Liahona
Den beste dagen i historien overgår alle våre verste dager
April 2026 Liahona


Fra UV – ukentlig

Den beste dagen i historien overgår alle våre verste dager

Jesu Kristi oppstandelse er ikke bare et øyeblikk i historien – det er en daglig kilde til håp.

lys som kommer inn i den tomme graven i Gravhagen

Har du noen gang hatt et skikkelig livsendrende øyeblikk – av den typen som synes å ødelegge alt? Det har jeg, og det var ingenting jeg kunne gjøre for å stoppe det.

I ett øyeblikk satt søsknene mine og jeg i sofaen i stuen og ventet stille. I det neste føltes det som om hele verden raste sammen.

Min fars lettvinte forklaring på beslutningen om å søke om skilsmisse var i strid med alt jeg trodde jeg visste. Jeg trodde vi var en lykkelig familie. Jeg trodde daglig skriftstudium og familiebønn skulle holde familien samlet.

Fra da av var det mye som forandret seg. De lykkelige barndomsminnene begynte å surne. Begge foreldrene mine giftet seg på nytt. Søsknene mine begynte å velge side.

Jeg lurte på hva som hadde skjedd med meg.

Dagen vi forplikter oss til å følge Kristus

Det føltes så urettferdig – hvorfor fikk en annens avgjørelse ødelegge livet mitt?

Eller gjorde den det? En stund føltes skilsmissen til foreldrene mine som den viktigste dagen i mitt liv. Men en tale av eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum fikk meg til å revurdere dette:

Han sa: “Den viktigste dagen i menneskehetens historie var den dagen da Jesus Kristus, Guds levende Sønn, seiret over død og synd for alle Guds barn.”

Så la han til at den viktigste dagen i livet vårt er den dagen vi forplikter oss til å følge Jesus Kristus – en dag han håpet ville gjenta seg “om og om igjen gjennom hele vårt liv”.

Så ja, selv om skilsmissen forandret livet mitt, endret Jesu Kristi forsoning kursen i menneskehetens historie. Og det er ikke alt. Jeg har lært at på grunn av påskens hendelser, kan Kristus endre kursen i livet mitt – hver eneste dag.

Gjenopprettet håp

Da jeg prøvde å finne ut av livet etter skilsmissen, lærte jeg at Jesus Kristus virkelig er den fremste kilden til fred og håp.

Apostelen Paulus kalte Kristus “yppersteprest for de goder som skulle komme” (Hebreerne 9:11). Yppersteprestene før ham ofret dyr som bilde på hans fremtidige offer. Jesus Kristus ga så sitt eget liv som et altomfattende sonoffer. Slik forløste han oss fra synd og død for evig tid og viste oss håpet om oppstandelse og evig liv. På grunn av dette offeret kan vi være sikre på at vi har gode ting i vente i både dette og neste liv.

Vissheten om at fremtiden kom til å bli lysere enn mine nåværende omstendigheter, ga meg håpet jeg trengte for å holde det gående. For meg er påsken en feiring av dette håpet.

Den dagen Kristus ble korsfestet, syntes håpet å forsvinne. Eldste Joseph B. Wirthlin (1917–2008) i De tolv apostlers quorum sa: “Jeg tror at av alle dager siden begynnelsen av denne verdens historie, var denne fredagen den dystreste.”

Han fortsatte:

“Vi vil alle oppleve våre egne fredager – dager da selve universet synes å være knust og splinter av vår verden er strødd omkring oss i småbiter …

Men jeg vitner for dere i Den Enes navn som beseiret døden – søndagen vil komme.”

Den første påskedagen kom og kastet mørket fra de foregående dager bak seg. Kristi oppstandelse fornyet håpet disiplene hans til alle tider bærer på. Vi kan også bære med oss dette håpet inn i hverdagen.

Helbredelse av det som var ødelagt

Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum har sagt: “[Jesus Kristus] lever – ikke bare da, men nå, ikke bare for noen, men for alle. Han kom og kommer for å helbrede de sønderknuste hjerter, befri dem som er fanget, gi de blinde synet tilbake og sette de undertrykte fri. Det er hver enkelt av oss. Hans forløsende løfter gjelder, uansett fortid, nåtid eller bekymringer for fremtiden.”

Kristi helbredende kraft er virkelig. I mange år snakket jeg ikke med faren min. Jeg prøvde å glemme det han hadde gjort. Jeg tryglet om Kristi nåde for å hjelpe meg med å gi slipp på sinnet jeg bar på. Ånden hjalp meg å forstå hva jeg skulle gjøre, og til slutt klarte jeg å tilgi ham. Mens vi fortsatt prøvde å komme oss etter det som hadde skjedd, ble forholdet vårt innpodet med nytt liv.

Påsken minner oss om at gjennom Jesus Kristus overvinner håp fortvilelse, liv overvinner døden og lyset overvinner mørket. Det er min egen avgjørelse om å følge ham som former livet mitt – ikke avgjørelser tatt av andre.

Før eller siden må vi alle gjennom livsendrende øyeblikk. Det fine med evangeliet er å vite at det ikke er de dagene som betyr mest. Den viktigste dagen har allerede skjedd, og vi kan leve i den hver eneste dag.

Noter

  1. Profeter og apostler har rådet familier til å holde familiebønn og skriftstudium, med løfter om store åndelige velsignelser. Likevel har hvert familiemedlem fortsatt handlefrihet. Eldste Dieter F. Uchtdorf sa: “Tro er mektig, og fører ofte til mirakler. Men uansett hvor stor tro vi har, … kan den ikke krenke en annen persons handlefrihet.” (Eldste Dieter F. Uchtdorf, “Fjerde etasje, siste dør”, Liahona nov. 2016, 16)

  2. Dieter F. Uchtdorf, “Se det menneske!”, Liahona mai 2018, 110.

  3. Joseph B. Wirthlin, “Søndagen vil komme”, Liahona nov. 2006, 30.

  4. Gerrit W. Gong: “Hosianna og halleluja – den levende Jesus Kristus – gjenopprettelsens og påskens midtpunkt”, Liahona mai 2020, 53.