Pontius Pilatus: “Hva er sannhet?”

Av Alison Wood

Kirkens tidsskrifter

En viktig del av å følge Kristus i dag, er å spørre “Hva er sannhet?” og prøve å finne den.

Pontius Pilatus var en mann som stilte mange spørsmål.

Om Frelseren, spurte Pilatus:

“Er du jødenes konge?” (Matteus 27:11).

“Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?” (Johannes 19:10).

Pilatus spurte folket følgende under høytiden:

“Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias?” (Matteus 27:17).

“Hva ondt har han da gjort?” (Matteus 27:23).

“Skal jeg korsfeste deres konge?” (Johannes 19:15).

I hans relativt korte opptreden i Det nye testamente, er mange av Pilatus’ nedskrevne ord spørsmål. Han er en mann som strever med å forstå: Hvorfor ønsker jødene å korsfeste denne mannen, om hvem han kunne si: “Jeg finner ingen skyld hos ham”? (Johannes 18:38). Hvorfor vil de heller frigjøre Barabbas, en tyv og en morder? Og hvorfor vil ikke denne anklagede mannen, Jesus Kristus, trekke tilbake sine ord eller til og med tale til sitt eget forsvar?

Med andre ord, som Pilatus spør Frelseren om: “Hva er sannhet?” (Johannes 18:38).

Pilatus’ avgjørelse

Til slutt avgjør Pilatus at sannhet ikke betyr så mye som den offentlige mening. Når han innser at han ikke kan snakke fornuft til folket, slutter han å stille spørsmål. “Han toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for” (Matteus 27:24).

Pilatus synes ikke å være enig i mobbens oppfatning av Frelseren. I et siste forsøk på å vise Jerusalems innbyggere at han ikke finner noen skyld hos Jesus, fører Pilatus ham frem enda en gang. “Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sa til dem: Se det mennesket!” (Johannes 19:5).

Pilatus skriver tittelen “Jesus fra Nasaret, jødenes konge,” som skal plasseres på Kristi kors, og nekter å forandre den (Johannes 19:19-22). Når Josef fra Arimatea ber om Jesu legeme, lar Pilatus ham få det (se Markus 15:43–45).

Vi kan ikke kjenne Pilatus’ eksakte motiver, men han synes å tro at Jesus ikke er en kriminell. Han vet at Kristus ble overgitt til ham på grunn av misunnelse (se Matteus 27:18). Vi vet heller ikke nøyaktig hva han mente om Guds Sønn, men Pilatus synes å vite at det er noe annerledes ved ham.

Og likevel overleverer han fortsatt Frelseren til å bli korsfestet.

Hvordan vil vi reagere?

Vi kan lære mye av Pilatus sine kvaler. En viktig del av å følge Kristus i dag, er å spørre “Hva er sannhet?” og prøve å finne den. En daglig del av vårt disippelskap er å prøve å høre hans Ånd fremfor verdens høye røster, dem vi møter både personlig og på Internett.

Pilatus søker sannheten, men han ser ikke at den er rett foran ham – Jesus Kristus, “veien og sannheten og livet” (Johannes 14:6; uthevelse tilføyd). Han kan ikke “se det mennesket” som han egentlig er.

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum vitnet: “Den viktigste dagen i ditt og mitt liv er den dagen vi lærer å ‘se det menneske’, når vi ser ham for den han virkelig er, når vi tar del med hele vårt hjerte og sinn av hans forsonings kraft, når vi med fornyet entusiasme og styrke forplikter oss til å følge ham.”

I Pontius Pilatus’ historie finner vi to innbydelser til vårt eget disippelskap: Å søke sannheten om Jesu Kristi guddommelighet, og når vi har funnet vårt svar, aldri å oppgi den sannheten.

Når vi kjenner Jesus Kristus – når vi virkelig ser ham – skal vi “kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre [oss]” (Johannes 8:32).