Peter: Staket ut veien for vår tids profeter

Som øyenvitne til Jesu Kristi oppstandelse, forsøkte Peter å inngi håp til andre da han vitnet om Frelserens sonoffer og seier over døden. Han sa at Gud Faderen har “gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse” (1 Peter 1:3).

På samme måte vitnet president Russell M. Nelson (1924–2025) i vår tid om det håp som kommer fra Jesus Kristus, og om behovet for å dele dette budskapet med andre: “Hvert av Guds barn fortjener muligheten til å høre og ta imot Jesu Kristi helbredende, forløsende budskap. Intet annet budskap er mer avgjørende for vår lykke – nå og for alltid. Intet annet budskap er mer fylt med håp.

Når det gjelder å dele budskapet om Jesus Kristus med andre, kan du overveie Peters syn om en duk som er knyttet sammen i de fire hjørnene, fylt med dyr, krypende ting og fugler. I dette synet ble Peter befalt å drepe og ete dyrene. Men å ete dem var en avskyelighet ifølge Moseloven (se 3 Mosebok 11). Peter sa at han ikke ville spise dyrene, og kalte dem “vanhellig” og “urent” (Apostlenes gjerninger 10:14). Men Herren irettesatte ham: “Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent” (Apostlenes gjerninger 10:15).

Mens Peter grunnet på betydningen av synet, kom tre menn til stedet der han var. De var sendt av Kornelius, en hengiven hedning, som hadde blitt bedt av en engel om å tilkalle Peter (se Apostlenes gjerninger 10:3–7). Likeledes ba Ånden Peter gå med mennene og ikke tvile på noe (se Apostlenes gjerninger 10:19–20).

Men ved å gå inn i huset til en hedning, besmittet Peter seg selv i henhold til jødisk lov (se Apostlenes gjerninger 10:28). Men dette var i lydighet mot hans syn og mot Ånden. Det viste at Moseloven ble oppfylt ved Kristus, og at forløsning var tilgjengelig for alle, ikke bare for israelittene.

“Ved denne erfaringen og åpenbaringen til Peter, endret Herren Kirkens praksis og åpenbarte en mer fullstendig doktrinær forståelse til sine disipler,” underviste president D. Todd Christofferson, annenrådgiver i Det første presidentskap. “Og dermed ble forkynnelsen av evangeliet utvidet til å omfatte hele menneskeheten.”

På lignende måte har profeter i de siste dager innstiftet inspirerte og åpenbarende endringer for å bringe evangeliet til hele verden (se Matteus 24:14; Lære og pakter 112:28). Dette innbefatter at president Thomas S. Monson (1927–2018) fremskyndet arbeidet i 2012 ved å senke alderen for misjonærers tjeneste. Og i 2023 bekjentgjorde president Nelson en ny og forbedret versjon av Forkynn mitt evangelium for bedre å veilede misjonærarbeidet.

Andre inspirerte fremskritt omfatter at fra og med 2019 fikk misjonærer lov til å kommunisere med sine familier på sin ukentlige forberedelsesdag, og i 2020 autoriserte president Nelson alle misjonærer i Kirken til å ha tilgang til en smarttelefon, noe som bidro til å utvide digital proselyttering da covid-19-pandemien spredte seg over hele verden.

Peters handlinger for å oppfylle sitt åpenbaringssyn gikk ikke uten motstand. Da Kirkens brødre som fulgte omskjærelsens lov, hørte at Peter hadde gått inn i Kornelius’ hus, kranglet de med ham. Men Peter fortalte dem om synet, og at Den hellige ånd falt på hedningene, slik den hadde falt på jødene som hadde tatt imot Kristus. (Se Apostlenes gjerninger 11:2–16.)

“Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?” sa han (Apostlenes gjerninger 11:17).

Slik som Peter bevarte sin integritet overfor Gud, gjorde profeten Joseph Smith det samme da han møtte ytre motstand etter å ha fortalt andre om Det første syn. “Jeg hadde sett et syn, det visste jeg, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det, heller ikke våget jeg å gjøre det, i det minste visste jeg at ved å gjøre det, ville jeg krenke Gud og komme under fordømmelse” (Joseph Smith – Historie 1:25).

Sammen med apostlene Jakob og Johannes gjenga Peter i denne evangelieutdeling Det melkisedekske prestedømme gjennom profeten Joseph Smith (se Lære og pakter 27:12; 128:20). Det samme prestedømme etter Guds Sønns orden overdras i dag til verdige mannlige medlemmer, som hver sporer sin prestedømslinje direkte til Peter og til slutt Jesus Kristus.

Dessuten påvirket Peters ord åpenbaring om åndeverdenen i de siste dager. Mens president Joseph F. Smith (1838–1918) i 1918 studerte 1 Peter, kapittel 3 og 4, mottok han et syn. Han undret seg over Peters nedskrevne ord om hvordan “Guds Sønn forkynte for åndene som var i varetekt” (Lære og pakter 138:28). Og hans øyne ble åpnet og hans forstand ble opplyst (se Lære og pakter 138:29).

Det ble guddommelig åpenbart til president Smith at Kristus, i løpet av de tre dagene hans legeme lå i graven, besøkte åndeverdenen. Der organiserte Frelseren sin kirke blant de rettferdige døde. Og de fortsetter å proselyttere til andre i åndeverdenen. Dermed blir evangeliet forkynt for de døde (se Lære og pakter 138:30), noe som gir dem muligheten til å ta imot frelse og opphøyelse som tilbys gjennom Kristus. Dette tilrettelegges i dag av medlemmer som mottar ordinanser stedfortredende for de døde i templer i de siste dager.

Peter opplyste oss om hvorfor dette store arbeidet er gjort tilgjengelig for alle: “Gud [gjør ikke] forskjell på folk” (Apostlenes gjerninger 10:34). Han forklarte også hvorfor evangeliet må forkynnes for de døde: “for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden.” (1. Peter 4:6).

Profeter i de siste dager underviser også om de dødes forløsning og vår oppgave i dette verk i de siste dager. “Prestedømsnøkler gir oss myndigheten til å gi alle velsignelser som ble lovet Abraham, til enhver paktslojal mann og kvinne,” sa president Nelson. “Tempelarbeid gjør disse utsøkte velsignelsene tilgjengelige for alle Guds barn, uavhengig av hvor eller når de levde eller nå lever.”

I likhet med Peter fortsetter profeter i Kristi gjenopprettede kirke å innføre endringer som anvist av Herren. Dette innbefatter at president Nelson utvidet retningslinjene slik at unge kvinner og unge menn kan tjene som vitner ved tempeldåp, og for å la både kvinner og menn tjene som vitner under beseglinger i tempelbeseglingsordinanser.

Det innbefatter president Nelson som i 2018 på nytt understreker Herrens navn på sin kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det innbefatter hans bekjentgjørelse om å avvikle Unge menns presidentskaper på menighetsplan fra og med 2020, slik at biskoper – et embede i Det aronske prestedømme – kan samarbeide tettere med unge menn som innehar og virker i embeder i Det aronske prestedømme.

I tillegg har profetisk innsats fremskyndet arbeidet med å bygge flere templer, slik at Guds folk kan samles på begge sider av sløret. Hundrevis av templer over hele verden er i drift, under oppføring eller planlagt.

I alle evangelieutdelinger, fra Peter til Joseph Smith til president Dallin H. Oaks, har Guds profeter handlet i tro for å bygge opp hans rike, vitne om at Jesus er Kristus og samle alle Guds barn på begge sider av sløret. Slik Peter gjorde i oldtiden, fortsetter profeter og apostler i dag å følge Jesus Kristus og lede hans kirke ved åpenbaring.