Hvis Gud hadde en kirke på jorden

Av Nicolas Watbled, Salies de Béarn i Frankrike

Jeg sa til misjonærene at de ikke skulle kaste bort tiden, at jeg hadde min egen tro. Men så lærte jeg at deres læresetninger samsvarte med min tro om familien, en kjærlig Fader i himmelen og Frelserens kirke.

Da jeg var ung, tok foreldrene mine meg med til forskjellige kirker. Senere, som tenåring, begynte jeg å vende meg til Gud og begynte å lese Bibelen. Det føltes godt.

Da jeg tenkte på Gud og hensikten med livet, innså jeg at det var viktig å ha en familie. Min tro var at kirkeledere skulle undervise ved eksempel, men i den kirken jeg hadde gått i, var ikke prestene gift. Det ga ingen mening for meg. Jeg mente det var godt å være gift og stifte familie.

Jeg var 16 år gammel den gangen. Jeg hadde en kjæreste som jeg var veldig glad i, men hun forlot meg. Det var vanskelig for meg. Jeg led mye i nesten et år. På grunn av denne opplevelsen ønsket jeg å forstå hvor jeg kommer fra, hvorfor jeg var på jorden, hva hensikten med livet er og hva som skjer etter døden. Jeg ønsket å finne svaret på disse spørsmålene på egenhånd. Men etter å ha tenkt på dem lenge, vendte jeg meg til Gud igjen og sa til meg selv: “Livets skaper kjenner livet bedre enn jeg kjenner det. Jeg burde finne svar hos ham.”

Da jeg leste i Bibelen, lærte jeg at Jesus kalte tolv apostler. “Hvis Gud hadde en kirke i dag,” tenkte jeg, “burde den ha apostler.” Jeg ble mer og mer tiltrukket av religion, og jeg ønsket å bli døpt.

Da jeg snakket om Gud med min far, sa han at Gud er rettferdig. Han sa at, enten blir du døpt for å bli frelst eller så er du fordømt til helvete for alltid. Jeg ville ikke tro at en kjærlig Fader i himmelen ville finne glede i å sende sine barn til helvete for evig bare fordi de ikke hadde blitt døpt. Hva med dem som ikke fikk anledning til å bli døpt?

I Frankrike er det få troende. Jeg hadde venner som var hyggelige, men som ikke var døpt. Jeg konkluderte med at det ikke var riktig å tro at alle disse ville havne i helvete.

Jeg bestemte meg derfor for å utforme mine egne trosoppfatninger. Jeg trodde på en Gud hvis kjærlighet er fullkommen, og som ville gjøre alt i sin makt for å frelse sine barn. Hvis hans barn ikke ønsker å motta hans herlighet, ville det være opp til dem. Men han ville gi dem en sjanse.

En omvei til omvendelse

En dag følte to heltidsmisjonærer som arbeidet i tettstedet jeg bor i, seg tilskyndet til å ta en omvei for å komme seg hjem. På hjemveien møtte de min mor. Hun stoppet dem og satte opp en avtale for meg til å møte dem. Jeg var ikke glad for dette. Jeg ønsket ikke å snakke med dem. Jeg trodde de ville si: “Du må lytte til oss. Du må tro på det vi skal fortelle deg.”

Da misjonærene kom til møtet vårt, sa jeg til dem: “Ikke kast bort tiden. Jeg har mine egne trosoppfatninger. Det dere gjør er bra, men jeg tror at familien er svært viktig. Jeg mener at ledere i Kirken bør være gift. Jeg mener at en kirke skulle ha tolv apostler. Jeg tror at Gud vil frelse så mange av sine barn som han kan. Og jeg tror ikke på røyking og drikking.”

Jeg ble overrasket over å høre at deres læresetninger stemte overens med min tro. De ga meg en Mormons bok og ba meg å be angående den. Jeg følte Ånden da jeg leste boken, og jeg følte Ånden sammen med misjonærene. Men jeg tenkte: “Kanskje jeg bare skaper disse positive følelsene.”

Jeg ba og fikk svar i en drøm. I drømmen åpnet jeg Bibelen. Inne i Bibelen var det registerlapper med de forskjellige bøkene i Bibelen. På den siste lappen sto det: “Mormon”. Dette budskapet hjalp meg å forstå at Bibelen og Mormons bok inneholder det samme evangeliet (se Esekiel 37:15–19).

Mitt vitnesbyrd ble ytterligere styrket gjennom andre erfaringer med å lese og studere Mormons bok. Da misjonærene inviterte meg til å bli døpt, takket jeg med glede ja til det. Jeg ble døpt nøyaktig ett år etter at kjæresten min forlot meg. Dåpen markerte en stor forandring i livet mitt. Jeg mistet noen venner da jeg ble medlem av Kirken, men jeg fant nye i grenen jeg gikk i.

Bror Watbled med familien sin — “Evangeliet ga meg mye lys og lykke,” sier Nicolas. “Gud velsigner meg. Jeg møtte en god kvinne, og vi har tre gode døtre.”

Evangeliet ga meg mye lys og lykke. Jeg ble fylt av Ånden og med glede. Jeg tenkte: “Alt det jeg tidligere har lidd, har bragt meg hit.”

Gud velsignet meg. Jeg møtte en god kvinne, og vi har tre gode døtre. To av dem har vært på misjon og hjulpet andre å forstå det jeg lærte å forstå for mange år siden: “Familien står sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid”, “de døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus” (Lære og pakter 138:58), og Herren kaller apostler og profeter i vår tid til å lede sin kirke (se Efeserne 2:20).