evangelium, og om jeg skulde have blevet stillet for Dommere og kastet i Fængsel, skulde jeg have stridt tappert. Saadanne Tanker fremkom ofte i mit Sind; lidet anede jeg den Gang, at jeg skulde om en kort Tid prædike om Jesus af Nazareth og forkynde den Lære, som hans Apostle og Disciple forkyndte, samt blive stillet for Dommere, kastet i Fængsel og bespottet for hans Navns Skyld.”

Han fikk oppleve flere ganger å bli kastet i fengsel for å forkynne evangeliet.

Jeg har valgt som tittelen for denne artikkelen, “Misjonæren som forelsket seg”. Det er ganske klart at Christopher S. Winges hadde tre “kjærlighetsforhold” i løpet av denne tiden i sitt liv, det var Marie, det var Sion og det var å forkynne evangeliet. Det ser ut til at han var tro mot disse følelsene gjennom hele sitt liv.

Dette skriver han i sin dagbok:

“Jeg tenker på den dag når jeg skal bygge meg et hus i Zion og når den dag kommer når Maria gir meg sin hånd og et hjem er bygget og jeg blant Guds folk istemmer et halleluja for Skaperen. Ja, når jeg bygger meg et lite sted i haven hvor jeg i stille takk bønn utøser mitt hjerte for min Gud. Ja, jeg lengtes meget etter et hjem. Jeg ber atter om Gud vil gi meg Maria og Han vil hjelpe oss til Efraims land. – Dog nu er min gjerning å gå i verden ut og siden tilkommer oss alt annet. Amen.”

Her nevner han sin lengsel etter Sion, sammen med Marie, men først har han sitt kall til å forkynne evangeliet, og deretter vil alt bli deres.

Christopher S. Winges ble avløst fra sin misjon i Norge i 1861, men ble kalt med en gang til å være en omreisende eldste i Danmark. I 1863 emigrerte han til USA og på veien over Atlanteren ble han gift med sin store kjærlighet A. Marie F. Salvesen. Han kom til Sion og etablerte seg i Hyrum, Utah. Senere ble han kalt til en misjon i Danmark og i Minnesota. Han døde i 1915.

Dette blir mer en introduksjon til Winge og hans dagbok – kanskje ved en senere anledning blir det plass til å skrive mer om Marie, Sion og misjonærarbeid. Denne tapte dagboken har styrket mitt vitnesbyrd. Det finnes mange skjulte skatter som venter på å bli oppdaget.

Winges dagbok er full av glede og takknemlighet samtidig var han misfornøyd med det Norge han ble født inn i; han opplevde det som et ugudelig land og uten fremtid. Selv om han ikke hadde sett noe annet enn Norge, var han bestemt på at dette ikke var stedet for ham. Han fant det mangelfullt, han lette og håpet på noe annet, noe bedre, noe mye bedre. Visste han hvordan Sion skulle bli? – og fant han det? Jeg tror han gjorde det. Ut ifra det jeg kan lese om hans liv, virket det som om han oppnådde det han håpet på, det han ba om og det han drømte om. Han fikk sin Marie, bosatte seg i Sion og ble kalt til å forkynne evangeliet. Som en innfødt nordmann selv og etter å ha tilbrakt 10 år av mitt liv i Utah, kan jeg forstå Winge til en viss grad. Mine foreldre emigrerte til Utah kort tid etter at de ble døpt i Norge. De opplevde på mange måter det andre skandinaver før dem hadde opplevd, gleden over å være mange medlemmer i store menigheter – å delta i kirkes fulle programmer. Det var også utfordringer, språket kunne være et hinder, og det var stor forskjell mellom de som hadde og de som ikke hadde. Selv om mine foreldre kom tilbake for godt til Norge i 1977, etter å ha gått frem og tilbake mellom Utah og Norge over en 17-års periode, lyser min mors øyne opp når vi snakker om Utah, og hun føler fortsatt at det er Sion, hun kunne se på min far for å få ham til å bekrefte det. De følte fortsatt dette, selv om de elsker Norge. Alle deres barn og barnebarn er i Norge. Men for meg er Norge Sion.