Jesus Kristus: Påskens håp og løfte

Gud, vår evige Fader i himmelen, Jesus Kristus, hans elskede Sønn, og Den hellige ånd er personlig nær oss. Deres uendelige og evige lys, medfølelse og forløsende kjærlighet er vevet sammen i hensikten med skapelsen og strukturen i vår eksistens (se Alma 30:44; Moses 6:62–63).

I det førjordiske råd i himmelen “jublet [alle morgenstjerner], og alle Guds sønner [og døtre] ropte av fryd” (Job 38:7). Vi valgte valg. Nå vandrer vi i tro. Gjennom vår egen erfaring oppdager vi Guds lovede skjønnhet, klarhet, glede og hensikt midt i jordelivets usikkerhet, motløshet og utfordringer.

Det er ikke meningen at vi skal vandre alene i eksistensiell usikkerhet. Vi kan ha kontakt med himmelen, utvikle tro og tilhørighet i familien og i de helliges husstand og samfunn, og bli vårt sanne, frieste, mest autentiske, gledesfylte jeg gjennom villig og gledesfylt lydighet mot Guds bud. Forsoningen – [at-one-ment] – i og gjennom Jesus Kristus bringer denne paktstilhørigheten.

Håpet Jesu Kristi liv og misjon gir

Hver dag omfatter påskens håp og løfte velsignelsene og læresetningene Jesus Kristus delte under sitt fullkomne jordiske virke. Jesus Kristus ble forutordinert i begynnelsen, og født som Guds enbårne Sønn (se Jakobs bok 4:5; Alma 12:33–34; Moses 5:7, 9). Han “gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker” (se Lukas 2:52). Jesus Kristus ønsket kun å gjøre sin Faders vilje, og tilga synder, helbredet skrøpeligheter, oppreiste døde og trøstet de syke og ensomme.

En gang, etter å ha fastet i 40 dager, vitnet han: “Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri” (Lukas 4:18; se også Jesaja 61:1).

Det er hver enkelt av oss.

Ved det siste måltid vasket Jesus Kristus sine disiplers føtter (se Johannes 13:4–8). I både den gamle og den nye verden innstiftet han som var “det levende vann” og “livets brød” nadverden. I nadverdens hellige ordinans påkaller vi Faderen, og vi inngår pakt om å påta oss Jesu Kristi navn, alltid minnes ham og holde hans bud, så hans Ånd alltid kan være hos oss (se Lukas 22:19–20; 3 Nephi 18:7, 10–11).

I Getsemane hage led Jesus mer enn mennesket kan tåle, for å forløse og sone for oss. Blod kom fra hver pore. Han led disse smertene for alle for at vi ikke skulle lide hvis vi ville omvende oss (se Lære og pakter 18:11; 19:16).

Etter å ha blitt forrådt og urettmessig anklaget, ble Jesus Kristus spottet og pisket, og en tornekrone ble satt på hans ydmyke hode (se Matteus 27:26, 29; Markus 15:15, 17, 20, 31; Lukas 22:63; Johannes 19:1–2). “Knust for våre misgjerninger … ved hans sår har vi fått legedom” (Jesaja 53:5). Han ble “løftet opp på korset” for å trekke oss til seg (se 3 Nephi 27:14–15). Men selv på korset tilga Jesus Kristus (se Lukas 23:34). Han ba Johannes ta seg av sin mor (se Johannes 19:26–27). Han følte seg forlatt (se Matteus 27:46; Markus 15:34). For at Skriftene skulle bli oppfylt, sa han at han tørstet (se Johannes 19:28). Da alt var utført, “utåndet han” (Lukas 23:46; se også Johannes 10:17–18).

Jesus Kristus vet hvordan han kan hjelpe oss med våre sykdommer, skrøpeligheter, ensomhet, isolasjon og vanskeligheter (se Alma 7:12). Slike plager kommer ofte som følge av andres valg. Han vet også hvordan han skal fryde seg med oss i vår glede og takknemlighet, hvordan han skal gråte med oss når vår glede er fullkommen. Kjærlig kaller han på oss i sitt navn, ved sin røst, inn i sin hjord. Han kaller på alle mennesker overalt. Han innbyr oss til å se og forstå jordelivet gjennom et evig perspektiv. Når vi vandrer rettskaffent og holder våre pakter, lover han at alle ting kan tjene oss til det gode (se Lære og pakter 90:24; Romerne 8:28).

I hans tid og på hans måte kommer gjenopprettelsen – ikke bare til hvordan ting var, men også til det de kan bli. Jesus Kristus kan virkelig frigjøre oss fra trelldom og synd, fra død og helvete, og kan hjelpe oss å oppfylle vår guddommelige identitet idet vi blir mer enn vi noensinne hadde forestilt oss, gjennom tro og omvendelse.

På grunn av Jesus Kristus er ikke døden slutten. I påsken erklærer vi:

Ved befaling og myndighet fra sin Fader kunne Jesus legge ned sitt liv og ta det opp igjen (se Johannes 10:17). Mens hans legeme lå i graven, betjente og organiserte Jesus Kristus i åndeverdenen og erklærte “at de var løst fra dødens bånd” (Lære og pakter 138:16).

Om morgenen den tredje dag sto han opp fra graven. Han talte til Maria. Han viste seg for to disipler på veien til Emmaus, sine apostler og andre. (Se Matteus 28; Markus 16; Lukas 24; Johannes 20.)

I kiasmatisk vitnesbyrd bød han sine disipler kaste sine garn på den andre siden av båten. Selv om garnene denne gangen igjen var fulle av fisk, røk de ikke (se Johannes 21:6–11; Lukas 5:3–7). Han ga disiplene mat og ba Peter tre ganger om å fø hans får og lam (se Johannes 21:12–17). Han fór opp til himmelen, og erklærte at hans disipler den gang og oss alle nå skulle dele påskens strålende nyheter og hans evangelium med alle nasjoner, slekter og folk (se Matteus 28:19–20; Markus 16:15).

Jesus Kristus er vår gode hyrde og Guds Lam. Han ga sitt liv for, og gir sitt liv til, sine får. I hagen og på korset bar han det uutholdelige og sonet for oss. I tid og evighet viser han oss ved eksempel hvordan “døden åpner veien til et liv i evighet”.

Gjennom kraften i Kristi forsoning og oppstandelse vil vårt legeme og vår ånd bli gjenforenet i fysisk oppstandelse. Vi vil være herlige, gjenopprettet i utseende og fysisk form, lem for lem. Selv hårene på hodet vil bli gjenopprettet. Vi vil være fri for jordelivets plager – sykdom, fysiske ulykker og psykisk uførhet. Kristi forsoning kan velsigne oss så vi kan overvinne enhver form for åndelig adskillelse og åndelig død. På omvendelsens betingelse blir vi befridd fra enhver synd og sorg og en evig fylde av kjærlighet og glede står åpen for oss. Plettfri, rene og fri kan vi vende tilbake i våre kjæreste familierelasjoner til Gud vår Faders og Jesu Kristi strålende, celestiale nærhet.

Vi vil få se våre kjære igjen. Når vi blir gjenforenet med dem vi elsker, vil vi se hverandre i et evig perspektiv – med større kjærlighet, forståelse og vennlighet. Jesu Kristi forsoning kan hjelpe oss å huske det som betyr noe, og glemme det som ikke gjør det. Å se vår Frelser og relasjoner med større tro og takknemlighet gir fred, letter byrder, forsoner hjerter og forener familier i tid og evighet.

Håpet om overflod og glede

Påske i Jesus Kristus innbefatter himmelens luker som åpner seg, vintreets frukt som formerer seg og landområder som blir tiltalende. Påsken i Jesus Kristus innbefatter trøst og omsorg for enker og foreldreløse, de sultne og hjelpeløse, de som er redde, mishandlet eller uskyldig befinner seg i fare. Jesus Kristus er oppmerksom på hver av dem, og innbyr oss til å se og betjene med kjærlighet og medfølelse, slik han gjør.

I alle gode ting gjenoppretter Jesus Kristus rikelig (se Johannes 10:10; Alma 40:20–24). Han lover at “jorden er rik og det er tilstrekkelig, ja, i overflod” (Lære og pakter 104:17). Hans gjenopprettelse av alt omfatter fylden av hans evangelium, hans prestedømsmyndighet og kraft, og de hellige ordinanser og pakter som finnes i hans kirke, som bærer hans navn, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Påsken i Jesus Kristus innbefatter at flere hellige Herrens hus kommer nærmere Guds barn på mange steder, og bringer inn i vårt hjerte læren om “redningsmenn på Sions berg” (se Obadja 1:21). Herren gir oss en helliggjørende, uselvisk måte å tilby på jorden det avdøde kjære trenger og ønsker i evigheten som de selv ikke kan skaffe til veie.

Dette er mitt håp, løfte og vitnesbyrd. Jeg vitner om Gud vår Fader, vår Frelser og Forløser Jesus Kristus, og Den hellige ånd. Måtte vi i påsken og hver dag finne evig håp og løfte i Guds guddommelige plan for lykke, der paktens sti med guddommelig forvandling fra dødelighet til udødelighet og evig liv inngår. Måtte vissheten om Jesu Kristi forsoning hver dag fjerne våre byrder, hjelpe oss å trøste andre i deres sorger og frigjøre vår sjel til å motta hans fulle glede.

Gjennom påskens håp og løfte, fyller Jesus Kristus vårt hjertes lengsler og besvarer vår sjels spørsmål.