Andre forteller vår historie
Utvandrerjubiléet 2025 (Crossings 200) er et offentlig prosjekt som vi som kirke i Norge er invitert inn i. Vårt engasjement her presenterer så mange anledninger til kontaktflater på felles grunnlag. Vi er interessert i (utvandrer-)historie, de er interessert i historie. Vi er interessert i slekt og identitet, de er interessert i slekt og identitet. Ja, vi erfarer til og med at andre er mer interessert enn oss, vet mer enn oss, forteller vår historie ofte bedre enn oss og får utvidet og formidlet historien på arenaer vi ikke når. På den måten får vi utvidede felles kontaktflater. Med denne artikkelen vil vi gjøre oss alle oppmerksom på noe av de mange initiativene der ute. Prosjektleder Vidar Top ber oss vurdere hvordan vi mer kan benytte oss av dette til å lære, støtte opp og knytte kontakter.
•Tor Gervin, en anerkjent foredragsholder og ressursperson tilknyttet den nasjonale komitéen for Utvandrerjubiléet, deler historien om sine forfedre som ble medlemmer av Kirken. Han gjør hele Norge oppmerksom på de som utvandret av religiøse grunner og kaller det “Den glemte utvandrerhistorien”. Tønsberg, Stokke og Sandvika er noen av de stedene som vil erfare Gervins glødende fremstilling i 2025.
•Lars Torstveit forteller historien om en av sine forfedre, Christopher Jacobs - “Frå Hervik til Salt Lake City”. Denne var i august-nummeret av Liahona.
•Professor Frode Ulvund ved Universitetet i Bergen har gjort omfattende forskning på området misjonærene og landets myndigheter og geistlige og skrevet flere artikler om dette, også spesielt om forholdene i Bergen. Vi håper Bergen menighet og BYU Symposium bl.a. får benyttet seg av denne unike ressursen og kunnskapen.
•Emeritus professor Gunnar Nerheim ved Universitetet i Stavanger er med når Stavanger menighet inviterer “Sluppen” etterkommere og andre til samling der 3. juli ifm. avseilingen av “Restauration” 4. juli. Nerheim vil fortelle om Sluppen folket og hvor de kom fra, etc. Som Rolf Torjesen har gjort oss oppmerksom på, ble minst 6 av disse medlemmer av Kirken i Amerika. Nerheim har også skrevet om “Nordmennene i Fox River og mormonismen” (https://www.clengpeerson.no/nordmennene-i-fox-river-og-mormonismen/).
•Vidar Haanes, rektor og professor ved Menighetsfakultet vil holde innledende hovedforedrag (Keynote speaker) på BYUs symposium 18. nov 2025 – et symposium som omhandler norsk utvandring til fjellene i Rocky Mountains (https://crossings2025.byu.edu/).
•9. juni forteller Lure historielag i Tinn, Telemark om Rue-følget som reiste derfra 17. mai 1837. Tre av disse familiene ble medlemmer av Kirken i Amerika, bl.a. Erik Midtbøen Haugen var den andre misjonspresidenten i Norge og Ågot/Ellen ble den aller første nordmann og kvinne inn i Saltsjødalen.
•Forfatter Svanhild Olianna Nessa har gjort omfattende forskning om “mormonane” i Rogaland og Ryfylke på 1850-tallet som grunnlag for hennes historiske roman “Det fargerike åkledet” (https://no.jesukristikirke.org/det-fargerike-akledet). Noe av dette delte hun med oss på Kick-off i januar. Visste du f.eks. at det var over 50 døpte medlemmer av Kirken på Jelsa! Jelsa er i dag et lite strandsted på 250 innbyggere ved Jelsafjorden i Suldal kommune i Rogaland.
Med hennes tillatelse deler vi under en kronikk hun skrev i Stavanger Aftenblad.
Kronikk
-Ikkje berre kvekarar og haugianarar...
Men også mormonarar
Av forfattar Svanhild Olianna Nessa
Historia fortel at kvekarar og haugianarar måtte forlata landet på 1800-talet fordi dei ikkje fekk utøva og dyrka den trua dei ville i Norge. Ei historie som nesten ikkje er fortalt er historia om mormonarane og emigrasjon frå Norge. Rogaland har blitt kalla “Det mørke fastland” og har sendt ei rekke misjonærar i regi av ulike misjonar til andre land og kontinent. Men frå 1850 og utover vart også Norge, til og med Rogaland sett på som ei misjonsmark.
I 1851 kom den fyrste mormonar-misjonæren til Norge. Joseph Smith hadde grunnlagt denne religionen i 1830. Hovudsetet for dei var Nauvoo i staten Illinois i Amerika. Frå Nauvoo reiste misjonærar rundt i Amerika, men sidan også til andre land. I det norske setlementet i Fox River i Illinois vart Gudmund Haukås og Endre Dahl omvende til mormonismen. Begge to er kjende for å ha kome til Amerika med Restaurasjonen i 1825. Gudmund Haukås etablerte og var leiar for den fyrste norske mormon-kyrkjelyden, ikkje i Norge, men i Amerika.
Mormonarane med Joseph Smidt i spissen fekk ei hard medfart etter kvart. Han og broren vart kasta i fengsel og drepne, og medlemmer av kyrkja vart forfylgde. Såleis la dei ut på ei lang fluktferd, kalla “The mormon trail” i 1846. Målet var Saltsjødalen i Utah. Der skulle dei byggja opp “Det nye Sion”. Mange mormonarar reiste dit etterkvart, bl. anna Endre Dahl, kokken om bord på Restaurasjonen. Han hadde då
ny kone.
Mormonarane haldt fram med å senda ut folk på misjonsferder, no også til andre land. I oktober 1856 kom Knut Peterson (Kanute Peterson i Amerika) til Stavanger. Han kom frå Lehi i Utah, var gift og hadde barn med Sara-Ann, niesa til Cleng Peerson. Han reiste frå kone, barn og farm. Sjølv var han utvandra som liten gut i trettiåra, saman med mor og far sin frå Eidfjord i Hardanger. No vart han kalla til å vera misjonær i Norge i åtte år. I Stavanger fann han straks ein annan mormonar, nemleg hattemakar Johanessen. Han var blitt døypt til den rette lære i Danmark. Norske mormonarar søkte Staten om å bli eit godkjent trus-samfunn etter dissenterloven, men fekk avslag. Såleis var det ulovleg å forkynna og døypa folk.
Alt i november same haust vart dei to fyrste døypte. Det var Lars Johnson og kona Eli frå Hjelmeland. I ei anna kjelde finn eg Lars som Lars Johnson Nessa. Flokken i Stavanger vaks på tross av at det var ulovleg. I ein dom som Christoffer Winge m. fl. fekk i 1867, står det at Winge vart dømd for ulovleg religionsøvelse. Tidlegare nemde Lars, fekk dom fordi han hadde “holde hus hvori mormonerne hadde samling”.
Min tippoldefar Nils Reiarson Nessa, som eg har skrive ein historisk roman om, vart døypt i november 1858 i Årdal. Eg har fått tilsendt mikrofilmar av medlemslister frå FamilySearch i Salt Lake City som viser at ca. 20 personar i Hjelmeland kommune vart døypte og velsigna som mormonarar. Og nokre ritual føregjekk i Årdal, men helst i “Stavanger-fjære”, der dei var flest. Mest overraskande er det at eg kan telja opp ca. 50 medlemmer tilhøyrande Jelsa i Suldal. Ei tid på 1860-talet var det organisert ei eiga grein av mormonismen på Jelsa, og dei hadde hyppige besøk av misjonærar. Dåp vart utført m.a. på Jekteberget og i Jelsafjorden. Elles var dei fleste mormonarane i Rogaland medlemmer i Stavanger grein.
Det var ikkje enkelt å vera mormonar i Norge. Misjonær Winge fortel i biografien sin om mange fengselsopphald på vatn og brød. Ei julaftan sat han i same cella som stortjuven Gjest Bårdsen hadde vore i, og maten var ei krus vatn og ein brødskalk. Han skriv også at då han vart arrestert, “stakk Lars til Årdal”. Fleire misjonærar vart helselause av fengselsopphaldet, svolt og frost. Knut Petersen fekk såleis reisa attende til Utah etter tre år på grunn av dårleg helse. Lensmann, prest og politi var etter mormonarane og dei fleste vanlege folk snudde ryggen til dei. Det er historier om korleis lækjarar nekta å koma ved sjukdom og hjelpekoner avslo å koma ved fødslar. Likevel vaks kyrkjelyden. Han var den største i Norge utanom
statskyrkja i mange år. Eg har sett talet 4000 før det vart så umogleg å leva her, og halvdelen
emigrerte til Amerika i løpet av 1870-åra. No er det 4600 norske medlemmer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, som dei heiter. Til samanlikning var kvekerane nesten berre i Rogaland. Folketeljinga i 1865 viser at det var 473 som oppgav at dei var kvekarar, og i 1875 403 som sa det same. To kvekarar, Lars Geilane og kona, var med på Restaurasjonen i 1825.
Det er få igjen i landet no. Med denne kunnskapen undrar eg på kvifor ikkje mormonarane oftare blir nemde i høve til utvandring og især når det gjeld forteljinga om religionsforfylging. For orden skuld så er eg ikkje mormonar, men eg er svært interessert i historia deira.
Kjelder: Mikrofilmar, medlemslister mormonarar 1850-1900 v/ Stein Arthur Andersen
Biografi Kanute Petersen
Biografi Christoffer Winge
Under nordlysets himmel, Hilmar Freidel
Ulike nettstadar