“Bygge opp Sion i våre menigheter og grener: Det kan begynne med meg”, Liahona, apr. 2025.
Bygge opp Sion i våre menigheter og grener: Det kan begynne med meg
Å ha en Sion-lignende menighet eller gren er en fantastisk velsignelse. Her er noen praktiske måter å gjøre det på.
Hvordan ville det være om Frelseren kom til din menighet eller gren på en sabbatsdag? Ville medlemmene ikke bare føle seg vel til rette med det, men også fryde over at han var der? Hvilke Kristus-lignende egenskaper ville han se i medlemmene?
Herren befalte Kirkens tidlige medlemmer å etablere Sions sentrum i Missouri (se Lære og pakter 57:1–3). I vår tid bygger vi opp Sion i våre staver, menigheter og grener – og hver enkelt av oss deltar i dette arbeidet.
Hva er Sion? “Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet, og det var ingen fattige blant dem” (Moses 7:18).
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste hvordan vi kan anvende dette skriftstedet for å “etablere Sion i våre hjem, grener, menigheter og staver … Det vil bli nødvendig (1) å bli forenet og av ett hjerte og ett sinn, (2) både enkeltvis og samlet å bli et hellig folk, og (3) å ta så effektivt hånd om de fattige og trengende at vi eliminerer fattigdom blant oss. Vi kan ikke vente til Sion kommer med å gjennomføre disse tingene – Sion vil komme først når vi gjennomfører dem.”
Når vi ser på vår tjeneste og samhandling med andre i kirken, kan vi stille oss selv spørsmål som følgende:
-
Hvordan behandler jeg besøkende?
-
Søker jeg å skape enhet?
-
Gjør jeg min del for å innby Den hellige ånds innflytelse?
-
Er jeg trofast i å utføre kall og omsorgstjeneste?
-
Er jeg fast bestemt på å være til stede på Kirkens møter og i tempelet?
-
Støtter jeg de fattige og trengende og hjelper dem å bevege seg mot uavhengighet?
Selv om vi er ufullkomne, kan vi gjøre noe av betydning i denne innsatsen.
Bygge opp samhold
En Sion-menighet eller -gren gjenspeiles i hvordan medlemmer behandler andre. Eldste Christofferson sa at vi utvikler større enhet ved å følge Frelserens bud om å “elske hverandre, ikke bare slik vi elsker oss selv, men som han elsket oss”. Vi kan arbeide for å fremme et vakkert samhold i våre forsamlinger. Hva kan vi gjøre for å bli “av ett hjerte og ett sinn”? (Moses 7:18). Her er noen forslag:
-
En søster nektet å si et negativt ord om noen i menigheten. Dette påvirket mange andre som begynte å oppføre seg på samme måte.
-
En bror forpliktet seg til å lære alle medlemmenes navn og hilse på dem så ofte som mulig.
-
I én menighet inviterer biskopsrådet nye personer til å komme frem foran i kirkesalen etter nadverdsmøtet, slik at de kan hilse på dem og sette dem i kontakt med ledere i hver organisasjon.
-
Hjelpeforeningens presidentskap i menigheten innbød nye søstre til å presentere seg seks uker på rad. (Dette var før totimers kirke, da vi hadde Hjelpeforeningen hver søndag.) Vi lo hver gang, men det gjorde det mulig for oss virkelig å bli kjent med nye søstre og få kontakt med hverandre.
Å bli et hellig folk
Eldste Christofferson forklarte: “Mye av arbeidet som må gjøres for å etablere Sion, består i vår personlige innsats for å bli ‘de rene av hjertet’ [Lære og pakter 97:21].”
Hva kan vi konkret gjøre for å bli et hellig folk? Det begynner med vår individuelle innsats for å leve i henhold til paktene vi har inngått med Gud.
Jeg bodde i en menighet der én kvinne var som et rettferdighetens fyrtårn. Jessica (navnet er endret) utstrålte kjærlighet og godhet hver uke på våre møter. Hun gikk fra person til person, hilste på dem og viste dem kjærlighet – spesielt de som befant seg “i utkanten” av menigheten. Hun inviterte de ensomme hjem til seg, snakket med de sjenerte og gjorde alt hun kunne for å spre sitt engasjement for Kristus og hans evangelium. Det påvirket hele menigheten til det gode.
Hver og en av oss kan også bidra til Kirkens møters åndelige natur ved å fremme forståelse av læren og engasjement for evangeliet.
-
Vi kan komme forberedt på å minnes Frelseren når vi tar del i nadverden med et “sønderknust hjerte og en angrende ånd” (3 Nephi 9:20) – og lære vår familie å gjøre det samme.
-
Vi kan søke Den hellige ånds konstante veiledning og helliggjørende kraft når vi “oppdag[er] gleden ved daglig omvendelse”.
-
Vi kan ta notater på Kirkens møter og prøve å komme med inspirerte kommentarer som forbedrer læringen i hver klasse.
-
Lærere kan gjøre en iherdig innsats for å forberede seg og øke læringsnivået i sin klasse. Ekstra innsats viser seg i de høye nivåene på deltagelse i klassen og på klassens åndelige natur.
-
Vi kan holde de pakter vi har inngått i tempelet. Å tilbe i Herrens hus så ofte som våre omstendigheter tillater, vil hjelpe oss å komme nærmere ham, og vi kan invitere andre til å bli med oss for å støtte dem i deres tempelbesøk også.
Når hver av oss arbeider for å fremme åndelig styrke og rettferdighet i vår menighet eller gren med ydmyk, konsekvent innsats, vil hele forsamlingen bli velsignet og inspirert til større åndelighet og hengivenhet.
Omsorg for de fattige og de trengende
Kong Benjamin underviste mange sannheter som kan hjelpe oss å bygge opp Sion. Han lærte oss å ta vare på de fattige og trengende og sa: “Dere vil også selv komme dem til hjelp som trenger deres hjelp, dere vil gi av deres midler til den som trenger det” (Mosiah 4:16).
Hver enkelt av oss kan ta del i å bry oss om og dele med andre. Vi kan spørre: Hva kan jeg gjøre for å lindre nød i min menighet eller gren? Hvordan kan jeg bruke mine ressurser til å hjelpe de fattige og trengende?
Slik Generell håndbok forklarer det: “Ledere kan ofte hjelpe enkeltpersoner og familier med å finne løsninger på sine behov ved å benytte seg av kunnskapen, ferdighetene og tjenesten som tilbys av menighetens og stavens medlemmer.”
Her er noen inspirerende eksempler jeg har sett:
-
En søster arbeidet med medlemmer av menigheten som strevde med økonomien, og lærte dem hvordan de skulle sette opp et budsjett og holde seg til det.
-
En bror tilbød kortsiktig arbeid i sitt firma for å hjelpe medlemmer mens de så etter langsiktig arbeid.
-
En søster satte i all hemmelighet poser med mat på verandaene til familier i menigheten som strevde.
-
En bror lærte andre å reparere biler slik at de kunne lære en ny ferdighet.
-
Menighetens medlemmer tilbød tjenester – som å klippe hår, beregne skatt, sitte barnevakt, utarbeide CV-er – som biskopen kunne benytte seg av for å hjelpe de trengende. Fordi medlemmene var villige til å tjene, trengte ikke familier å måtte bruke sårt tiltrengte penger på disse tjenestene.
-
En omsorgsbror organiserte rydding i hagen for en familie med langvarig sykdom.
-
En omsorgssøster organiserte rydding i huset for en overveldet mor.
-
En annen søster samlet inn bidrag til rengjøringsartikler til de enslige mødrene i menigheten.
-
Da min mann hadde vært arbeidsledig i mange måneder, kom en ung mor fra menigheten vår på døren og tilbød oss litt penger for å hjelpe oss. Jeg ble målløs! Jeg kommer aldri til å glemme hennes generøsitet.
Vi kan samarbeide for å fremme selvhjulpenhet og uavhengighet. Når hver enkelt av oss gjør en innsats for å ta vare på og dele med de trengende, vil vi løfte våre menigheters og greners timelige og åndelige velbefinnende.
Et Sion-folk i Mormons bok
Folket som er beskrevet i 4 Nephi, illustrerer noen av forholdene som ville gjøre seg gjeldende når et helt folk prøver å opprette Sion. Deres eksempel er en nyttig modell som vi kan følge. Etter Herrens besøk til nephittene:
-
“Alt folket… ble omvendt til Herren” (vers 2).
-
“De hadde alle ting felles, derfor var det ingen rik eller fattig” (vers 3).
-
“Det [var ikke] noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter” (vers 15).
-
“Heller ikke var det [noen] slags -itter, men de var alle ett, Kristi barn og arvinger til Guds rike.” (vers 17).
-
“Og hvor velsignet var de ikke.”vers 18
Kort sagt har Herren bedt alle medlemmer om å bidra til å bygge opp Sion (se Lære og pakter 6:6), og de som har mottatt sin tempelbegavelse, har inngått pakt om å gjøre det. Vi kan alle samarbeide slik at våre medlemmer i menigheten og grenen er av ett hjerte og ett sinn og uten noen fattige blant oss.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.