“Covid avsporet nesten Tabernacle Choir-drømmen hennes”, Liahona, sept. 2025.
Covid avsporet nesten Tabernacle Choir-drømmen hennes
Isolasjonen ved karantene ga oss en dyptgripende lærdom: Kristus-lignende kjærlighet til de ensomme.
Høsten 2024, ikke lenge etter at Laura Echarri Hermoso ble kalt som områdeveileder for organisasjoner i området Europa sentralt, reiste hun mer enn 800 mil fra sitt hjem i Pamplona i Spania for å synge som gjestemedlem av The Tabernacle Choir at Temple Square.
Hun hadde vært i Salt Lake City i Utah i bare tre dager, da hun testet positivt for covid-19 og satte seg selv i karantene. Hennes mulighet til å synge i koret på den kommende generalkonferansen syntes å være utenfor rekkevidde.
I ensomheten og isolasjonen på hotellrommet knelte hun ned og ba. Hun håpet på helbredelse. Hun lengtet etter å kunne synge. Hun bevarte sin tro.
Et år tidligere
I en vanskelig tid med tap da fertilitetsbehandlinger viste seg å være mislykket og hennes mor led av Alzheimers, klarte ikke søster Echarri å mønstre samme sanglyst som hun en gang hadde. Det var vanskelig, for musikk hadde alltid vært en viktig del av hennes liv. “Det er et behov jeg alltid har hatt helt siden jeg var jente,” sa hun.
Søster Echarri (t.v.) sammen med sin mor María.
Mens hun ba, kom tanken om at hun måtte synge sammen med flere mennesker. En uke senere ble hun kontaktet av en autoritet i Kirken som intervjuet henne. “Han snakket om et musikkprosjekt som Kirken skulle sette i gang, og at de var på utkikk etter sangere,” sa søster Echarri.
Han sa ikke det konkrete formålet, men etter et intervju nummer to fortalte autoriteten at Kirken ønsket gjestesangere til The Tabernacle Choir’s Global Participant Program til å synge på generalkonferansen.
“Og jeg begynte å gråte fordi jeg ikke visste hva som skulle skje, men jeg følte at Herren var der og at Herren var oppmerksom på meg, og det var noe jeg aldri noen gang hadde forventet,” sier hun.
Veien til generalkonferansen
Intervjuet var bare foreløpig og ble etterfulgt av et nytt intervju sammen med andre. Søster Echarri måtte også gjøre opptak av seg selv mens hun sang og sende inn flere innspillinger. Så hadde hun et siste, virtuelt intervju med musikalsk nestleder i Tabernacle Choir, Ryan Murphy. “Jeg var kjempenervøs,” sa hun.
Til slutt ble hun, sammen med 13 andre fra hele verden, valgt til å synge på generalkonferansen, og i september 2024 gikk hun ombord på et fly til USA. Etter ankomst fikk hun påvist covid-19, og det var da karantenen begynte.
Ensom isolasjon langt hjemmefra ga henne en dyptgripende lærdom: Frelseren ville trøste henne i hennes mest ensomme stunder (se Johannes 14:26–27). “Jeg trodde ikke jeg kom til å klare det,” sa hun. “Jeg var ganske motløs, men jeg hadde tro. Samtidig følte jeg meg ikke bra. Nå er et av mine hovedmål å se etter dem som kan føle seg alene og prøve å gi dem lindring.”
Etter åtte dager i isolasjon, var helsen og stemmen hennes bra igjen, og hun øvde med koret. Hun lot sin stemme forenes med flere hundre andre på forhøyningen i Konferansesenteret, og sang på generalkonferansen i oktober 2024.
“Gud lever. Han er oppmerksom på oss, på hver og en av oss,” sier hun. “Musikk er helbredende, den har helbredende kraft, og vi må fylle livet med musikk. Det er svært viktig. Jeg føler at det er noe Herren prøver å fortelle meg: Fyll livet ditt med musikk.”