Å anvende Lære og pakter i ditt liv
Hva gjør jeg hvis jeg “står fast” i et spørsmål om evangeliet?
Ved å velge å ha tålmodighet med det vi ennå ikke forstår, lar vi Ånden forandre vårt hjerte.
Uansett hvor smart du er, vil du uunngåelig støte på ting du bare ikke forstår.
Et vanskelig matteproblem. En komplisert litterær tekst. Grunnen til at bilen lager en merkelig lyd. Listen fortsetter.
Noen ganger, med litt arbeid, kan du finne ut av det. Men noen ganger føles det som om jo mer du graver og pirker i spørsmålet, desto mindre forstår du. Det er da du føler at du virkelig står fast.
Har dette hendt med deg med evangeliet? Det kan være en doktrine du strever med, eller en policy som ikke gir mening for deg, eller til og med en realitet i ditt eget liv som ikke synes å passe med det du vet om Gud og hans plan. Noen ganger virker en idé for vanskelig å bearbeide eller akseptere. Som en bit som er for stor å svelge.
Det var nettopp dette noen av Kirkens medlemmer opplevde da de mottok åpenbaringen som er gitt i Lære og pakter 76 om herlighetsgradene. De fleste av dem hadde vokst opp med en svart-hvit oppfatning av himmel og helvete. For dem virket ikke tanken på at nesten alle skal gjenoppstå til et herlighetsrike rettferdig. Den samsvarte ikke med deres oppfatning av Guds natur. Selv Brigham Young strevde med åpenbaringen fordi “den var stikk i strid med [hans] tidligere utdannelse” og “kom i kontakt med [hans] egne følelser”.
Veiskillet i et spørsmål
Når vi “står fast” i et spørsmål om evangeliet, kommer vi til et veiskille i vår tro.
For noen av disse tidlige hellige var åpenbaringen bristepunktet. I likhet med Frelserens disipler, som ikke orket å høre “harde ord”, og som “trakk … seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham” (Johannes 6:60, 66).
Men andre som i utgangspunktet vaklet, tok imot denne nye kunnskapen med glede. Hva utgjorde forskjellen? Hvorfor knuste denne åpenbaringen noen menneskers tro, men styrket andres?
Alt handler om hvordan disse menneskene valgte å reagere da deres åndelige forståelse ble utfordret. Da han først hørte om åpenbaringen, sa Brigham Young: “Vent litt. Jeg avviste det ikke, men jeg kunne ikke forstå det.” Ved å be, studere og velge å ha tålmodighet med det han ennå ikke forsto, lot han Ånden forandre sitt hjerte og vitne om sannheten.
I Mormons bok sammenligner Alma Guds ord med et frø. Når vi mottar dette frøet i vårt hjerte, kan vi velge enten å “kaste det ut ved [vår] vantro” eller vente litt, slik som Brigham Young, og se “[om] det er et ekte frø eller et godt frø” (Alma 32:28). Alma lover at hvis vi utøver vår tro og venter, vil frøet vokse i oss og “utvide [vår] sjel“, “opplyse [vår] forstand“ og vi vil “fryde [oss]“ over det.
Dette var det mange trofaste hellige som valgte å søke Herrens veiledning opplevde. Brigham Young beskrev hvordan han, etter å ha grunnet og bedt mye, til slutt “visste det og forsto det fullt ut”. I et fullkomment eksempel på Moronis undervisning i Ether 12:6, fikk han et vitnesbyrd etter at hans tro var prøvd.
“Be, så skal dere få”
Frelseren har lovet: “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere” (Matteus 7:7). Dette er ikke bare et klokt forslag; Det er en befaling fra Herren, og med det følger et sikkert løfte om at han vil svare.
Denne og lignende befalinger gjentas gjennom Skriftene. Herren innbyr oss stadig til å bringe våre vanskeligste spørsmål til ham. Han ber oss ikke blindt godta det vi ikke kan forstå. Når vi gjør det med tålmodighet og tro og fortsetter å tjene Herren, lover han å “åpenbare alle mysterier, … ja, selv evighetens undere” (Lære og pakter 76:7–8).
Personlig har jeg store spørsmål som jeg fortsatt ikke har svar på, selv etter år med bønn og oppriktig søking. Men jeg tror ikke det betyr at Gud ignorerer at jeg banker på. Jeg kan se hans lys gjennom sprekken i døren. Jeg kan føle ham med meg, dele byrden når den er for tung å bære alene.
Når jeg fortsetter å be, lete og banke på, kan jeg føle det lille frøet svulme i mitt hjerte. Spørsmålene mine strekker meg, noen ganger smertefullt, men det gir meg mer rom til å vokse – i forståelse, i visdom, i tro, i nærhet til min Fader i himmelen. Jeg har ikke alle svarene, men jeg føler ikke at jeg står fast. Jeg føler håp av “[Herrens] behagelige vilje”, og jeg stoler på at når jeg er klar til det, vil han gi meg “anledning til selv å se og vite” (Lære og pakter 76:7, 117).