Jeg tror
Da min perfekte plan falt i grus, hjalp Kristus meg å gjenoppbygge
Jeg trodde jeg var knust og umulig å reparere, men Kristus var der for å sette meg sammen igjen.
Jeg har vært medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hele mitt liv, men jeg visste egentlig ikke hvem Kristus var før for noen år siden.
Gjennom store deler av min ungdom i Kirken trodde jeg at jeg måtte være fullkommen. Jeg fokuserte på det å etterleve evangeliet med handlinger, men jeg la ikke hjertet mitt i det.
Så da jeg kom hjem fra misjon før tiden, skammet jeg meg. Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å legge press på meg selv for å få livet mitt til å se plettfritt ut.
Men etter hvert som livet fortsatte, begynte min perfekte plan å falle i grus, helt til det eneste som var igjen, var meg og min Frelser.
Og jeg oppdaget at han var den eneste tingen jeg hadde trengt hele tiden.
Trukket vekk fra sannheten
En del av det perfekte livet jeg hadde forestilt meg, var et perfekt tempelekteskap. Da jeg møtte min fremtidige ektemann, var vi begge aktive i Kirken, så vi antok at alt ville ordne seg. Vi giftet oss raskt, uten å ha mange avgjørende samtaler.
Etter bryllupet viste han seg å være en helt annen person enn jeg hadde trodd. Han gikk fortsatt i kirken, men var følelsesmessig krenkende og uærlig hjemme.
Omtrent på denne tiden kom jeg over anti-kirke-materiell og ble oppslukt av tvil og bitterhet med hensyn til evangeliet.
Jeg lovet at jeg aldri ville gå i kirken, lese Mormons bok, dra til tempelet eller snakke med en prestedømsleder igjen. Jeg hadde gjort alle disse tingene hele livet, og se hvordan det gikk!
Jeg vet nå at ting skjedde så raskt fordi mitt vitnesbyrd hvilte på mine forventninger til livet, ikke på Jesus Kristus.
Å innse at jeg måtte forandre meg.
Det var to vanskelige hendelser i livet mitt som fikk meg til å innse at jeg trengte å forandre meg.
Først døde en kjær kusine. I begravelsen hennes følte jeg Ånden fortelle meg at det var på tide å dra tilbake til kirken. Det ville jeg ikke! Men jeg hadde en sterk følelse av at kusinen min også fortalte meg at jeg måtte vende tilbake til min tro.
For det annet, mens den følelsesmessige mishandlingen fortsatte, skilte min mann og jeg lag. Jeg følte meg beskyttet av engler gjennom hele skilsmissen. Jeg var sjokkert over at jeg var vitne til mirakler da jeg opplevde de verste tingene som noen gang hadde hendt meg.
For første gang på lang tid ba jeg og spurte min himmelske Fader hva han ønsket at jeg skulle gjøre, og tryglet ham om å redde meg fra mitt sønderknuste hjerte og dårlige valg.
Og det var da jeg endelig innså at jeg trengte å lære Jesus Kristus å kjenne.
Å velge Kristus
Det var ikke lett å komme tilbake til kirken. I begynnelsen følte jeg at jeg ikke hørte hjemme der.
Jeg følte det slik søster Kristin M. Yee, annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, beskrev da hun prøvde å male et bilde av Frelseren. Da hun trodde malingen var tørr, påførte hun en lakk på overflaten. Men malingen var fortsatt våt, og mye av arbeidet hennes ble smurt ut og tørket bort.
Jeg følte den samme fortvilelsen og håpløsheten i min situasjon som hun følte angående maleriet sitt – som om jeg ikke kunne repareres.
Men søster Yees mor fortalte henne: “Du vil ikke få tilbake det du hadde, men gjør ditt aller beste med det du har.”
Det er det Jesus Kristus gjør med hver enkelt av oss. Han kan møte oss der vi er og hjelpe oss å bli noe vakkert.
Med veiledning fra biskopen begynte jeg for første gang virkelig å studere og lære om Jesus Kristus. Jeg følte at Frelseren underviste meg hele veien.
Jeg lærte at alle er ødelagte på en eller annen måte. Men Jesus Kristus kan helbrede oss alle – også meg og min tidligere ektemann.
Å lære om min Frelsers tilgivelse og kjærlighet fikk meg til å ønske det for meg selv, og da jeg ble helbredet, begynte jeg også å ønske det for min tidligere ektemann. Med tiden tilga jeg ham.
Han løfter det ødelagte
Da jeg kom tilbake til tempelet, ble jeg forbløffet over kjærligheten jeg følte. Jeg hadde en helt annen opplevelse da jeg dro til tempelet for meg selv og for å fokusere på min Forløser, istedenfor bare for syns skyld.
Hvis denne erfaringen har lært meg noe, er det at Jesus Kristus lever. Han løfter de ødelagte. Han og vår himmelske Fader lytter til våre desperate rop om natten når ingen andre er klar over smerten vi ikke kan unnslippe. Han venter alltid på at vi skal vende tilbake til ham.
Søster Yee sa også: “Jesu Kristi forløsende kraft er en av de største lovede velsignelsene ved våre pakter.”
Uansett hva du måtte gå gjennom, må du stole på meg når jeg sier at det å bli forløst ikke bare er en vakker eventyravslutning. Det er virkelig. Du kan bli forløst. Du kan gjenopprette din tro.
Det er dette som skjer når du fullt ut, virkelig og villig slipper Kristus inn i ditt liv.
Det er det han har gjort for meg.