Et brev til dem som strever med å tilgi

Kjære venn

Å føle seg såret eller fornærmet synes å være en universell opplevelse. Folk rundt oss sier eller gjør ofte ting som får oss til å føle oss sinte, oversett, fornærmet, fornedret eller lite verdsatt.

For mange år siden ble jeg såret av noen i kirken. Jeg var sint og opprørt, og jeg ønsket at personen skulle be om unnskyldning, men det gjorde vedkommende aldri. Jeg prøvde å glemme det som hadde skjedd, og tenkte at smerten og sinnet jeg følte, ville forsvinne.

Men jeg bar disse følelsene av sinne med meg i flere år. Den bitterheten jeg følte overfor denne personen, nektet å gi seg.

En dag snakket jeg med en venn om denne situasjonen. En tanke slo meg:

Tilgi.

Ånden tilskyndet meg til å tilgi denne personen jeg bar på så mye sinne for. Jeg ble forbløffet.

Hvordan skulle jeg tilgi vedkommende? Det var jeg som hadde blitt såret, så jeg fortjente å bli bedt om tilgivelse, ikke sant?

Jeg strevde med denne tilskyndelsen i lang tid. Jeg grunnet imidlertid på min Frelsers eksempel og hans læresetninger om tilgivelse:

“For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere.

Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt” (Matteus 6:14–15).

Selv på korset tryglet Frelseren sin Fader om å tilgi soldatene som korsfestet ham (se Lukas 23:34).

Jeg husket også president Russell M. Nelsons oppfordring til å “utøv[e] den ydmykhet, det mot og den styrke som kreves både for å tilgi og søke tilgivelse …

Hvis tilgivelse i dag virker umulig, be om kraft gjennom Jesu Kristi forsonende blod for å hjelpe deg.”

Med alt dette i tankene, ba jeg mye. Jeg ba til min himmelske Fader og sa: “Hvis det er din vilje at jeg tilgir vedkommende, åpne dørene og hjelp meg å få det til, fordi jeg ikke har styrke til å gjøre det selv.”

I kirken dagen etter sto jeg ansikt til ansikt med personen som hadde såret meg. Veiledet av Ånden følte jeg at jeg skulle be vedkommende om tilgivelse. Jeg ba om unnskyldning for at jeg noen ganger ikke hadde vært en god venn, og spurte om vedkommende kunne tilgi meg. Det gjorde vedkommende, og ba til gjengjeld meg om tilgivelse for det vedkommende hadde gjort. Jeg tilga.

Jeg forlot opplevelsen lettet. Sårede følelser forsvant ikke på en gang, men jeg følte meg bedre. Jeg var fri for smerten og sorgen som hadde plaget meg så lenge. Jeg kunne gå videre med fred.

Noen ganger kan det virke umulig å tilgi. Men å holde på sinne gjør bare mer vondt. Vår himmelske Fader vil ikke at vi skal fortsette å lide den smerte, sorg og det sinne som Jesus betalte så inderlig for at vi skulle bli fri fra. Fordi han elsker oss, ønsker han at vi skal føle glede.

Min venn, vær så snill å være villig til å gi avkall på byrdene du holder fast på. Gi dem til Frelseren, og slipp hans kjærlighet inn i ditt liv. Ikke velg å fortsette å ha det vondt. Velg ham istedenfor.

Søster Kristin M. Yee, annenrådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, vitnet: “Herren krever at vi tilgir for vårt eget beste. Men han ber oss ikke om å gjøre dette uten hans hjelp, hans kjærlighet og hans forståelse. Gjennom våre pakter med Herren kan vi alle motta den styrkende kraft, veiledning og den hjelp vi trenger til både å tilgi og bli tilgitt.”

Min kjære venn, du er så elsket. Din vei til tilgivelse vil sannsynligvis ikke se ut som min gjorde. Men fordi vi alle er Guds barn og er så elsket, vil han ta vare på hver enkelt av oss i henhold til våre individuelle behov. Han vil vise oss veien til helbredelse, selv om det tar tid.

Jeg håper at du søker den tilgivelse din sjel så sårt trenger. Jeg håper at mine ord har vært nyttige for deg, men enda viktigere er det at jeg håper Ånden har vitnet for deg om sannheten at Frelseren kan gi oss fred, lindring og helhet.

Kjærlig hilsen

din venn