Lær din Frelser å kjenne

Vi har privilegiet og muligheten til å lære om Jesus Kristus gjennom å studere Skriftene. Men for virkelig å kjenne ham og være hans disippel, er det ikke nok å lese og studere. Vi kjenner Frelseren dypere ved å gjøre det han ville gjort – spesielt ved å tjene andre slik han ville tjent.

Etter et katastrofalt jordskjelv i Europa var jeg på befaring i leirer der de fordrevne etter jordskjelvet bodde. Jeg møtte mange familier som bodde i telt. De visste ikke hvem jeg var eller at Kirken ville komme med hjelp. Men da jeg snakket med dem, var det aller første de gjorde å legge noe å spise eller drikke i hendene mine med smil om munnen.

Disse menneskene hadde mistet alt. Jeg var der for å tjene dem. Men de hadde det i sitt hjerte å tjene. Dette ga meg glede og minnet meg om at en av de beste måtene å kjenne Jesus Kristus på en dyp og dyptgripende måte er å tjene ham ved å tjene Guds barn.

For mange rundt oss er den eneste måten de kan bli kjent med gjenopprettelsen og Jesu Kristi sanne kirke – og noen ganger om Jesus Kristus selv – gjennom oss. Derfor må vi alltid ha i tankene hvor viktig det er å være et godt eksempel.

Vi skulle leve slik at menneskene rundt oss kan bli kjent med Frelseren. Hvis vi lever annerledes enn det vi tror på og underviser, vil kanskje ikke andre tro våre ord eller til og med på kraften i Frelserens forsoning. I stedet kan de bli kjent med Jesus Kristus fordi de kjenner deg og kan se og føle hans lys i ditt liv.

Dette er spesielt sant når det gjelder foreldre. Da min hustru og jeg ventet vårt første barn, ringte jeg onkelen min for å få råd. Det var han som hadde presentert Kirken for meg, og jeg er inderlig glad i ham.

“Hva kan jeg gjøre?” spurte jeg. “Hvordan kan jeg undervise mine barn for å hjelpe dem å vokse og være sterke?”

Jeg ble slått av det onkelen min sa.

“Ikke bekymre deg for dem,” sa han. “Det handler om deg. De vil være med deg og se deg hele tiden. Gjør ditt beste for å adlyde budene. Vær ærlig og verdig i alt du gjør, og de vil følge ditt eksempel.”

Noen år senere da jeg barberte jeg meg en morgen, kom mitt andre barn, som var omtrent fire år gammelt, inn på badet med en pinne og litt såpe og begynte å etterligne meg. Da jeg så ham, husket jeg hva min onkel hadde sagt. Hans råd kom tilbake til meg på en dyptgripende måte.

Mange har tatt imot Jesu Kristi evangelium fordi de ser noe annerledes blant Kirkens medlemmer. Vi må sørge for at evangeliet gjenspeiles i vårt ansikt. Vi trenger ikke å være fullkomne, men vi skulle være villig til å strebe etter å bli mer lik Jesus Kristus i alt vi gjør.

I See You [Jeg ser deg], av Greg Olsen, kopiering ikke tillatt

Se hen til Frelseren

Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum sa en gang: “Det kunne ikke ha vært noen forsoning uten Kristi karakter!” Selv i livets vanskeligste omstendigheter i Jesu Kristi liv, lå det i hans karakter å ikke tenke på seg selv. Han tenkte alltid på andre.

Da han fikk vite at døperen Johannes hadde blitt drept, bød Jesus sine apostler å dra av sted sammen med ham til et avsidesliggende sted for å hvile. En folkemengde på mer enn 5 000 fulgte ham. Jesus utsatte sin ønskede hvile for å helbrede, undervise og gi dem mat – alle sammen (se Matteus 14:12–21).

Da han oppdaget at disiplene strevde med båten sin på Gennesaretsjøen, gikk Jesus til dem på vannet og sa: “Det er meg. Frykt ikke” (se Matteus 14:22–27).

Senere, mens han led på korset, kalte Frelseren på apostelen Johannes og ba ham ta vare på hans mor (se Johannes 19:25–27). Etter korsfestelsen dro han til åndeverdenen og “ga [de rettferdige åndene] i oppdrag å bringe evangeliets lys til dem som befant seg i mørke, ja, til alle menneskenes ånder” (Lære og pakter 138:30).

Som eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum bemerket en gang, har vi som mennesker en naturlig tilbøyelighet til å vende oss innover under utfordringer eller motgang, men Jesus Kristus gjorde nøyaktig det motsatte. Selv i sine mest krevende og urolige øyeblikk åpnet han seg alltid for andres behov. Han gjør det fremdeles. Han utførte forsoningen for oss og åpnet døren slik at vi kan komme til Faderen igjen. Vi kan se hen til ham til enhver tid, og han vil alltid være der for å hjelpe oss.

Vi lever i en fallen verden. Den gode nyheten er at dette ikke skjedde ved en feiltagelse. Denne falne verden har en hensikt, og den er strålende (se Moses 1:39). Selv om vi lever i vanskelige tider med mye ondt i verden, finnes det en vei ut på grunn av Jesus Kristus. Han er grunnen til alt håp.

Hvert tempel i verden vitner om vårt håp i Frelseren. Hver gang profeten bekjentgjør et nytt tempel, er det på en måte en erklæring om at Jesus Kristus virkelig lever og om hans forløsende kraft. Den eneste grunnen til at vi har templer, er på grunn av ham og hans sonoffer. Og hver gang vi tilber i Herrens hus og inngår pakter med Gud for oss selv og på vegne av dem som er på den andre siden av sløret, erklærer vi vår tro på den oppstandne Kristus.

Jesus Kristus lever. Han vandrer sammen med oss på denne jordiske pilegrimsreisen. Han er full av nåde. Han elsker oss så høyt at han kom til denne verden for å gjøre det som var umulig for oss å gjøre på egenhånd. Han er vår venn. “Ingen har større kjærlighet enn denne,” sa han, “at han setter sitt liv til for vennene sine” (Johannes 15:13).

Det er et privilegium for meg å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus. Av hele mitt hjerte ønsker jeg å være hans venn. Han leder denne Kirken gjennom profeter og apostler. Han er oppmerksom på hver eneste en av oss. Han kjenner oss ved navn og kjenner våre behov, våre kamper og vårt hjertes ønsker. Gjennom ham holder vi fast ved håpet. Når vi tjener andre, streber etter å være et eksempel, ser hen til Jesus Kristus og holder fast ved “et fullkomment, klart håp” (2 Nephi 31:20), lærer vi ham å kjenne og oppdager at han alltid er med oss for å fylle vårt liv med fred og glede.